Jeg lar meg irritere …

[My]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

Da skjønner jeg!
Jeg synes bare det er så synd at så mange endrer på dialekten sin...
Alle dialekter er vakre på sin måte, og alle burde være stolte av sin dialekt!

Selv synes jeg det høres helt forferdelig harry ut når en Arendalitt er på tv.. Grusomt!! Men jeg er stolt av dialekten min, og vil alltid passe på at jeg snakker "rent" arendalsk..

Dette har jeg en del meninger om etter min omflakkende oppvekst. I det området jeg flyttet til er de så stolte av dialekten sin at de forlanger at enhver som flytter inn skal ta etter den med en gang, ellers er de "store på det" ("nå får du jammen lære deg å snakke skikkelig du også, når du har bodd her så lenge" -sagt på en ikkehumoristisk måte av vilt fremmede på butikken, da jeg hadde sommerjobb i kassa). Særlig hvis de snakker en bydialekt. Og på den annen side, hvis noen av bygda flytter ut skal de holde på dialekten sin uten å endre på en bokstav, selv om de har bodd på det nye stedet en mye lengre periode av livet. Gjør de det knoter de nemlig, og er store på det . Noen som sa dobbeltmoral? (Og ja, det er som regel de samme personene som har begge holdningene)

Da vi flyttet skiftet storesøstra mi til den "nye" dialekta etter bare noen uker, og til og med de "innfødte" kunne ikke høre at hun ikke kom derfra. Mens lillesøstra mi og jeg ble hengende igjen med den gamle, som etterhvert ble utvannet. Storesøstra mi blir veldig lett påvirket av de hun snakker med og skifter ofte ubevisst, i tillegg til at hun også har tatt etter dialektene på flere steder hun har bodd. Mamma har holdt imponerende godt på sin dialekt, gjennom alle stedene vi har bodd, mens pappa blir lettere påvirket.

Poenget mitt er at det er store individuelle forskjeller på hvor lett folk påvirkes av dialekten til de rundt. For noen er det naturlig å holde på dialekten de har, mens for andre er det veldig vanskelig, og de må hele tiden konsentrere seg for ikke å bli påvirket av de rundt. Jeg tror det har noe med språkøre å gjøre. I tillegg til at de mer eller mindre bevisst legger av seg bestemte ord og uttrykk, fordi de blir lei av at folk ikke vet hva det betyr. Så sier de et ord som de vet folk skjønner først som sist. Disse får ofte unødvendig mye pes fra folk på hjemplassen sin.

(Takk Tinetoff!)

[Nabojenta]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Dette har jeg en del meninger om etter min omflakkende oppvekst. I det området jeg flyttet til er de så stolte av dialekten sin at de forlanger at enhver som flytter inn skal ta etter den med en gang, ellers er de "store på det" . Særlig hvis de snakker en bydialekt. Og på den annen side, hvis noen av bygda flytter ut skal de holde på dialekten sin uten å endre på en bokstav, selv om de har bodd på det nye stedet en mye lengre periode av livet. Gjør de det knoter de nemlig, og er store på det . Noen som sa dobbeltmoral? (Og ja, det er som regel de samme personene som har begge holdningene)

Da vi flyttet skiftet storesøstra mi til den "nye" dialekta etter bare noen uker, og til og med de "innfødte" kunne ikke høre at hun ikke kom derfra. Mens lillesøstra mi og jeg ble hengende igjen med den gamle, som etterhvert ble utvannet. Storesøstra mi blir veldig lett påvirket av de hun snakker med og skifter ofte ubevisst, i tillegg til at hun også har tatt etter dialektene på flere steder hun har bodd. Mamma har holdt imponerende godt på sin dialekt, gjennom alle stedene vi har bodd, mens pappa blir lettere påvirket.

Poenget mitt er at det er store individuelle forskjeller på hvor lett folk påvirkes av dialekten til de rundt. For noen er det naturlig å holde på dialekten de har, mens for andre er det veldig vanskelig, og de må hele tiden konsentrere seg for ikke å bli påvirket av de rundt. I tillegg til at de mer eller mindre bevisst legger av seg bestemte ord og uttrykk, fordi de blir lei av at folk ikke vet hva det betyr. Så sier de et ord som de vet folk skjønner først som sist. Disse får ofte unødvendig mye pes fra folk på hjemplassen sin.

Klart man "forfiner" dialekten sin for å gjøre seg forstått!! Men å forlange at noen skal bytte dialekt, er dustete!! Fy skam på hjembygda di!!

