"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Når det gjelder dette konkrete tilfellet, så vet vi faktisk ikke om hun slet med psykiske problemer. Jeg kjenner mange karrierekvinner, og ingen av dem glemmer eller lar være å gå på foreldremøter. Denne damen er overhodet ikke representativ for snittet av høyt utdannete karrierekvinner.

Så MANGE er et ord du kan la være å benytte i denne sammenhengen.

Nå er det slik at behovet for selvrealisering også er medvirkende i fht å være et helt og lykkelig menneske for oss som er utstyrt med ressurser, evner og kapasitet. Jeg ville vært ulykkelig og apatisk om jeg skulle være (mer) hjemme, og det ville ingen tjent på. jeg skjønner at ikke alle har min kapasitet og ikke minst at ikke alle har min mann , men å skulle trø alle damer inn i samme form blir jo helt meningsløst.

Problemet for mange damer er at de gjør for mye hjemme og ikke har menn som tar ansvar for hus og hjem, at de er alene om omsorg, enten de er de facto er alenemødre eller ikke. Det er vel heller den manglende reelle likestillingen som er et problem, ikke den faktiske likestillingen i form av kvinners muligheter til utdanning og karriere.

Det "virkelige" problemet er ikke at damer jobber og har utdanning, det er heller alle de som går hjemme på kontantstøtte uten norskkunnskaper, de som sliter med mer eller mindre ubehandlede problemer med rus og psykiatri.

Det er sikkert noe underrapportering i fht ressurssterke foreldres evnetuelle omsorgssvikt av barn, men HOVEDSAKLIG er det altså alenemødre med rus/psykiatri av lavere sosiale klasser uten jobb som står for det aller meste av omsorgssvikten i dette landet.

1. Dette er ikke en diskusjon som går på kjønn, men generell prioritering.
2. Jeg benytter meg av de ordene jeg mener er relevante når jeg debatterer, ikke ord jeg blir diktert til å benytte/ikke benytte.
3. Innlegget ditt oser av fordommer.
4. Hva er forskjellen på å ha barnevakt når man er på jobb eller i andre sammenheng?

Mange her er jo så skeptiske til å "sende ungen vekk", "blør i hjertet ved tanken" etc, og de som skjønner dem aller best, etter hva jeg kan lese, er såkalte karrieremennesker...
Hvorfor det, mon tro?