Er det virkelig så sjokkerende at noen ikke drikker alkohol?

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Kasia, jeg tror den koblingen kom herfra.

Vet du, det skjønte jeg, men jeg kan ikke se at Mim setter likhetstegn mellom å innta alkohol og å ha evnen til å kose seg. Hun skriver at hun vil ha en mann som koser seg med det samme som henne. Mulig det er jeg som oppfatter henne feil da.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Turban Smukk, her.

Litt OT: Dere som drikker sjelden/aldri, serverer dere vin til gjester i middager/selskap/fest?

Nja. Nei. Eller, jeg har julaften annenhvert år og da serverer jeg alkoholfritt øl. Min mor er tørrlagt alkoholiker og blir litt uvel om det er mye alkohol under middagene, så vi prøver å respektere henne, noe som ikke er vanskelig siden verken vi eller noen av gjestene drikker noe særlig. Jeg tror min tante liker et glass rødvin i ny og ne, men det er ikke noe hun MÅ ha, og alle er storfornøyde med en iskald Clausthaler eller hva nå den der alkoholfrie heter.
Når svigers spiser middag her har de stående tilbud om å ta med seg ei vinflaske om de vil (det er grunner til at jeg ikke kjøper det inn selv, vil ikke utbrodere det her) men som regel kjøper jeg inn noen øl. Det er vel kanskje to-tre ganger i året.

Jeg liker å ha venninner på middagsbesøk, vi har jo feks. grøsserklubben (med Interference, Shamu, Krystallklart og Fibi og hun kuleste dama jeg aldri husker nicket på her inne), og da blir det aldri kjøpt inn noe alkohol selv om jeg (og Inter?) er de(n) eneste som ikke liker å drikke. Men de som vil kan selvsagt ta med seg en flaske vin eller lignende, bare man ikke blir full. Der går grensen. Det har bare blitt til at vi har alkoholfrie middager, og det er jeg glad for, i grunnen.

Forresten, vi er helt spinngalne, ler og storkoser oss på disse kveldene og når vi ellers er sammen - helt uten alkohol! Neste gang er det parmesankylling (og brus/iste/vann) hos meg og jeg gleder meg ihjel!

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg liker å ha venninner på middagsbesøk, vi har jo feks. grøsserklubben (med Interference, Shamu, Krystallklart og Fibi og hun kuleste dama jeg aldri husker nicket på her inne), og da blir det aldri kjøpt inn noe alkohol selv om jeg (og Inter?) er de(n) eneste som ikke liker å drikke. Men de som vil kan selvsagt ta med seg en flaske vin eller lignende, bare man ikke blir full. Der går grensen.

Kaster du ut venner hvis de blir fulle?

Opprinnelig lagt inn av Iset

Forresten, vi er helt spinngalne, ler og storkoser oss på disse kveldene og når vi ellers er sammen - helt uten alkohol!

Nå fikk jeg litt gladkristenvibber her, Iset.


Jeg tror aldri jeg er spinngalen, egentlig.

Opprinnelig lagt inn av Postgirobygget

tenk om jeg var like god
som Jan Åge Fjørtoft
jeg kunne danset på et bord på en pub i England og sagt at Gud er min rus
og deltatt i avholdskampanjer, ikke drukket alkohol og sagt jeg har det like gøy med brus

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Kaster du ut venner hvis de blir fulle?


Nå fikk jeg litt gladkristenvibber her, Iset.


Jeg tror aldri jeg er spinngalen, egentlig.

Gladkristen. Jeg snakker jo ikke om å hoppe i sofaen ala Tom Cruise, bare det å ha det hysterisk morsomt, noe vi har.
Og jeg kaster selvsagt ikke ut fulle venner, men jeg har heldigvis sluppet å forholde meg til det, for jeg har ikke venner som sitter og drikker seg fulle når de vet at jeg ikke vil ha fyll i mitt hus på en grøsserkveld. Da skal vi spise god mat og se grøssere og bli redde.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Vet du, det skjønte jeg, men jeg kan ikke se at Mim setter likhetstegn mellom å innta alkohol og å ha evnen til å kose seg. Hun skriver at hun vil ha en mann som koser seg med det samme som henne. Mulig det er jeg som oppfatter henne feil da.

Da er vi to. Jeg oppfatter det bare som om hun ramser opp flere ting som er viktige for hennes forhold mh nytelse ikke at hun sier at man må drikke for å være i stand til å nyte.

