Året etter fødselspermisjonen

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Marian, her.

Hvordan mener du hverdagen skal være da? Skal vi sove til kl 09 hver dag, se på dåktår fill, jobbe litt når det måtte passe oss og ikke ta ansvar?

Det hørtes jo avslappende ut
Det er vel en mellomting mellom det og å fly fra a til b femti ganger om dagen i lyntempo. For eksempel.
Jeg selv kunne tenke meg å slippe å bruke nesten en time på reisevei fra dør til dør, være avhengig at akkurat det ene toget for å rekke tidsnok til jobb og barnehage innenfor arbeidstiden, hente ungene tidligere enn halv fem, være såpass avslappet og lite sliten nesten hver dag at jeg kunne nyte den lille tiden vi har etter jobb fullt ut. Jeg kunne tenke meg å ha bedre tid til puslespill, bakekaking og uteaktiviteter. Jeg kunne tenke meg 5 minutter til jobb og barnehage totalt. Jeg kunne tenke meg at det ikke ble stress å rekke lekeparti kvart på seks en dag i uken. Med mer. Men jeg jobber 80% stilling, prøver å ta hverdagen med et smil, men smilet varer ikke hele tiden og hele dagen alltid. Vi kunne kjøpt et billigere og helt oppusset rekkehus istedenfor et gammel oppussingsobjekt.
Noen valg har vi tatt, noen valg vil vi ikke ta og noen valg er vanskelige å ta. Sånn har mange det, men tidspresset er reelt.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Det hørtes jo avslappende ut
Det er vel en mellomting mellom det og å fly fra a til b femti ganger om dagen i lyntempo. For eksempel.
Jeg selv kunne tenke meg å slippe å bruke nesten en time på reisevei fra dør til dør, være avhengig at akkurat det ene toget for å rekke tidsnok til jobb og barnehage innenfor arbeidstiden, hente ungene tidligere enn halv fem, være såpass avslappet og lite sliten nesten hver dag at jeg kunne nyte den lille tiden vi har etter jobb fullt ut. Jeg kunne tenke meg å ha bedre tid til puslespill, bakekaking og uteaktiviteter. Jeg kunne tenke meg 5 minutter til jobb og barnehage totalt. Jeg kunne tenke meg at det ikke ble stress å rekke lekeparti kvart på seks en dag i uken. Med mer. Men jeg jobber 80% stilling, prøver å ta hverdagen med et smil, men smilet varer ikke hele tiden og hele dagen alltid. Vi kunne kjøpt et billigere og helt oppusset rekkehus istedenfor et gammel oppussingsobjekt.
Noen valg har vi tatt, noen valg vil vi ikke ta og noen valg er vanskelige å ta. Sånn har mange det, men tidspresset er reelt.

Ved å kjøpe et gammelt oppussingsobjekt, synes jeg dere har tatt veldig mange valg.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Ved å kjøpe et gammelt oppussingsobjekt, synes jeg dere har tatt veldig mange valg.

Ja, det har vi. Det var veldig bevisst pga økonomi og ønske om plass og hage. Mye pga våre egne ønsker for hvordan vi vil bo, og for hvordan vi ønsker at barna skal vokse opp. Det er til tider veldig tidkrevende og et ork med oppussing, men heldigvis holder vi ikke på konstant. Det siste er også et bevisst valg mht vår tid, krefter, økonomi og trivsel. Vi bor såpass nært Oslo at et rekkehus eller leilighet med nok plass hadde ikke vært så mye billigere. Noe mindre som en toroms med to barn er for vår del ikke aktuelt. Så kan vi skylde oss selv.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Marian, her.

Hvordan mener du hverdagen skal være da? Skal vi sove til kl 09 hver dag, se på dåktår fill, jobbe litt når det måtte passe oss og ikke ta ansvar?

Det er selvfølgelig det jeg mener, for sånn har jeg det hver dag. Fra spøk til revolver - det jeg mener er det apan så veldig godt sier:

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg kalte det tidsklemma før jeg gikk ned i 90% jobb for da slet jeg veldig med rush, henting og levering i en barnehage som lå helt feil til. Nå jobber jeg 90% og har en barnehage mye nærmere. Vi står fremdeles opp halv seks hver dag og det er full rulle hele dagen, men ja; det er hverdagen. Sånn har vi valgt den selv.

Hverdagen er det man har valgt og som man i hovedsak er fornøyd med, tidsklemma er den situasjonen man ønsker seg ut av, fordi man ikke får dagene til å gå opp.