Snåsamannen

[Perhonen]

Mange forskjellige meninger her. Og vi opplever ting og verden forskjellig.

Jeg var hos legen for ca ti år siden, pga hetetokter og fikk diagnosen lymfekreft. Av en lege. Ferdig utdannet, og sikkert klok, og ikke minst selvsikker som sådan.
Jeg lever nå ennå, så noen har kanskje helbredet meg. Kanskje Gud? Jeg er såpass ydmyk i forhold til livet at jeg takker hver eneste dag for det livet jeg har fått og den gaven det er, for familien min, for hverdagene mine og for alt som er omkring meg og som betyr noe for meg. Så får den som føler seg truffet ta imot takken. Jeg tror. Like så som jeg tror på at enkelte, ja kanskje alle mennesker har helende egenskaper om de bare slipper dem (energien vi alle har i oss) fri. Har du noen gang healet et barn som har falt å slått seg? Tatt smerten bort med varme hender og omsorg, satt igang prosesser hos barnet, prosesser som har tatt smerten bort?

Mange ganger helbreder vi oss selv, vi mennesker har en egen evne til det. Noen ganger setter andre mennesker i gang disse prosessene som kroppen benytter seg av for å hele det som er sykt. Skulle jeg ikke tro på det? Jeg skjærer meg i fingeren og gror sammen igjen. Kroppens egne prosesser. Noen ganger setter kroppen selv i gang disse prosessene, andre ganger kan andre mennesker gjøre det. Kanskje ikke helbrede alvorlige sykdommer, men kunne "helbrede" sykdommer vår egen livsstil er skyld i? Tro eller ikke tro...tja. Det velger vi jo alle selv.