Sånn er det for meg i alle fall - det er flere ting jeg ser på som viktige i et forhold, og det å kunne spise god mat og nyte er glass vin er bare en av dem. Akkurat som sex er det. Og verken sex, mat eller vin er kriterie når jeg velger venner. Men som sagt, jeg kunne neppe hatt et forhold til en mann som syntes McDonalds var toppen av lykke, eller som var avholdsmann, eller som mente at misjonærstillingen en gang i uka går under "aktivt sexliv".

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg liker blåmuggost, jeg synes det er helt fantastisk. Allikevel skjønner jeg at ikke alle synes det er himmelrike med en god blåmugg og valnøtter i akasiehonning.

Dette er noe av det mer sjokkerende jeg har lest. Alle burde jo like det! Hvis de ikke liker det med en gang er det bare å spise det noen ganger så liker de det nok!

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Det er like sært å ikke like vin som å ikke like jul.

Jeg er vel ikke sær fordi at jeg ikke liker jul vel!

Opprinnelig lagt inn av Haugtussa, her.

Om det er sjokkerande veit eg ikkje, men eg hadde nok reagert ja. Eg kjenne ingen rundt meg som ikkje er glad i vin eller øl. Og eg hadde syns det var litt stusselig å for eksempel ha en kjæreste som ikkje likte vin. "Å ta et glass vin"-aktivitet sammen er livskvalitet for meg.

Forelske meg i en avholdsmann? Nei.

Jeg skjønner at det er for deg personlig, og jeg beklager, men sånne ting sjokkerer meg. At det å drikke alkohol blir så viktig.

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jada, det samme er feks. røyk. Men ikke alle liker det og det er vel alle klar over? Jeg skjønner ikke at et vertsskap kan få panikk av at noen plutselig ikke liker kaffe eller te? Sånt må man jo tenke på når man inviterer gjester? Alle liker faktisk ikke kaffe og te.
Faktisk er det litt motsatt problem her i gjengen, for kun EN av oss drikker kaffe (i hvert fall på jevnlig basis) og de fleste av oss kommer ikke engang på å servere det når vi besøker hverandre. Det er rett og slett ingen som tenker over det, for vi drikker ikke kaffe noen av oss. Jeg har kaffeposer og instant kaffe i skuffen som jeg drar frem ved behov, og det er faktisk uhyre sjelden.

Jeg er bare glad for at jeg var advart første gangen jeg skulle ha deg hjemme hos meg, jeg blir helt perpleks når jeg får folk på besøk som ikke drikker kaffe eller te. Jeg har alltid kakaoposer og i hus da, så helt tapt bak en vannkoker er jeg ikke, men ikke like kaffe er skikkelig snålt for meg.

Opprinnelig lagt inn av Turban Smukk, her.

Litt OT: Dere som drikker sjelden/aldri, serverer dere vin til gjester i middager/selskap/fest?

Nei, hvorfor skulle jeg det?
Jeg tenker på om jeg skal tilby en aquavit eller cognac til/etter maten på julaften, og så vurderer jeg om jeg skal tillate medbrakt øl, foreløpig heller jeg mot nei. Men det kan endres. Men nei, jeg serverer ikke alkohol til noen her hjemme.

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg liker å ha venninner på middagsbesøk, vi har jo feks. grøsserklubben (med Interference, Shamu, Krystallklart og Fibi og hun kuleste dama jeg aldri husker nicket på her inne), og da blir det aldri kjøpt inn noe alkohol selv om jeg (og Inter?) er de(n) eneste som ikke liker å drikke. Men de som vil kan selvsagt ta med seg en flaske vin eller lignende, bare man ikke blir full. Der går grensen. Det har bare blitt til at vi har alkoholfrie middager, og det er jeg glad for, i grunnen.

Forresten, vi er helt spinngalne, ler og storkoser oss på disse kveldene og når vi ellers er sammen - helt uten alkohol! Neste gang er det parmesankylling (og brus/iste/vann) hos meg og jeg gleder meg ihjel!

