Om julegavenes innhold

[Hannah]

Det var nok meg med tripp-trapp-stolen ja Vi er faktisk så kjipe at jenta allerede har fått den og tatt den i bruk. Vi gadd ikke pakke den inn, og ta den med på julefeiring 3 timer unna med bil. Det blir helt sikkert nok gaver å dra på

Vi har alltid gitt tripp-trapp-stol til ungene våre den andre julen deres, og guttene som var ca 2 år da de fikk sine stoler har vært veldig begeistret for de. Det er de den dag i dag. Det er DERES stoler, og nåde den som låner stolen uten å spørre Poenget mitt er at en sånn gave er noe de vil ha glede av i mange år framover, faktisk helt til de er voksne, og kan la den gå i arv til evt sine barn igjen.

Sånn generelt sett så ønsker jeg at barne mine skal få julegaver som er både praktiske OG gøyale, helst på en gang Mine barn blir glade for klær og de blir glade for leker, og kjenner jeg familie og venner rett, så kommer det nok til å ligge litt av begge deler under juletreet.


Og bare for ordens skyld. Snuppa får liten babyborn dukke fra brødrene, og en billedbok fra Nissen også på julaften, så jeg tenker nok hun blir fornøyd. Uten at jeg tror hun har så veldig store forventninger i en alder av 14 mnd



Føyer til:
Jeg mener også at barna skal få, så sant det er praktisk og økonomisk mulig, det som står høyest på ønskelisten sin. Enten det nå er bursdag eller jul.
Eldstemann ønsker seg mest her i verden en EKTE tryllestav. Den blir jo litt vanskelig å oppfylle, men jeg vet at tante har vært og handlet et gammeldags tryllesett, og lærebok i trylling. Så får vi håpe det gjør nytten Vi har snakket om at man må lære seg å trylle, at det ikke finnes tryllestaver som tryller helt av seg selv.
Nr to på lista hans er en robot, og det får han av oss foreldre. Robosapien heter den visst. Det er en skrekkelig unyttig ting, som vi strengt tatt ikke har plass til en gang, men han falt så til de grader for den i butikken at vi endte opp med å kjøpe den.

Mellomste på tre år har ikke helt begrep på julen, og hva han ønsker seg, så han får en praktisk men morsom gave av oss i år



En ting til ang tripp-trapp-stol o.l. Hadde dette vært en ting som skulle gått i arv mellom ungene, så hadde vi ikke gitt den i julegave. Da hadde vi kjøpt den utenom som alt annet barneutstyr. Men all den tid de får hver sin, så tenker jeg at det er en flott julegave, som de vil ha glede av lenge

[kie]

Jeg har i grunnen tenkt at jeg savner mer nyttige gaver i julefeiringen, jeg. Nå virker det ofte som om alle har lyst til å gi det jeg vil kalle "wow-gaver". Altså gaver som imponerer ungene der og da.

Selv husker jeg at de mer langsomme gavene også var veldig fine. At når jeg f.eks. hadde lekt masse og kost meg på julaften, så var det en veldig deilig følelse å legge seg under den splitter nye dundyna jeg hadde fått i julegave av besteforeldrene mine. Jeg hadde kanskje på meg en fin og ny nattkjole som jeg hadde fått av noen andre. Og neste morgen koste jeg meg med å ta på meg nye tøfler. Så gikk jeg ut for å leke og tok på meg luen og vottene jeg hadde fått. osv. De er langsomme wow-gaver. Sånne som kanskje ikke fikk meg til å sperre opp øynene da jeg pakket de opp som lekene gjorde, men som i grunnen hadde samme effekt over lengre tid.

Når alt skal være wow-gaver og de kuleste lekene i byen, så blir det rimelig overveldende også. Nesten så en god genser eller et par tøfler blir et kjærkomment avbrekk for barnet også.

Men nå har jeg barn som har det med å bli veldig glad for gaver nesten uansett, da. Det har ikke akkurat gått inflasjon i det å få ting ellers i løpet av året her. Men det virker som om de når det blir for mange leker (for mye av en kategori?) blir overveldet og at de setter pris på variasjon.

Litt sånn:
"En leke.."
"En leke til..."
"Enda en leke..."
"To leker til..."
"Oj! Noe nytt. En flanellspysj!"
"Enda en leke..."
"Mer leker..."
"Næh! Nye tøfler!"

[Kaija]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Jeg ville synes det var veldig ok å få ny kjøkkenstol til jul. Vinterdress også. Det ville også ungene mine. De svømmer i leker og stæsj, og i hvert fall Storesøster ønsker seg ingenting. De har fått vinterdresser til jul et år, fra besteforeldrene, og ble overlykkelige. Pysjamaser ville også bli veldig godt tatt i mot. De er i all hovedsak glade for alt de får, eller har i hvert fall vært det så langt.

