Tre år og dypt fortvilet (A-magasinet. Juul)

[Tartex]

Opprinnelig lagt inn av m|nken, her.

Mange foreldre vil kanskje få en "oppkvikker", men hvor mange er istand til å gjøre noe med den faktiske situasjonen de er i? Jeg savner mer konktrete løsninger/råd som er rette på barnet og hva moren kan gjøre i den faktiske situasjonen de er i.

Jeg ser poenget ditt, men ser også en fare ved alltid å veilede innenfor gitte premisser. Andre valg ville gitt andre betingelser for denne familien. Det vet de kanskje, men har de tatt det helt inn over seg? Har de skjønt hvor sterkt farens stadige fravær påvirker treåringen? Hvis de tenker nøye gjennom saken og likevel ønsker å leve som de gjør og heller gjøre det beste ut av sitiuasjonen de er i, må de jo gjerne det. Det er jo deres valg tross alt. Men siden treåringen ikke har stemmerett og ikke får muligheten til å velge, synes jeg det er svært betryggende at noen (her Juul) peker på at de som foreldre har valgfrihet. Selv om det vil ha store konsekvenser å skifte jobb og flytte på seg, betyr det ikke at det ikke går an.

Noe jeg reagerer på (som regel uten å kommentere det) er når unge par med godt betalte jobber, to dyre biler og splitter nytt hus (og barnehageplass til begge ungene) sukker litt når de hører at jeg skal jobbe 70% i et halvt år etter denne barselpermisjonen. "Ja vi har ikke det valget, vi. Vi må nok jobbe fullt begge to." Jeg irriterer meg nok ørlite over at de formulerer seg slik. For det er jo ikke sant at de ikke har noe valg. Det er vel heller slik at de alt har tatt sitt valg angående forbruk og levestandard og nå også tar konsekvensene av det.

Litt på siden dette siste kanskje, men jeg tenker at man har lett for å gro fast i livssituasjonen sin og innbille seg at det er helt uoverkommelig og skummelt å endre på den. Man utelukker jo en masse muligheter sammen med ulempene og det er litt trist. Trist og kanskje også litt skummelt. Menneskets frihet til å velge er i seg selv et spennende tema synes jeg.