Sv: "Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn
Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.
Jeg tror vi skal få litt perspektiv her, altså. Aldri har barn hatt et bedre noensinne, noe sted, enn i Norge/Skandinavia på 2000-tallet.
... Godt hjulpet av et av verdens tryggeste land ...
Jeg husker en fortelle om sin ferd rundt om i verden. Han kunne vandre blant fattige mennesker dagen lang uten å høre tegn til barnegråt. Han omgav seg med mennesker som så vidt hadde penger nok til mat, men som likevel ikke hadde en eneste dyster tanke i hodet. Psykisk sykdom omtales som den "rike" manns svøpe - og hvorfor er det slik, mon tro. Vi som har alt tilrettelagt, vi som lever i verdens tryggeste og rikeste land. Vi har penger i massevis, klær på kroppen, mat i kjøleskapet og kunnskap nok til å opprettholde god helse.
Jeg tror som ElinM at alt handler om tid. Vi lever travelt, bor travelt og handler travelt. Det sier seg selv at når mor og far jobber til fire eller halv fem (evt enda lenger) så er det ikke mange timer igjen å bruke på barna. Jeg tror ikke en slik situasjon er det optimale for noen, hverken små eller store, men jeg skjønner hvorfor det er slik. Med denne travle livsstilen følger ansvar, forpliktelser og ikke minst kostnader. Det koster å ha hus, et par biler, nok til sydentur og hytte på fjellet. Barn koster, de skal ha joggesko til fotballtreningen, sandaler til sommeren, varme sko til vinteren, støvler til regntunge dager osv, alt koster og det resulterer i at foreldrene bruker mer tid til inntjening.
Jeg tror barna ønsker færre sko og heller mer tid med foreldrene. Denne selvrealiseringen er bare et uttrykk for å fortsette i samme kjør som før man fikk barn. Hinter man frempå om hva barna trenger kastes likestillingen på banen, for det er da vitterlig ikke bare kvinnen som skal ofre noe. Så snakker man om lønn, hvem som tjener mest og pensjonspoeng. Lurer på når barnas beste skal komme på banen.
|