Sv: Jeg lar meg irritere.....
Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.
(...) Det finnes ikke "feil" i uttale etter at man har blitt voksen, det finnes bare dialekt- og sosiolektforskjeller. (Og selvsagt finnes det spesifikke talefeil, som vanskeligheter med r og lesping og sånt.) Men skrivefeil finnes, fordi skriftsystemet må være en forenkling i forhold til det vellet av varianter og lydalternasjoner som finnes i talespråket. Ellers ville det bli fryktelig vanskelig både å forstå og bruke. Det man må lære, er reglene for hvordan denne forenklingen er gjort. Det er på ingen måte nødvendig å få folk til å tro at de går rundt og snakker "feil" for å oppnå dette. :megakjepphest:
Men sånn som "skjærlighet" og "skjino". Det er jo sånn som små barn snakker, før "kj"-lyden er helt inne. Vi måtte lære oss å snakke riktig. Så kom det vel gjerne en periode med "fjortistale" der man sier "skjæresten min" på tull.
Skal man innføre "skjæreste" (for "kjæreste"), "skjede" (for "kjede") og så heter plutselig Kjell "Skjell"? Skal man bare la det flyte? |
04-10-06, 12:55
Trådet visning