Jeg hadde igrunn blitt ganske skuffet om noen hadde kommet dragende med ei flaske vin på de kveldene kjenner jeg nå som jeg kjenner etter.
Og for all del, jeg kan godt drikke selv, jeg bare drikker veldig sjelden, uten barn i nærheten og sammen med folk jeg stoler på. Jeg har forsåvidt ingen problemer med at folk drikker rundt meg, så lenge jeg har muligheten til å komme meg vekk.
Og ja, jeg foretrekker å være edru i de fleste situasjoner, jeg føler meg tryggere da. Men en gang i blant, hvis ting ligger til rette for det kan jeg ta meg en fest eller nyte god vin sammen med god mat.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Jeg er bare glad for at jeg var advart første gangen jeg skulle ha deg hjemme hos meg, jeg blir helt perpleks når jeg får folk på besøk som ikke drikker kaffe eller te. Jeg har alltid kakaoposer og i hus da, så helt tapt bak en vannkoker er jeg ikke, men ikke like kaffe er skikkelig snålt for meg.

Jeg skjønner det bare ikke. Det at det er så snålt å ikke like en matvare eller en drikke. Jeg har venner som ikke liker brus, jeg har venner som ikke liker blåmuggost og jeg har venner som ikke liker rømme. Jeg blir verken sjokkert eller satt ut av det, folk liker jo forskjellige ting?
Nå er jeg "heldigvis" ikke den eneste som ikke drikker kaffe, jeg og krystallklart er i hvert fall i godt selskap der, hehe. Og jeg liker i det minste kaffe med sjokolade, og kaffe i glasurer og sånt. Jeg er glad i mokka-smaker, det liker jeg godt. Men jeg drikker ikke ren, vanlig kaffe, det er jo pføy! Eple- og kanelte kan jeg forresten drikke, det er relativt godt.

[Magica]

Det er på en måte litt tåpelig å komme inn i diskusjonen på side 17, men jeg kan jo si min mening likevel. Jeg syns ikke det er sjokkerende at man ikke drikker alkohol. Men siden jeg personlig er veldig glad i vin og kaffe, det er jo himmelsk, syns jeg at det er litt "merkelig" at man ikke liker det. Sjokkerende, nei. Det er jo veldig lite tolerant hvis man skal breke over det andre gjør som ikke er likt sine egne smaker.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Jeg er vel ikke sær fordi at jeg ikke liker jul vel!

Nei. My point exactly.

[Milfrid]

Iset - den sjokoladekaken... Du glemte to stykker hos meg. De ble ikke så gamle, gitt.

Og inter - i alle fall for meg handler ikke det med å ikke velge en avholdsmann om rusen i alkoholen men mer om en del ting jeg liker med vin ut over at det smaker godt - som vinsmaking, sammensetting av mat & vin - og sist men ikke minst: drømmen om en vingård i Italia. Jeg ville ikke valgt en fyr som drakk kun øl og sprit heller. for meg er vin kultur, ikke bare alkohol.

Og så noterer jeg meg at om jeg skulle bli invitert på grøsserkveld en gang, så tar jeg med meg en flaske Bris.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Jeg skjønner at det er for deg personlig, og jeg beklager, men sånne ting sjokkerer meg. At det å drikke alkohol blir så viktig.

.
.

For å gjenta meg sjøl; Det handle ikkje om RUSEN men om opplevelsen av vinen. Som Mildrid seier; Det å dele smaken av en god vin som legge seg perfekt sammen med mat, skravlinga rundt kor vinen kjem frå, historiene når vi har kjøpt ulike vinar rundt om i verda, avtalen om et glass Chablis på verandaen en ettermiddag. Og ellers alt det Mim og Mildrid har sagt i denne tråden.

"Tussa, (han seie jo sjølsagt ikkje det, men dokke tar poenget ) kjenne du kor perfekt denne vinen legge seg over og under blåmuggosten?" Slik er vi. Og eg ser på det som en Fin Ting.

[Dixie Diner]

Milfrid: jeg og mannen min drømmer også om en vingård i Italia, helt uten å like vin.

[Acsa]

Opprinnelig lagt inn av Turban Smukk, her.

Litt OT: Dere som drikker sjelden/aldri, serverer dere vin til gjester i middager/selskap/fest?

Ja. Ulvefar drikker vin og han drikker whisky (og klarer ufattelig nok å kose seg med dette selv om kona hans ikke drikker!), og jeg serverer både øl, vin, hetvin og brennevin til gjester også. Men jeg er veldig restriktiv med alkohol når ungene deltar i den aktuelle sosiale sammenhengen.

Jeg er selv oppvokst i et hjem hvor den ene forelderen var avholds, og den andre koste seg med vin til maten og konjakk til kaffen. Det har aldri egentlig ramlet meg inn at det er uaktuelt for så mange å ha en livspartner som har et annet forhold til alkohol enn en selv - og særlig den veien. Har man f.eks valgt å være avholds pga dårlige erfaringer med alkoholmisbruk hos folk som står en nær, så skjønner jeg jo at man har problemer med å leve sammen med noen som drikker seg grundig beruset. Men at det er så vanskelig å se for seg at man skal leve sammen med noen som ikke drikker alkohol, det synes jeg er skikkelig sært.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Haugtussa, her.

