"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[bina]

Hva er det å lide nød?

Jeg ser at det mye godt koker ned til dette. "Barna lider ingen nød". Hva legger vi i begrepet - og er dette den rettesnoren vi ønsker i forhold til omsorg for barn?

Nød er et sterkt uttrykk. Da tenker jeg på barn som sulter, ikke blir tatt hånd om, ikke får legehjelp - kort sagt får jeg en u-lands-følelse. Det finnes barn i Norge også som lider nød - på grunn av grov omsorgssvikt, mishandling, misbruk og kanskje fattigdom.

Men ut over det - for alle "oss andre". Hvis barna våre har dekket sine primærbehov, har mat, klær, tak over hodet og får gå på skole - er det da ett fett hvordan man løser omsorgen for dem? Kunne vi like godt sendt dem på kostskole fra 4-års alder? De lider jo ingen nød der heller.

Jeg er av den oppfatning at vi som foreldre skal dekke mer enn bare barnas primære behov. Vi skal i tillegg gi dem en masse diffuse ting, som trygghet, nærhet, omsorg, kjærlighet. Vi skal lære dem enda mer diffuse ting som selvstendighet, empati og sosiale spilleregler.

Jeg syns ikke det er nok å si at omsorgen er bra nok hvis vi er sikre på at barna ikke kan saksøke oss når de blir voksne.

Foreldre og barn må finne et samspill som passer i forhold til de individene de er. Det er ikke gitt at det som passer for en familie passer for alle andre familier. Fordi vi er forskjellige, rett og slett.

Vi som er her inne har ulike erfaringer fra egen barndom, og det påvirker også hvordan vi lever våre liv i dag. De fleste av oss har også en tendens til å finne forsvar for de valgene vi gjøre, selv om valgene noen ganger ikke var reelle valg, det bare "ble sånn". Men så i ettertid, da er vi verdensmestere, og det VI har gjort, DET er riktig og bra.

Men en ting er sikkert og visst. Samfunnet har endret seg. Hva som skyldes hva, og hva som henger sammen, og hva som bare tilfeldigvis har skjedd samtidig - det er ikke alltid like godt å si. De fleste av oss har nok vokst opp på 70- eller 80-tallet, og en del har også sett slutten av 60-tallet.

Ting er ikke som de var før. Barn i dag opplever stress allerede i 4-5 års alderen - og lider under det. Mange barn i dag slanker seg fra 6-7 års alderen, og lider under det. En stor andel av barn i dag er overvektige, og lider under det. Mobbing og vold blant barn blir grovere og mer utbredt, og brer seg nedover i aldersklassene. Mobbing i barnehagen vokser.

Hvordan kan vi vite at disse tingene ikke har NOEN som helst sammenheng med at de fleste barn i dag går i barnehage fra de er under ett år gamle? Hvordan kan vi vite at det ikke har sammenheng med foreldrenes behov for selvrealisering, karriere og trening? Hvordan kan vi vite det?

Jeg mener at både mobbing, overvekt, stress og slanking er noe barn lider under. Det er ikke sikkert de lider noen materiell nød, de har sunn og næringsrik matpakke og nok klær - men kanskje er det ikke tilstrekkelig.

Jeg sier ikke AT problemene skyldes samfunnsendringene, med stadig travlere og mer karrieresøkende foreldre. Jeg bare spør om vi virkelig kan være sikre på at det IKKE henger sammen. Kan vi virkelig slå oss på brystet og hevde at så lenge barna "ikke lider noen nød" - så er alt i sin skjønneste orden?