Hvorfor er det greit å påpeke at noen er tynn?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Så, som sagt, jeg skjønner at folk som meg synes det er verre å snakke dritt til overvektige enn til undervektige - det er antagelig ment styggere også. Men det forandrer jo ikke hvordan det oppfattes for den som er i mottakerenden. Jeg har jo ingen negative følelser rundt min undervekt, så hvis jeg får en kommentar om at nå må jeg ikke gå ned noe mer, nå begynner jeg å bli tynn, så tenker jeg . Hvis man har negative, eller for den del motstridende følelser rundt det, så er det selvsagt like sårende å høre stygge kommentarer på utseendet sitt, uavhengig av om sender er misunnelig eller nedlatende.

[Krinoline]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Altså, jeg har ikke kontroll, viljestyrke og faller ikke for fristelser.... jeg sitter da dønn lat på sofaen og spiser sjokolade og potetgull, trener aldri, drikkrr kakao til frokost på jobb nærmest daglig, og spiser usunn mat jvent over.

Jeg bare... havner likevel opp med en bmi som faktisk IKKE er i normalområdet, jeg er undervektig.

Men jada, bare anse det som #så fint og kjekt, og et luksusproblem" og "hadde glatt spist mer om folk sa jeg burde gjøre det". Bare tro at de er greit dere. Det er visst dønn umulig å få dere til å forstå hvordan det føles å få beskjed om å spise mer fordi man er for tynn likevel. Dere aner sikkert ikke hva det gjør med en, når en spiser og spiser og spiser, veier seg ukentlig og jubler over halvkiloen opp, for så å komme på kontroll og få høre av jordmor at "Du må tillate deg å legge på deg, det er MENINGEN at du skal gå opp nå, du må spise mer" Ja, for det var jo selvsagt med vilje, sant? Noen av dere kan kanskje huske den litt fortvilte tråden jeg laget her inne da, når jeg hadde beskjed om å spise så jeg la på meg (men for all del, ikke sukker, jeg har økt risiko for svangerskapsdiabets) og endte opp med å legge ekstra fett i hvert eneste måltid. Jeg spiste aldri bare skinke, jeg hadde ost på. Jeg laget fet saus til middag, jeg blandet olje i alt jeg kunne ha olje i, jeg blandet så mye h-melk i lettmelka mi som jeg klarte uten å bli kvalm, jeg gjorde virkelig alt jeg kunne, også tok jeg med meg mannen som psykisk støtte på neste kontroll, klar til å forsvare meg om hun ikke var fornøyd med den kiloen jeg hadde klart å karre meg opp den mpneden (hvorav babyens vektøkning, fostervannmengde og sånn nok utgjorde godt over halvparten)

Men neida, dette er et luksusproblem, for det er egentlig rett og slett selvsagt bare finfint at man ikke legger så lett på seg. Det er nemlig rett og slett lov til å si til sånne som meg at vi må spise mer, for vi er jo for tynne. Eller, når man ser at jeg spiser sjokolade, kake, snop og all den maten jeg klarer... ja da antyder man en anelse lite diskret om jeg kanskje.... vel, siden jeg ikke legger på meg så.... kaster jeg kanskje opp? Men det er greit det, det er lov å si slikt, for jeg har jo egentlig et luksusproblem.

Huffda, det der er jo såklart ikke noe allright. Jeg tror faktisk ikke jeg kjenner noen som er så ekstremt tynne at de burde gå opp i vekt for enhver pris (jeg ser at i ditt tilfelle dreier det seg om svangerskap, men snakker her generelt). Så lenge man spiser og får i seg de næringsstoffene man trenger, så er jo den saken grei.
Og det er såklart ikke okay å insinuere at noen kaster opp eller bruker dop fordi de er for tynne i andres øyne.

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

(Og hadde jeg vært så tynn at folk mente jeg burde spise mer, så hadde jeg glatt gjort det jeg. Men det er vel derfor jeg ikke er tynn i utgangspunktet.)

Hadde jeg vært så tykk at folk mente jeg burde spise mindre, så hadde jeg glatt gjort det jeg. Men det er vel derfor jeg ikke er tykk i utgangspunktet.



Ser du hvorfor flere reagerer på kommentaren din når jeg snur på den?

