"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[bina]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men jeg tror ikke du kan peke en enkeltstående ting som feks at barn er i barnehage fra de er året som gjør dette - da er det mange flere ting som spiller sammen.

Nei, det er jeg helt enig i. Jeg tror ikke AT alle problemer i samfunnet skyldes barnehage. Men endringen i samfunnsstruktur har omfattet mange ting, deriblant økt yrkesaktivitet blant kvinner, barnehager, og bedre økonomi for folk flest.

I tidligere tider hadde man ammer -som jo er et godt eksempel, egentlig. For ja, alle hadde forståelse for at en nybakt mor som var alvorlig syk, eller rett og slett manglet melk ikke kunne amme. Og døde mor i barselseng så kunne hun jo i hvert fall ikke amme. I "nøden" valgte man et alternativ som egentlig var svært godt - nemlig ammen. (Personlig tror jeg det egentlig var et bedre alternativ enn brødbiter dyppet i ku- eller geitemelk tynnet med vann).

Men i overklassen, adelen, der var det en del som betraktet amming som noe stygt. Fysj å fy, adelskvinner drev da ikke med sånt! Så de hadde også ammer. For å slippe å amme selv. Og i overklassen valgte man også ha barnepiker, og mange barn av overklassen kjente knapt nok foreldrene sine.

De fleste ting kan "aksepteres" dersom det finnes en god grunn for det (for eksempel en amme når mor døde). Men å bruke en amme bare fordi man føler seg for fin til å amme - det er ikke like stuerent.

Det samme gjelder det å tilbringe tid fra barna sine, tror jeg. De fleste aksepterer at man må jobbe for å forsørge familien, og dermed tilbringe tid uten barna sine. De fleste aksepterer også at kvinner jobber, delvis for forsørger-delen, og delvis for at de skal kunne stå på egne bein om mannen forlater dem, og delvis også fordi det er givende å ha en jobb, for de aller fleste. Men jeg tror det går en grense ett sted, for hva folk syns er akseptabelt.

Hvis man jobber veldig mye - ikke fordi man må - men for å "realisere seg selv" - så vil mange stusse over prioriteringene, hvis man også har barn. Hvorfor få barn når man ikke er interessert i å tilbringe tid med dem? "Tid" er jo ikke her nødvendigvis synonomt med "all sin tid". Men tid. Også hvis man prioriterer trening, lag og foreninger og venner slik at tiden med barna minsker - så er det også en "unødvendig" ting, noe som burde kunne nedprioriteres.

Men igjen - de fleste har forståelse for at man som par ønsker å ha en barnefri helg, eller at en mor vil ut og treffe venninner. Men ikke flere ganger i uka.