Tre år og dypt fortvilet (A-magasinet. Juul)

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av habahabasjuppsjupp, her.

synes dere er litt "frekke" når dere sier mannen deres ville gått over lik for å få en annen jobb, og dere ville ikke ha falt for en slik amnn i utgangspunktet. vell jeg hadde ikke planer om å falle for en sjømann jeg heller det bare ble slik for det var min HAN! han jeg passet sammen med han som fikk hjertet mitt til å jobbe litt ekstra hardt... kjærlighet er ikke noe man bestemmer selv.
hva hvis mannen din var utdannet noe der han måtte reise? har han satt seg tilbake på skolebenken for å få seg ny utdannelse?

Det er da ikke noe nytt eller revolusjonerende at folk bytter jobb eller bransje når de planlegger å lage eller har fått barn.

Det er sant at man ikke vanligvis selv kan bestemme seg for hvem man forelsker seg i, men man kan påvirke sin egen (og hverandres) hverdag i veldig stor grad, og jeg for min del hadde ikke i utgangspunktet ønsket å lage barn med noen som syntes det var greit å reise bort i fire måneder, rett etter en fødsel, og la meg sitte igjen i utlandet med to barn alene. Enten måtte mannen ha funnet seg en annen jobb, eller så fikk det heller være med barnelagingen.

For meg er det å ha en deltagende far til mine barn det desidert viktigste kriteriet for å lage dem, og deltagende fedre klarer vanligvis å unngå slike situasjoner som den vi snakker om her. Jeg kaller meg en karrierekvinne, men like fullt prioriterer jeg barna og familien før jobben. Jeg forventer ikke noe mindre av barnas far.

Og det er forsvinnende få menn som MÅ reise bort i fire måneder like etter at han har blitt far. Kanskje de må det for å unngå å bli forbigått ved neste forfremmelse, kanskje de må det for å lande den jobben de helst vil ha og kanskje alternativet er å sette karrieren på hold noen år, men dette gjør da kvinner i ett sett, og det er ikke verre enn som så for menn heller. Det er så godt som alltid et spørsmål om prioriteringer.