Fastlegene skal få mindre makt i forhold til sykemeldinger

[Katta]

Enda en sykepengediskusjon...

Dette er vanskelig. Jeg har aldri sittet på arbeidsgiversiden av bordet, og har vel egentlig aldri vært sykmeldt arbeidstager i mer enn max en uke eller to i forbindelse med svangerskap. Jeg har imidlertid sittet i den stolen at jeg har sykmeldt folk, og jeg er kollega på en arbeidsplass som de siste to årene har hatt en voldsom økning i sykefraværet.

Jeg er helt enig med Bina, billa og flere om at det er for lite tak i opplegget rundt langtidssykmeldte. Og jeg synes det er veldig bra at det har blitt mer fokus på møter mellom arbeidsgiver, NAV, den sykmeldte og evt fastlege for å finne ut om noe kan tilrettelegges etc, spesielt når det er diffuse problemstillinger og delvis arbeidsrelatert. Nå er det mange år siden jeg har jobbet på et fastlegekontor, og hele sykmeldingsordningen har vært reformert minst to ganger siden den gang, så jeg skal ikke uttale meg alt for bombastisk om samarbeid med bedrifter. Men på den tiden var dette vanskelig. Du sitter der med en pasient som er sykmeldt. Vi brukte å ha som praksis ved langtidssykmeldinger at de i det minste måtte ha en avtale hos fysioterapeut eller tilsvarende. Men når det kom til arbeidsgiver, var det ofte vanskelig. Veldig ofte fikk man høre at "arbeidsgiver er ikke interessert i å ha meg tilbake før jeg fungerer 100%, og det er ikke mulig å tilrettelegge med det kjøret vi har på jobb". Og da kan man ikke som lege uten videre ta en telefon til arbeidsgiver. Jeg synes det er synd hvis arbeidsgivere har en følelse av å ikke få kontakt med helsevesenet, men dette kan gå begge veier.

Det andre jeg fikk lyst til å kommentere var dette med sykmeldinger rundt ferieavvikling. Det har vi slitt med på jobb. Og jeg tror ikke at årsaken er selve ferien, altså at folk blir "syke" når det er fint vær, men rett og slett at det hos oss ikke leies inn vikarer og de som er igjen på jobb kjøres ganske så hardt. Jeg ønsker meg alltid ferie i slutten av perioden. Hvorfor? Fordi jeg er helt utslitt når de andres ferie er over. Og da er jeg nesten avhengig av å ha noe ferie selv etterpå. Jeg har når jeg har blitt beordret på den n'te ekstra vakten i løpet av en ferie sagt et par ganger at "da må jeg avspassere på mandag, ellers går dette galt". Og fått forståelse for dette. Men jeg er ganske varm i trøya og trygg på arbeidsgiver, jeg har ikke vanskelig for å se for meg at noen som er nylig ansatt heller jobber til vedkommende ikke greier å møte på jobb og blir sykmeldt.

Det tredje er karensdager. Dere som er for karensdager, har dere tenkt på denne diskusjonen satt opp mot diskusjonen om å holde seg hjemme når man har en smittsom sykdom for ikke å smitte andre? Jeg kan med sikkerhet si at jeg hadde gått på jobb med større smittepress hvis jeg hadde tapt 1-3 dagers inntekt på å være hjemme. Og det ville ingen vært tjent med, i hvertfall ikke i min jobb. Hos oss blir man nemlig sendt hjem med endel smittsomme sykdommer med beskjed om å ikke vise seg før man er smittefri. Og ikke alt dette er noe man føler seg veldig syk av, ett eksempel er konjunktivitt. I et sånt tilfelle synes jeg karensdager blir veldig urettferdig. Kronikere regner jeg med det kommer et unnak for.