Alle blir vi vel også påvirket, men jeg synes det er fryktelig synd når du ikke lenger kan høre hvor vedkommende kommer fra!
F.eks nordlendinger, trøndere osv.(bare for å nevne noen) som flytter til hovedstaden... De legger om dialekten sin, slik at de høres ut som rene østlendinger.. Hvorfor gjør de det? Er de flau over dialekten? Er det mer "status" å være østlending?
Og så kan man ikke sammenligne barn og voksne! Barn tar fort etter uten at de selv er klar over det mange ganger.. voksne gjør det med hensikt!(Endrer dialekten helt, mener jeg)

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

F.eks nordlendinger, trøndere osv.(bare for å nevne noen) som flytter til hovedstaden... De legger om dialekten sin, slik at de høres ut som rene østlendinger.. Hvorfor gjør de det? Er de flau over dialekten? Er det mer "status" å være østlending?

Tror ikke det er med vilje de fleste gangene. Ofte skjer det gradvis og så sakte at man ikke merker det selv.
Men man får det selvsakt påpekt hver gang man er "hjemme" og folk peker og ler fordi du ikke lenger sier "Æ bli så klar" men har begynt å si "Æ bli så sliten"

Jeg har bodd et år i fredrikstad og nesten to år i Oslo, og en del ord har blitt byttet ut på veien.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

Og så kan man ikke sammenligne barn og voksne! Barn tar fort etter uten at de selv er klar over det mange ganger.. voksne gjør det med hensikt!(Endrer dialekten helt, mener jeg)

Ikke alle voksne nei. Noen blir ubevisst påvirket også etter at de har blitt voksne. Det er lettere for dem å gradvis gli over i den nye dialekta enn å konsekvent holde på sin egen. I årenes løp.

Noen skifter selvfølgelig over natta også, når de kommer til Oslo, det er mer utbredt blant folk fra den "kulere" nabobygda fordi de vil virke mer verdensvant og sofistikerte (kanskje ...?). Det er jeg enig i er kopete.

Men mange kritiserer også hjembygsfolk som sitter på "tinget" og av og til er på TV, og da ikke snakker dialekta si perfekt lengre, etter å ha bodd i hovedstaden lengre enn i hjembygda. Jeg er enig i at det i mange tilfeller kan skjære skikkelig i ørene, men det er nå engang slik det er naturlig for vedkommende å snakke.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

F.eks nordlendinger, trøndere osv.(bare for å nevne noen) som flytter til hovedstaden... De legger om dialekten sin, slik at de høres ut som rene østlendinger.. Hvorfor gjør de det? Er de flau over dialekten? Er det mer "status" å være østlending?

Nei, men østlendinger er så treige, så man må jo legge om for å gjøre seg forstått.



- Neida. Dialekten min har nok normalisert seg ganske kraftig i løpet av de 17 årene siden jeg flyttet fra Tromsø, men det er ikke et bevisst valg fra min side. Det har bare blitt sånn. Jeg snakker bredere med foreldrene mine, og snakker alltid mer nordnorsk når jeg har vært hjemme på besøk, men det er ikke et bevisst valg det heller. Jeg justerer bare måten jeg snakker på ut fra hvem jeg omgås, og noen av endringene blir etter hvert permanente. Jeg tror ikke jeg kunne hindret det om jeg hadde villet - og jeg synes ikke dialekten jeg snakket som 19-åring hadde så stor egenverdi eller så stor betydning for identiteten min at det har vært verdt bryet å prøve. (Skriftspråket mitt er mye viktigere for identiteten min enn dialekten, tror jeg.)

[Nabojenta]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Nei, men østlendinger er så treige, så man må jo legge om for å gjøre seg forstått.



- Neida. Dialekten min har nok normalisert seg ganske kraftig i løpet av de 17 årene siden jeg flyttet fra Tromsø, men det er ikke et bevisst valg fra min side. Det har bare blitt sånn. Jeg snakker bredere med foreldrene mine, og snakker alltid mer nordnorsk når jeg har vært hjemme på besøk, men det er ikke et bevisst valg det heller. Jeg justerer bare måten jeg snakker på ut fra hvem jeg omgås, og noen av endringene blir etter hvert permanente. Jeg tror ikke jeg kunne hindret det om jeg hadde villet - og jeg synes ikke dialekten jeg snakket som 19-åring hadde så stor egenverdi eller så stor betydning for identiteten min at det har vært verdt bryet å prøve. (Skriftspråket mitt er mye viktigere for identiteten min enn dialekten, tror jeg.)

Litt etter litt vaskes dialekten ut.. Det er vel ikke helt til å unngå! men når jeg hører personer som har bodd i Oslo et år eller to, plutselig blir kav østlending, da rister jeg litt på hodet...

[Vanilja]

Da jeg var tenåring, sleit jeg veldig med kj-, ky- og skj- lyd. Da var det på ingen måte tøft. Så etter uttallige kommentarer fra andre, ble det til at jeg skulle ha hønsunger og ris til middag.