[Krinoline]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Ja, en selv vet jo at det er helt flott om man er frisk, spiser normal mat og holder en stabil vekt. Problemet som blir diskutert her, er folk som ikke skjønner det, og som på død og liv må kommentere kroppsstørrelsen din. Du har helt rett, det er en annen diskusjon, og det er det vi andre diskuterer. Komplimenter var ikke i ligningen her i det hele tatt. (Og dessuten: Er du helt sikker på at de tar det som en kompliment?) Ja, det er sosialt uakseptabelt å påpeke overfor noen at de er tykke. Hvorfor ser det ut til å være helt greit å si til noen at de har blitt for tynne?

Ojda. Jeg prøver en gang til med et innspill i denne diskusjonen som dere alle andre andre bortsett fra meg holder på med!
Å påpeke at noen er tynne er for meg noe helt annet enn å påpeke at de er støgge fordi de er så beinete, at de mest sannsynlig doper seg eller kaster opp. Selvfølgelig vil man ikke ta sistnevnte som et kompliment, det er stygt å si noe slikt, men det å være normal/overvektig, gå ned ti kg og så få høre at "åh, så tynn du er blitt" vil her høyst sannsynlig være et kompliment. Å ha BMI på 28 fra før, gå opp ti kg og få høre at "åh, så feit du er blitt", vil være det motsatte av et kompliment.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Krinoline, her.

Ojda. Jeg prøver en gang til med et innspill i denne diskusjonen som dere alle andre andre bortsett fra meg holder på med!
Å påpeke at noen er tynne er for meg noe helt annet enn å påpeke at de er støgge fordi de er så beinete, at de mest sannsynlig doper seg eller kaster opp. Selvfølgelig vil man ikke ta sistnevnte som et kompliment, det er stygt å si noe slikt, men det å være normal/overvektig, gå ned ti kg og så få høre at "åh, så tynn du er blitt" vil her høyst sannsynlig være et kompliment. Å ha BMI på 28 fra før, gå opp ti kg og få høre at "åh, så feit du er blitt", vil være det motsatte av et kompliment.

Ok.

[ItsOnlyMe]

Fordi tynn er idealet ja, og jeg tror at mange tenker at man kan gjøre "narr" av det "perfekte" uten at det sårer. Men slik er det jo ikke. Mange er ufrivillig "for-tynne".

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av Miromurr, her.

Hadde jeg vært så tykk at folk mente jeg burde spise mindre, så hadde jeg glatt gjort det jeg. Men det er vel derfor jeg ikke er tykk i utgangspunktet.



Ser du hvorfor flere reagerer på kommentaren din når jeg snur på den?

:klapper:

Jeg blir litt overrasket over at noen fortsatt tror tynne ikke spiser mat altså. Jeg kan fortelle at jeg spiste akkurat like mye da jeg veide 40 kg i var undervektig som da jeg veide 65 kg og var høygravid.

Jeg har en kollega som innimellom kommenterer hva jeg spiser i lunsjen. Det går på at jeg må spise mer. Neste gang tror jeg nesten jeg svarer at da får kanskje hun spise mindre. Kanskje hun slutter da?

[Enhjørning]

Ok, jeg blir bare nødt til å avkrefte at jeg bevisst bruker hersketeknikk i denne tråden altså, selv om grønnprikken jeg fikk var humoristisk og artig og jeg humret litt da jeg fikk den. Jeg får bare beklage dersom noen føler seg hersketeknikket, for det var aldeles ikke meningen.
Saken er at dette er et tema som gjerne gjør meg litt sår, og da kan jeg nok virke litt krassere en nødvendig.

[Nyx]

Opprinnelig lagt inn av Krinoline, her.

Ojda. Jeg prøver en gang til med et innspill i denne diskusjonen som dere alle andre andre bortsett fra meg holder på med!
Å påpeke at noen er tynne er for meg noe helt annet enn å påpeke at de er støgge fordi de er så beinete, at de mest sannsynlig doper seg eller kaster opp. Selvfølgelig vil man ikke ta sistnevnte som et kompliment, det er stygt å si noe slikt, men det å være normal/overvektig, gå ned ti kg og så få høre at "åh, så tynn du er blitt" vil her høyst sannsynlig være et kompliment. Å ha BMI på 28 fra før, gå opp ti kg og få høre at "åh, så feit du er blitt", vil være det motsatte av et kompliment.

