Husker dere hva dere laget på skolekjøkkenet?

Og her er Marte Knipe.

Ingredienser

1 l TineMelk Hel
¾ dl sagogryn
½ dl rosiner
½ dl skåldede mandler
1 ss sukker
1 ts romessensdråper

Dryss og tilbehør:

1 dl skåldede mandler
2 dl rørte jordbær , eller annen god konsentrert rød saus

Dette er identisk likt vår sagogrynsgrøt.

Noterer at Marte knipe ikke kommer til å bli laget på mitt kjøkken. Det hørtes motbydelig ut.

Skal vi se hva jeg klarer å komme på i farten:

Hvalbiff
Semulepudding
Pizza
Scones
Grove horn
Fruktsalat
Marmorkake
Rullekake
Sjakkruter

Resten er nok fortrengt.

Og legg merke til at hvalbiff kom helt øverst på lista, det er et måltid jeg aldri kommer til å glemme. Og ikke fordi det var så godt.

Isolde skrev:

Skal du ikke se bort i fra 😉 Vert lærer på vest siden av Bergen eller i sentrum ?

Kanskje, kanskje ikke ... Jeg tror likevel ikke at jeg har vært læreren din. Da hadde du aldri skrevet vest siden.

(Du tålte den? )

Jeg husker ikke mye av hva vi lagde. Jeg husker at på ungdomsskolen måtte vi si om vi likte, eller ikke likte det som skulle lages. Alle måtte smake, men vi fikk utdelt matmengder etter hvor mange som likte. De som ikke likte fikk forsyne seg lite...

Oppskriftene ble skrevet på tavla, vi skrev av. Har aldri tenkt over at det var et fag man kunne ha bok i...

Vi lagde vel en del vanlige greier, tror jeg.
Og bakepulverhorn. En hornoppskrift uten gjær. Som ble brukt mye hjemme. Uvisst av hvilken grunn hadde nemlig jeg og min bror i en periode en vane med å stå opp tidlig på søndagene, stille for ikke å vekke de voksne (trodde vi i alle fall, mamma sier jeg tramper som en elefant..) og bake noe godt til frokosten. (så dekket vi bordet, satte på te, og banket på døra klokka ti og varslet at "nå setter vi på eggene") Dette VISSTE mamma og pappa. Ofte hadde de gjær i kjøleskapet, men ofte hadde de ikke det, og det falt dem aldri inn å kjøpe en pakke tørrgjær... da ble det gjerne bakepulverhorn...

Malama skrev:

Uvisst av hvilken grunn hadde nemlig jeg og min bror i en periode en vane med å stå opp tidlig på søndagene, stille for ikke å vekke de voksne (trodde vi i alle fall, mamma sier jeg tramper som en elefant..) og bake noe godt til frokosten. (så dekket vi bordet, satte på te, og banket på døra klokka ti og varslet at "nå setter vi på eggene") Dette VISSTE mamma og pappa. Ofte hadde de gjær i kjøleskapet, men ofte hadde de ikke det, og det falt dem aldri inn å kjøpe en pakke tørrgjær... da ble det gjerne bakepulverhorn...

Håper mine barn blir sånn.

rine skrev:

Kanskje, kanskje ikke ... Jeg tror likevel ikke at jeg har vært læreren din. Da hadde du aldri skrevet vest siden.

(Du tålte den? )

Jeg tåler ganske mye 😉
Hadde du vert læreren min hadde kansje skrive lesevanskene blitt oppdaget før på vidergående.

Iset skrev:

Håper mine barn blir sånn.

Jeg lurer litt på hva jeg må gjøre for å få Knerten til å bli slik, om en ti års tid... Fortelle ham om det, ofte? (Utelate den delen om hvor gledelig overrasket min tante ble, en gang vi hadde overnattet der en lørdag... det smittet ikke over på hennes barn, forøvrig.)

Isolde skrev:

Jeg tåler ganske mye 😉
Hadde du vert læreren min hadde kansje skrive lesevanskene blitt oppdaget før på vidergående.

Kanskje det. Jeg har ikke "oppdaget" så mange der jeg er nå, men så er jo de fleste oppdaget før de kommer i vg. skole. Heldigvis. Tror man er mer OBS på slike ting nå enn man var for 15- 20 år siden.

Appelsinris
Pølsesuppe/gryte
Grove scones
Rullekake
Pizza (oppskriften til bunnen bruker min mor fortsatt)
Rødgrøt
Semulepudding med hjemmelaget rød saus

Dette er det jeg husker foreløpig. Det og at vi vasket opp masse!

