Tre år og dypt fortvilet (A-magasinet. Juul)

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Tartex, her.

Noe jeg reagerer på (som regel uten å kommentere det) er når unge par med godt betalte jobber, to dyre biler og splitter nytt hus (og barnehageplass til begge ungene) sukker litt når de hører at jeg skal jobbe 70% i et halvt år etter denne barselpermisjonen. "Ja vi har ikke det valget, vi. Vi må nok jobbe fullt begge to." Jeg irriterer meg nok ørlite over at de formulerer seg slik. For det er jo ikke sant at de ikke har noe valg. Det er vel heller slik at de alt har tatt sitt valg angående forbruk og levestandard og nå også tar konsekvensene av det.

Den der har jeg hørt altfor mange ganger, og jeg synes det er like provoserende (og trist) hver gang.
Vi kunne hatt lekkert stort hus, 2 biler og reist til Syden hvert år vi også, om jeg hadde jobbet 100 %. Men vi velger annerledes pga. ungen og de fremtidige barna. At folk velger å se mindre til barna og jobbe mer er helt greit om de trives sånn, men da må de jo ikke komme og klage på at de ikke har noe valg, når sannheten er at de aller fleste faktisk HAR det. Forresten, det at en nybakt far kan reise fra sine små barn i flere måneder av gangen er for meg helt ufattelig. Min mann hadde gått over lik for å skaffe seg en annen jobb om han fikk se barna sine så lite. Heldigvis!