Hvis jeg legger godviljen til, så kan jeg nesten skjønne hva du mener! MEN: Jeg synes det er stor forskjell på å si til noen at de er tynne og å si til noen at de er slanke. I utgangspunktet det samme, men det er knyttet en del stigmaer til det å være tynn, bl.a. sykdom, og da gjerne psykisk. Og der mange automatisk tenker anoreksi, anstrengt forhold til mat, 'så heldig h*n er som kan spise hva h*n vil' osv, så burde de kanskje heller tenke (hvis de nå på død og liv må tenke noe om andres midjeomfang og vekt i det hele tatt) at det tross alt kan hende at personen ikke synes noe særlig om sin egen undervekt, og at man derfor burde la være å kommentere det.
Unntaket er hvis man vet at noen prøver å jobbe seg opp eller ned i vekt, da kan det være hyggelig med bekreftelse på at det synes. Men det er slett ikke alle som vil ha kommentarer da heller. Mange ønsker bare at endringen skal forbigås i stillhet.

Jeg lurer på, jeg, hvor mange som ikke tenker over det som ligger underforstått i det de sier. Selv om det ofte ikke er ment sånn. Ofte er det jo bare ment som et kompliment, men det kan bli så uendelig feil likevel.

Å, så bra du ser ut. Du har jo gått ned/opp masse!! - Stort sett hyggelig ment, men: Når man formulerer seg på den måten så kan det lett høres ut som at vedkommende ser bra ut fordi h*n har gått opp eller ned i vekt, med andre ord kan det lett høres ut som at det man prøver å si er at vedkommende ikke så særlig bra ut før, men at det begynner å komme seg.. Særlig for en person med et problematisk forhold til egen kropp kan det lett komme til å oppfattes slik.

[Maverick]

Jeg får stadig vekk høre "åh, så tynn du har blitt!" Kommentarer om min kroppsfasong er dagligdags.

Når man har gått fra å veie 55 til å veie 50 begynner det å bli svært åpenbart at det ikke er en kompliment.

Og "da er det jo bare å spise mer"-kommentarer er kanskje det mest provoserende jeg hører. Det er ikke et luksusproblem å ikke klare å gå opp i vekt.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg får stadig vekk høre "åh, så tynn du har blitt!" Kommentarer om min kroppsfasong er dagligdags.

Når man har gått fra å veie 55 til å veie 50 begynner det å bli svært åpenbart at det ikke er en kompliment.

Og "da er det jo bare å spise mer"-kommentarer er kanskje det mest provoserende jeg hører. Det er ikke et luksusproblem å ikke klare å gå opp i vekt.

Nettopp, og jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å forstå.

[Avatar]

Når du veier 40 kg (etter graviditet og under amming) og noen sier: "Så tynn du har blitt!!" er ikke og føles IKKE som et kompliment altså. Uansett hvor mye jeg legger godvilja til!

[AprilRyan]

Det som er kjipt med å være tynn, kanskje særlig i tenårene, er når folk begynner å hviske og tiske bak ryggen din, følge med på hva du spiser og spekulere i om du har spiseforstyrrelser. Når du i tillegg har måttet tåle kommentarer gjennom barneskolen og ungdomsskolen synes jeg det blir utrolig provoserende at noen mener det er så mye lettere for dem som er tynne. Vi blir fort stemplet som sykelige.

Nå har jeg heldigvis kommet over hvordan det var i ungdomsårene, har lagt litt på meg og er fornøyd med hvordan jeg er. Jeg kommenterer ikke andres vekt og tenker generelt veldig lite på hvordan andres kroppsfasong er. Jeg antar f.eks ikke at alle overvektige har et dårlig selvbilde. Kropp er et tema jeg og venninnene mine prater minimalt om og sånn liker jeg det.

[Krinoline]