Jeg glemmer aldri pizza med makrell i tomat. 😱

Noba skrev:

Også husker jeg at vi vasket opp. Mye og veldig grundig.

Mellomoppvask. Og grundig regime på rekkefølgen når man vasket opp.

Vi hadde heller ikke bok, men fikk utydelige stensiler med oppskrifter som vi limte inn i en bok. Det var forresten ikke bare oppskrifter, men faktaark om diverse, f.eks. vitaminer, gjær, egg osv. Boken har jeg fremdeles!

Av matretter vi lagde husker jeg spesielt langstekt pizza (175 grader i 25 minutter eller noe sånt), alt-i-ett-gryte (hvit fisk og poteter og gulrøtter kokt i tomatpurésaus), vridd saft, eplesyltetøy, appelsinris, fløyelsgrøt () og scones.

En ting som gjorde sterkt inntrykk var da husstell-lærerinnen viste oss hva som skjedde hvis potetmel fikk koke mer enn de tre boblene - det ble strikk! 😱 Vi ble veldig flinke til å lage rød saus til dessertene, i hvert fall. Vi måtte også koke bestikk og glass i kjele på komfyren. Året etter at vi var ferdige fikk de oppvaskmaskin. Og det evige maset om arbeidstallerken var jo faktisk ikke så dumt likevel...

Appelsinris, ja. Den husker jeg også. Og så er jeg jaggu for gammel for den derre burritosboka, for den husker jeg ikke.

Og så kuttet jeg av meg fingertuppen en gang.

Også minnes jeg en potetmos (fra pose faktisk) som fikk litt grønn konditorfarge i seg før servering.

Jeg har forøvrig alle oppskriftene vi fikk på stensiler i en perm enda, sammen med kokebøkene mine. Gidder bare ikke å gå å finne dem nå. :lat:

Vi hadde husstellærer av den "gamle skolen". Det var ikke oppskrifter ala "Fra boller til burritos" der, nei. Det eneste matretten jeg husker fiskeburgere fulle av bein. :urk:

Jeg har aldri likt å lage mat og det ble ikke noe bedre av at jeg ble satt på gruppe med to slaurer. Jeg var jo snill pike så selvsagt ble jeg (da og ellers) brukt som buffer.

Det var ingen av oss som likte noe av maten som ble laget. Vi måtte jo spise den og hadde i friminuttet før stappet innpå med godteri etc for å bli så mette at vi bare orket litt.

Haha, ja. Og så var det et eller annet som jeg ble tvunget til å spise, som jeg viiiiirkelig ikke taklet, og kastet opp etterpå, og ble kalt inn på samtale for å sjekke om jeg hadde anorexia.

Jeg tror det eneste jeg har med meg fra skolekjøkkenet er en eplekakeoppskrift. Den er til gjengjeld utrolig god.

Det jeg husker best fra skolekjøkkenet er læreren vi hadde på ungdomsskolen. Hun hadde et sinnsykt system i tingene sine, som hun krevde at alle elevene også fulgte.

Jeg hadde heimkunnskap på begynnelsen av 90-tallet, og kommunen hadde dårlig råd. Vi hadde teori halvparten av timene, som feks skopussing, skjortestryking og vask av ullgenser. Jeg husker at det ble ramaskrik da læreren kom tilbake med de tørre genserne og trodde min hadde krympet. (Jeg hadde tatt med genseren til min tolv år yngre bror i størrelse to år.) Jeg fikk også veldig god karakter på en prøve der vi skulle ta utgangspunkt i en muffinsoppskrift og forklare framgangsmåten. Hvilken rekkefølge man skulle stryke de ulike delene av en skjorte i var også en del av den prøven.

De gangene vi lagde mat var det mye råvarer fra nevnte lærers foreldres gård. Gulrøtter man kunne slå knute på omtrent, og poteter man måtte skjære bort 75% av. Jeg skjønner nå at læreren antagelig hadde et helvete med å finne ting man kunne lage i det hele tatt med det budsjettet hun satt med. Men jeg kan ikke forstå at noen av oss elevene fikk noe særlig ut av disse timene noen gang. Det ga meg i hvert fall ikke lyst til å lære mer om å lage mat.

Nå kom jeg forresten på at vi hadde skriftlig, teoretisk eksamen i heimkunnskap på lærerskolen, altså i det som var definert som et praktisk fag. Jeg beskrev trinn for trinn hvordan man laget bacalao. 🙄

Jeg husker egentlig ikke at vi lagde mat i det hele tatt.
Syntes bare vi vasket opp, talte opp utsyr og leste av hvor mye strøm vi hadde brukt.

På VK1 derimot hadde jeg kjøkken 4 timer i uka og vi lagde mye mat.