For å gjenta meg sjøl; Det handle ikkje om RUSEN men om opplevelsen av vinen. Som Mildrid seier; Det å dele smaken av en god vin som legge seg perfekt sammen med mat, skravlinga rundt kor vinen kjem frå, historiene når vi har kjøpt ulike vinar rundt om i verda, avtalen om et glass Chablis på verandaen en ettermiddag. Og ellers alt det Mim og Mildrid har sagt i denne tråden.

"Tussa, (han seie jo sjølsagt ikkje det, men dokke tar poenget ) kjenne du kor perfekt denne vinen legge seg over og under blåmuggosten?" Slik er vi. Og eg ser på det som en Fin Ting.

Det er klart det er en Fin Ting. Men når du sier du overhodet ikke kunne forelsket deg i en avholdsmann sier du at den tingen er viktigere enn alle andre Fine Ting du og den imaginære mannen kunne hatt sammen. Det er da det blir rart for meg. At den ene tingen blir så viktig. Hvis alt annet klaffer, mener jeg.
Har man ikke noe til felles blir man gjerne ikke forelsket, det sier seg jo selv.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg skjønner det bare ikke. Det at det er så snålt å ikke like en matvare eller en drikke. Jeg har venner som ikke liker brus, jeg har venner som ikke liker blåmuggost og jeg har venner som ikke liker rømme. Jeg blir verken sjokkert eller satt ut av det, folk liker jo forskjellige ting?
Nå er jeg "heldigvis" ikke den eneste som ikke drikker kaffe, jeg og krystallklart er i hvert fall i godt selskap der, hehe. Og jeg liker i det minste kaffe med sjokolade, og kaffe i glasurer og sånt. Jeg er glad i mokka-smaker, det liker jeg godt. Men jeg drikker ikke ren, vanlig kaffe, det er jo pføy! Eple- og kanelte kan jeg forresten drikke, det er relativt godt.

Nei altså, blåmugg og kaffe må alle like!

Neida, Men jeg er bare så vant til at alle drikker kaffe, at det er helt snodig å ha noen på besøk som sier nei. Ikke mer liksom. Tanten min drikker heller ikke kaffe, men hun drikker te da, så jeg har alltid et rikt utvalg å by henne på. Og så har jeg venner som elsker kakao, så jeg passer på å ha det og i hus. Men jeg tilbyr alltid kaffe og altså, det er visst noe jeg har fått inn med, eh.. øh, noe jeg er vant til at alltid blir gjort.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Nei. My point exactly.

Ups, leste med feil briller.

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Iset - den sjokoladekaken... Du glemte to stykker hos meg. De ble ikke så gamle, gitt.

Og inter - i alle fall for meg handler ikke det med å ikke velge en avholdsmann om rusen i alkoholen men mer om en del ting jeg liker med vin ut over at det smaker godt - som vinsmaking, sammensetting av mat & vin - og sist men ikke minst: drømmen om en vingård i Italia. Jeg ville ikke valgt en fyr som drakk kun øl og sprit heller. for meg er vin kultur, ikke bare alkohol.

Og så noterer jeg meg at om jeg skulle bli invitert på grøsserkveld en gang, så tar jeg med meg en flaske Bris.

Jeg skjønner det med vin/mat og dele opplevelser altså, og jeg drikker gjerne et glass vin til god mat, som sagt tidligere. Jeg bare klarer ikke å se hvordan det å like/ikke like noe kan være avgjørende for om man velger å være sammen med noen eller ikke, slik det ble skrevet akkurat der.
Du må gjerne drikke vin for min del altså, bare det ikke er hos meg slik at jeg kan rømme om jeg blir utrygg.
Jada jeg vet jeg har mine greier.

Opprinnelig lagt inn av Haugtussa, her.

For å gjenta meg sjøl; Det handle ikkje om RUSEN men om opplevelsen av vinen. Som Mildrid seier; Det å dele smaken av en god vin som legge seg perfekt sammen med mat, skravlinga rundt kor vinen kjem frå, historiene når vi har kjøpt ulike vinar rundt om i verda, avtalen om et glass Chablis på verandaen en ettermiddag. Og ellers alt det Mim og Mildrid har sagt i denne tråden.

