"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nei. Femtitallet er virkelig oppskrytt. Av de mange kildene jeg har gjennomgått på feltet var det lite inkludering av barn i husarbeidet eller andre daglige gjøremål. Man regner med at dette var en holdningsmessig pendelssving, ettersom det at mor var hjemme og barna kunne bruke sin tid på lek ble sett på som et overskuddsfenomen. Det var jo litt "synd" på de familiene der mor måtte jobbe ute, eller der ungene måtte gjøre mye hjemme. Barn var ute med andre barn fra etter frokost til formiddagsmat og ute igjen til middag. Husarbeid ble oppgradert til yrke og både rollen og arbeidet ble profesjonalisert. Og man har helst ikke med barn på jobben. Det at barn skulle leke og ha det gøy og ikke ha så mange plikter var en reaksjon på de harde tredveårene som foreldrene hadde vokst opp med, og også en politisk målsetting fra styresmaktene på den tiden.

Det finnes unntak, og det var stort sett på gårder, der ungene hjalp til i ferier, men også der endret ting seg, for før femtitallet hadde det vært vanlig at ungene var med i fjøset om morgenen og kvelden, men dette ble det slutt på. Barnevernet kunne faktisk gripe inn, dersom ungene hadde for mange plikter som kunne tenkes å gå ut over lekser og lek.

Det nye synet på barn som vokste frem i denne tiden, at barn og barndom var viktig i seg selv, kombinert med den nye kvinnerollen som profesjonalisert husmor, medførte mindre kontakt mellom barn og foredlrene deres, så langt jeg har sett. Husmorrollen vektla HUS, ikke MOR, om dere skjønner.

Også muntige kilder bekrefter det samme, og alle som har foreldre med hjemmeværende mødre som vokste opp på femtitallet vil sikkert kunne bekrefte, i hvertfall stort sett, at dette er riktig.

Tusen takk for utfyllende og lærerikt svar!
Da er altså mine bange anelser riktige. At svigermor (selv om hun ikke hadde barn før på 60 og 70-tallet) dessverre ikke er noe for seg selv.

Hun var hjemme "med ungene", men det var intet tilsyn.

Og jeg har jo sett det i praksis også. Når hun skal "jobbe" så må ungene vekk. Barn som snakker til henne får som regel ikke noe svar for hun er "opptatt". De blir rett og slett ignorert. Den som tydeligvis skal få oppmerksomhet og omsorg er mannen i huset. Og det kan man om man har vært flink husmor og jobbet effektivt i løpet av dagen. Når far kommer hjem så skal barna være stille og behagelige mens mor degger for far.

Jeg tror at dagens husmødre har helt andre prioriteringer. Så selv om det er feil å romantisere 50-tallet så er forhåpentligvis også husmorrollen endret til det bedre. Slik var det i alle fall da jeg var hjemmeværende med små barn. Jeg hadde et fast opplegg for aktivisering av barna. Utetid, sang, tegning/maling/perling, butikktur, rotid, måltider og husarbeid der barna var med. Svigermor steilet over prioriteringene, selvsagt.