Jeg hadde blitt glad for dørmatte også.

Signerer i hvert fall dette. Jeg vil gjerne helst ha ting vi får bruk for, og både dørmatte og kjøkkenstoler hadde blitt godt tatt imot.

Jeg blir egentlig litt sjokkert over at det skal være feil å gi ungene nyttige ting til jul. Hvor bortskjemte skal de bli da? Skal de bare lesses ned med plast og dill fordi man er kjip og gnien ved å gi nyttige gaver? Hvis ungene ikke kan få ting de trenger, står jo bare de tingene de ikke trenger igjen. Jeg synes det bare er sløseri og bortkastet tøv å fylle barnerommene med unyttig ræl som barna knapt gidder å bruke etter at den første spenningen har lagt seg. Hvis det er overforbruk og kjøpehystri som er problemet så er det vel rælet og ikke de nyttige tingene som en bør gå løs på, eller?

Jeg er i hvert fall glad for at barna mine skjønner at nyttige ting også er fint å få. Og at det ikke bare er å kjøpe og kjøpe hele tiden. Selvfølgelig, hvis barna virkelig trenger noe, kjøper vi det utenom jul og bursdag, men om HE trenger ny sykkel eller JC nye ski, så sier vi til dem at de får ønske seg det til jul/bursdag, og kanskje de er heldige og får det da. De har ikke vondt av å gå og glede seg, håpe og ønske noen uker, selv om kanskje den gamle sykkelen er litt liten, eller skiene litt korte. Guttene mine pleier å bli glade for både sengetøy, håndklær, klær, toalettsaker og sportsutstyr. De skriver det selv opp på ønskelistene også, sammen med ønsker om leker, filmer og spill. Så kan de som skal gi gaver velge selv. I fjor fikk de sengetøy med planetene på, truser og trøyer med Batman og Spiderman, og de fikk store badehåndklær med navn på. De gavene er nok de som har vært mest i bruk, og som de absolutt har vist størst glede over å eie gjennom året. Pirates-bilbanen, som sto øverst på ønskelista, og som HE fikk av besteforeldrene, ligger stuet ned i en skuff, og jeg tror ikke den har vært i bruk de siste ti månedene.

En liten en om tripp trapper til slutt:
Forleden dag klarte mellomsten å ødelegge den eldgamle loppe-tripp trapp-stolen sin. Det første han sa da var: "Å nei, jeg har jo sendt ønskelista mi allerede."

[bina]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg skjønte ikke helt linken mellom overforbruk og praktiske gaver. Hvis det kommer juler hvor glitterbarnet ikke "trenger" noe, kommer vi jo ikke til å fylle opp den pengekvoten med plæstic-stæsj?

Jeg syns det Bina snakker om er smak og behag, og kan ikke skjønne at noen syns det er et problem at andre gir praktiske gaver som barna faktisk blir glade for.

Jeg blir faktisk veldig glad for praktiske gaver selv, en av de julegavene jeg har satt mest pris på var en drill.

Jeg har tenkt litt, og må korrigere meg selv.

Årsaken til at jeg reagerer og kobler overforbruk med praktiske gaver er at flertallet av de som argumenterer FOR praktiske gaver sier at "de har jo alt for mye leker allerede....".

Det er vel det mine barn ikke har, da. De har ikke rommene fulle av plastikk-ræl, som mange snakker så nedsettende om. Og heller ikke har vi familie som dynger ungene ned i verken leker eller gaver til tusenvis av kroner. Så det er et problem vi aldri har opplevd, det der at ungene har rom stappfulle av leker og likevel ikke bruker dem.

Og kanskje er det her årsaken til min feilkobling ligger. Når ungene har rommene stappfulle av unyttige leker og ubrukelige ting - da må det på ett eller annet tidspunkt ha oppstått overforbruk. Noen har på ett eller annet vis skaffet alt dette unyttige og ubrukelige. Der ligger overforbruket.

Hos oss er det sånn at vi lesser ikke ungene ned med morsomme og unyttige ting gjennom hele året, for så å kjøpe ny dyne til jul. Vi gjør motsatt. Vi kjøper dyner når det trengs, dress når den gamle er for liten - og så kjøper vi leker og bøker og "det lille ekstra" (som rosa paljettgenser) til jul eller bursdag.

Det å ende med å kjøpe praktiske og nyttige gaver til jul vil for mange (ikke alle) være et resultat av lang tids overforbruk. "De har jo alt, men pakke må de få....". Litt som man gjør til egne foreldre. De har jo absolutt alt. Så man gir ei flaske vin og et fenalår, en bok eller en DVD.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg har tenkt litt, og må korrigere meg selv.