Egentlig en håpløs diskusjon å få på et saklig og generelt nivå, fordi folk tar dette så fryktelig personlig, meg selv inkludert. Jeg ser dette mye ut ifra mitt eget stårsted hva gjelder vekt og kropp. Jeg er blant dem som mener at det må være deilig å være naturlig tynn, og ikke ha sjans i havet til å legge på seg. Da kunne jeg tilbrakt kveldene i sofaen med potetgullet fremfor å beinfly rundt i skogen eller spinne på treningssenteret. Jeg trener såpass mye kun fordi jeg ikke skal bli så altfor feit, og jeg legger på meg bare jeg ser ei sjokoladekake. Det får være så provoserende det bare vil at jeg mener dette.
Jeg er enig i at man skal vokte seg for å kommentere andres kropper i tide og utide. Det hører, som sagt mange ganger før, ingen steds hjemme å poengtere at en kropp er stygg uansett om man er stor eller smal. Likevel ser jeg ikke noe problem i å si at noen er blitt tynnere hvis de fra før har ligget i øvre normalområde pluss. En bekjent av meg slet med tildels alvorlige spiseforstyrrelser i mange år, og i det prosessen med å bli frisk og å legge kontrollert på seg satte i gang, var det aller verste hun fikk høre fra folk følgende; "Så GODT du ser ut!" Dette er sikkert noe jeg kunne klart å lirt ut av meg i beste hensikt, men det var altså drepen for henne og fikk henne til å gråte seg i søvn. Noen ganger er det vitterligen vanskelig å vite hva man skal si altså, uten at det skal tas i verste mening og får folk til å løpe hylende hjem. Jeg får høre at jeg er velbygd og ser sterk ut jeg og, dette kunne jeg glatt valgt og vridd 360 grader rundt til en fornærmelse...herregud, er jeg diger, bredskuldra og mannhaftig??

[Avatar]

Man burde ikke sitte i sofaen hele dagen og la være å trene som tynn heller altså. En tynn kropp betyr ikke en sunn kropp.

[Krinoline]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

Man burde ikke sitte i sofaen hele dagen og la være å trene som tynn heller altså. En tynn kropp betyr ikke en sunn kropp.

Neida, men jeg håper du skjønner hva jeg mener hvis du legger godvilja til!

[Avatar]

Jo da, men jeg syns ikke noe mer "synd" på de som strever med å gå ned i vekt enn de som er undervektige og ikke klarer gå opp i vekt. Det er minst like krevende.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Krinoline, her.

Jeg er blant dem som mener at det må være deilig å være naturlig tynn, og ikke ha sjans i havet til å legge på seg.

Jeg kjenner en del som er veldig uenig med deg i at det er deilig å ikke ha sjans i havet til å legge på seg. Å være lidenskapelig rytter, men ikke finne en ridesal som er myk nok til at man ikke får gnagsår i baken av sine egne setebein. Å motta "bekymrede kommentarer" fra aldri så velmenende tanter i familieselskap. Å ha problemer med å finne klær fordi alt bare henger på kroppen og ikke sitter pent. Å måtte forklare, for gud vet hvilken gang, at man faktisk spiser, og at man ikke kaster opp etterpå. Å vurdere silikon i brystene fordi man ikke føler man ser kvinnelig nok ut.
Joda, det er deilig det.

Og jeg er ikke enig i at det er vanskelig å få en saklig diskusjon rundt dette. Konklusjonen burde være entydig - og det sier du jo selv også: Å kommentere andres kropper negativt er ikke OK, uansett hvilken vei det går.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Nettopp, og jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å forstå.

Nei? Jeg skjønner det med "fornuften", men når vektkurven går raskt oppover med mindre man passer på med jernvilje, så er det vanskelig å få det til å gå inn sånn helt på orntlig. Det er ganskelig å forstå at noen har en kropp som reagerer så til de grader motastt.

Men jeg skjønner frustrasjonen, det er sikkert som når man leser i vg-diskusjoner "hvor vanskelig kan det være,det er jo bare å spise mindre og bevege seg mer".

Uasett synes jeg det er en uting å kommentere folks kropp. Tjukk eller tynn.

[ItsOnlyMe]

Opprinnelig lagt inn av Krinoline, her.

Egentlig en håpløs diskusjon å få på et saklig og generelt nivå, fordi folk tar dette så fryktelig personlig, meg selv inkludert. Jeg ser dette mye ut ifra mitt eget stårsted hva gjelder vekt og kropp. Jeg er blant dem som mener at det må være deilig å være naturlig tynn, og ikke ha sjans i havet til å legge på seg. Da kunne jeg tilbrakt kveldene i sofaen med potetgullet fremfor å beinfly rundt i skogen eller spinne på treningssenteret. Jeg trener såpass mye kun fordi jeg ikke skal bli så altfor feit, og jeg legger på meg bare jeg ser ei sjokoladekake. Det får være så provoserende det bare vil at jeg mener dette.... .....

En tynn kropp kan godt vere grusomt usunn. Finst mange tynne "fete", som er tilsynelatende slanke og fine, men som egentlig er slappe og dvaske. Så å vere slank/tynn er ingen unskyldning til å la kroppen forfalle. For det gjør den jo en gang, uansett hos dem fleste.