"Tussa, (han seie jo sjølsagt ikkje det, men dokke tar poenget ) kjenne du kor perfekt denne vinen legge seg over og under blåmuggosten?" Slik er vi. Og eg ser på det som en Fin Ting.

Som sagt, jeg skjønner det. *peker på svaret til Milfrid*
Men for all del, jeg har et skrudd forhold til folk som drikker, og det preger hvordan jeg ser på dette. Og jeg personlig hadde aldri kunnet gi alkoholholdige greier en så stor plass i livet mitt at det skulle avgjøre om jeg ... eller jo vent litt. Jeg kan ikke være sammen med noen som drikker mye. :btdt: Så teknisk sett så mener jeg vel akkurat det samme bare med motsatt fortegn? Hm, det var litt merkelig å møte seg selv i døren på den måten der ja. :rødmer heftig:

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Haugtussa, her.

"Tussa, (han seie jo sjølsagt ikkje det, men dokke tar poenget ) kjenne du kor perfekt denne vinen legge seg over og under blåmuggosten?" Slik er vi. Og eg ser på det som en Fin Ting.

Og hvis han ikke likte blåmuggost?

[Milfrid]

Acsa - jeg tåler å være sær, men jeg synes i grunnen de er mer sært å synes det er rart at folk har ulike kriterier for valg av partner. Jeg har en haug med kriterier, det er mange områder vi skal fungere sammen på. Jeg ville holdt meg borte fra sofagriser og datanerder også. Og folk som ikke liker å reise, arbeidsnarkomane, menn som vil ha (flere) barn. Og da altså også menn som ikke liker vin. Jeg bryr meg ikke om hvorvidt de liker sprit og øl, det er ikke alkoholen i seg selv, men en rekke opplevelser knyttet til vin som jwg ikke har lyst til å være alene om, eller kutte ut fra livet mitt.

At din mann og dine foreldre ikke følte det på samme måte er helt ok for meg, kjenner jeg. Jeg har overhode ingen problemer med å forstå og akseptere at ikke alle er som meg. Og synes slettes ikke de er sære av den grunn.

[Røverdatter]

Jeg sitter her og lurer på om det er helt tabu/harry/barnslig/whatever å si at man liker å være bittelittegranne full i blant. Må man bruke vin=kultur-alibiet for å være vinelsker og samtidig bli tatt alvorlig? Jeg elsker vin og er glad i drinker og sånn, liker smaken av det. Men jeg har ikke noe større forhold til det enn god vin/vond vin liksom. Jeg snakker ikke om vin med partneren min på noe annet plan enn "skal jeg ta et glass chablis da?". Jeg bruker ikke mye tid på å finne ut hvilken rødvin som er den ultimate til lammelåret. Og jeg himler litt lett over de som bruker lunsjpausen til å legge ut om alle vinsmakingene de reiser på i Frankrike. Jeg liker alkohol, jeg liker rusen og jeg liker alkoholholdige selskaper. Er ikke det greit?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Milfrid: jeg og mannen min drømmer også om en vingård i Italia, helt uten å like vin.

Drømmer dere om å lage vin på den også? Hvis ikke så kan dere jo bo på nabogården vår, og så kan jeg kjøpe druene deres.

[Turban Smukk]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Ja. Ulvefar drikker vin og han drikker whisky (og klarer ufattelig nok å kose seg med dette selv om kona hans ikke drikker!), og jeg serverer både øl, vin, hetvin og brennevin til gjester også. Men jeg er veldig restriktiv med alkohol når ungene deltar i den aktuelle sosiale sammenhengen.

Jeg er selv oppvokst i et hjem hvor den ene forelderen var avholds, og den andre koste seg med vin til maten og konjakk til kaffen. Det har aldri egentlig ramlet meg inn at det er uaktuelt for så mange å ha en livspartner som har et annet forhold til alkohol enn en selv - og særlig den veien. Har man f.eks valgt å være avholds pga dårlige erfaringer med alkoholmisbruk hos folk som står en nær, så skjønner jeg jo at man har problemer med å leve sammen med noen som drikker seg grundig beruset. Men at det er så vanskelig å se for seg at man skal leve sammen med noen som ikke drikker alkohol, det synes jeg er skikkelig sært.

Jeg siterer hele svaret ditt, siden det var svar på mitt spørsmål. Jeg vil bare presisere at det spørsmålet var stilt med oppriktig undring og uten noen under- eller overtoner.