I dag stopper jeg opp et halvt sekund før jeg skal si e kj- eller ky- ord, for å forsikre meg om at jeg sier det riktig. Og har jeg det veldig travelt når jeg skravler, og sier for eksempel skjylling, føler jeg meg temmelig teit.

[Nabojenta]

Opprinnelig lagt inn av Vanilja, her.

Da jeg var tenåring, sleit jeg veldig med kj-, ky- og skj- lyd. Da var det på ingen måte tøft. Så etter uttallige kommentarer fra andre, ble det til at jeg skulle ha hønsunger og ris til middag.

I dag stopper jeg opp et halvt sekund før jeg skal si e kj- eller ky- ord, for å forsikre meg om at jeg sier det riktig. Og har jeg det veldig travelt når jeg skravler, og sier for eksempel skjylling, føler jeg meg temmelig teit.

Desom noen sliter med det er en ting, men når de snakker slik pga prestisje... Det er for meg utrolig teit!

[Vanilja]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

Desom noen sliter med det er en ting, men når de snakker slik pga prestisje... Det er for meg utrolig teit!

Og det er jeg helt enig med deg i.

[teia]

En annen ting når det gjelder å holde på dalekten, er hvor høy status dialekten har. Det har blitt sagt tidligere i tråden at å si bannan er "feil". I min dialekt er det det heter.

Det er blitt forsket på at jo nærmere en dialekt ligger det normerte skriftpråket, desto lavere status har dialekten. For oss som kommer fra områder nær Oslo, og snakker "bredt", har dialekten svært lav status. Derfor er det vanskeligere, tror jeg, å holde på dialekten når dialekten din ikke oppfattes som en dialekt.

http://dt.no/apps/pbcs.dll/article?A...73258851207080

[Martis]

Opprinnelig lagt inn av Vanilja, her.

Da jeg var tenåring, sleit jeg veldig med kj-, ky- og skj- lyd. Da var det på ingen måte tøft. Så etter uttallige kommentarer fra andre, ble det til at jeg skulle ha hønsunger og ris til middag.

I dag stopper jeg opp et halvt sekund før jeg skal si e kj- eller ky- ord, for å forsikre meg om at jeg sier det riktig. Og har jeg det veldig travelt når jeg skravler, og sier for eksempel skjylling, føler jeg meg temmelig teit.

Jeg har samme problem med I og Y. På island skiller vi ikke mellom disse bokstavene lydmessig og da sliter jeg med ord hvor Y'en skal uttales.

Type parapliiii og sinnsiiik Det er ikke så mange som kommenterer dette, men mine nærmeste venninner knekker sammen hver gang jeg uttaler disse ordene feil ... Det skjer ikke så ofte nå som jeg er obs på det, men likevel noen ganger. Fremmede tror sikkert jeg har en talefeil

[Majsa]

Opprinnelig lagt inn av Martis, her.

Jeg har samme problem med I og Y. På island skiller vi ikke mellom disse bokstavene lydmessig og da sliter jeg med ord hvor Y'en skal uttales.

Type parapliiii og sinnsiiik Det er ikke så mange som kommenterer dette, men mine nærmeste venninner knekker sammen hver gang jeg uttaler disse ordene feil ... Det skjer ikke så ofte nå som jeg er obs på det, men likevel noen ganger. Fremmede tror sikkert jeg har en talefeil

Har du sånne rare, søte s-er også?

[Martis]

Opprinnelig lagt inn av Majsa, her.

Har du sånne rare, søte s-er også?

Jeg tror jeg har ganske bra kontrolle på s-ene? Jeg syns egentlig ikke det er så stor forskjell på de lydene når jeg prøver å si dem høyt for meg selv nå

Men etter 20 år i Norge så skal du være god for å skjønne at jeg ikke er innfødt

[My]

Opprinnelig lagt inn av Martis, her.

Jeg har samme problem med I og Y. På island skiller vi ikke mellom disse bokstavene lydmessig og da sliter jeg med ord hvor Y'en skal uttales.

Type parapliiii og sinnsiiik

Venninna mi fra Sveits har samme problemet. Bare at for henne blir det U i stedet. Paraplu og sinnsuk Det er selvfølgelig ikke mange som påpeker dette heller, siden man hører at hun åpenbart er utenlandsk.

[MissS]

Jeg snakker nordlandsk med familien min, men vestlands ellers. Ble født og bodde i nordnorge til jeg var 5 år og hele slekta er nordnorsk, men jeg er i hovedsak vokst opp på vestlandet. Mamma er samisk, men lærte dessverre aldri meg det. Søstra mi snakker flytende samisk. Jeg håper jeg får begynt på samisk kurs nå til høsten, for jeg har virkelig lyst å kunne kommunisere med slekta mi. Det er flere som ikke snakker norsk.