Tre år og dypt fortvilet (A-magasinet. Juul)

[habahabasjuppsjupp]

mannen min er borte i 4 uker av gangen. mine barn er vant til det, vi snakker med pappa i telefonen og vi snakker om pappa daglig.

andre barn takler det på helt andre måter, så er det bare, men synes dere er litt "frekke" når dere sier mannen deres ville gått over lik for å få en annen jobb, og dere ville ikke ha falt for en slik amnn i utgangspunktet. vell jeg hadde ikke planer om å falle for en sjømann jeg heller det bare ble slik for det var min HAN! han jeg passet sammen med han som fikk hjertet mitt til å jobbe litt ekstra hardt... kjærlighet er ikke noe man bestemmer selv.
hva hvis mannen din var utdannet noe der han måtte reise? har han satt seg tilbake på skolebenken for å få seg ny utdannelse?


så over til tema er morsomt å lese hva "ekspertene" mener om oppdragelse, men til slutt er det deg og ditt liv som må avgjøre om hva som passer til deg og dine.