Jeg lar meg irritere …

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Jill, her.

Men sånn som "skjærlighet" og "skjino". Det er jo sånn som små barn snakker, førr "kj"-lyden er helt inne. Vi måtte lære oss å snakke riktig. Så kom det vel gjerne en periode med "fjortistale" der man sier "skjæresten min" på tull.
Skal man innføre "skjæreste" (for "kjæreste"), "skjede" (for "kjede") og så heter plutselig Kjell "Skjell"? Skal man bare la det flyte?

Min treåring og min ettåring har kj-lyden inne. At sj-lyden driver og fortrenger den, har ikke noe med at den er så fryktelig vanskelig å si, å gjøre. Det er fordi sj-uttalen har prestisje i visse miljøer. Det er mye som tyder på at den kommer til å fortsette å bre seg, det kommer an på hvilket sosiale press som får overtaket. For tida er det fortsatt sånn at sjino og sånt oppfattes som useriøst av mange med stor innflytelse, men maktbalansen kan fort tippe over når gamle, sure folk som oss dør ut. Sånne lydendringer skjer hele tida, og det er svært lite man kan gjøre for å forhindre dem.