Og kanskje er det her årsaken til min feilkobling ligger. Når ungene har rommene stappfulle av unyttige leker og ubrukelige ting - da må det på ett eller annet tidspunkt ha oppstått overforbruk. Noen har på ett eller annet vis skaffet alt dette unyttige og ubrukelige. Der ligger overforbruket.

Hos oss er det sånn at vi lesser ikke ungene ned med morsomme og unyttige ting gjennom hele året, for så å kjøpe ny dyne til jul. Vi gjør motsatt. Vi kjøper dyner når det trengs, dress når den gamle er for liten - og så kjøper vi leker og bøker og "det lille ekstra" (som rosa paljettgenser) til jul eller bursdag.

Poenget kan vel like gjerne være at man ikke ønsker et rom fullt av plastræl og unngår det ved å sørge for at endel av gavene er praktiske? Min datter får sjelden leker og unyttige ting av oss. Nesten aldri faktisk. Det eneste jeg ikke har høy "trenger vi dette"-terskel på er hobbysaker som hun forbruker og bøker.

Vi har ganske mye familie og venner som kjøper gaver til Vesla både jul og bursdag, og de to dagene er nok til å fylle opp rommet hennes med ting hvis vi ikke begrenser det. Jeg ser det som at vi forebygger overforbruk ved å styre julegaveønskene i retning av noe nyttig. Heldigvis setter hun stor pris på å få nyttige gaver også. Vi oppfordrer også all familie til å kjøpe en gave hver for å begrense pakkemengden på julaften.

[Nooria]

Jeg vil ikke ha utakknemlige unger som tror at det er deres menneskerett å få svære fjernstyrte dinosaurer, bling-bling plastleker osv, og at jeg som forelder gjør et overtramp i forhold til deres menneskerettigheter om jeg gir dem tripp-trapp-stol, vinterdress eller ulltøy.

Mine unger får begge deler, og vi forsøker å være moderate.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Det å ende med å kjøpe praktiske og nyttige gaver til jul vil for mange (ikke alle) være et resultat av lang tids overforbruk. "De har jo alt, men pakke må de få....". Litt som man gjør til egne foreldre. De har jo absolutt alt. Så man gir ei flaske vin og et fenalår, en bok eller en DVD.

Frøkna har et rom full av leker, ja, men det aller meste av det hun har er resultat av bursdagsgaver og julegaver, samt gavmilde besteforeldre, som ikke alltid klarer å styre seg. Jeg ser likevel ikke meg selv fortelle henne at "I år vil jeg ikke gi deg noen julegave, for jeg vil helst begrense overforbruket".

I stedet gir vi henne noe hun ville fått uansett (slalomski), og hva er det som er så veldig galt med det? Vi voksne gjør det samme oss i mellom ofte også. I fjor fikk Teomannen kul klokke til kjøkkenet, som han hadde ønsket seg. Hadde jeg ikke gitt ham det til bursdagen, ville vi kjøpt det ganske snart uansett, men gjør det klokken uegnet som gave av den grunn? Jeg håper jeg får sykkel av mannen min til jul i år. Hvis jeg ikke får det, må jeg kjøpe meg en i januar uansett, for sykkel må jeg ha for å komme meg effektivt til og fra jobb. Er det dumt å få noe man virkelig MÅ ha til jul? Burde jeg heller ønske meg diamanter?

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Er det dumt å få noe man virkelig MÅ ha til jul? Burde jeg heller ønske meg diamanter?

Ja, for da begrenser du overforbruket ved å føre flere, unyttige ting inn i huset

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Aminta, her.

Ja, for da begrenser du overforbruket ved å føre flere, unyttige ting inn i huset

Den måtte jeg jammen lese tre ganger.

Forøvrig så ville det ikke hjelpe så mye med diamanter, for alle diamantene mine føres rutinemessig ut av huset hver eneste dag, sammen med meg, så akkurat når det gjelder diamanter, så har de bare halv effekt: de begrenser overforbruket i huset vårt bare når jeg er hjemme.

[Aminta]

[Olympia]

Vi kjøper aldri praktiske ting vi trenger til jul. Jeg ser ikke vitsen i å legge det under treet eller for den saks skyld kalle det julegave i det hele tatt. Trenger barna vinterdress får de det, og det blir ikke gjort en gave ut av det. Ungene får uansett bare en gave hver fra oss foreldre, og da blir denne gaven en leke de ønsker seg.

Det hender andre i familien kjøper utstyr til jul, og det får de selvsagt lov til, hvis det er noe vi trenger der og da. Men jeg liker egentlig heller å kjøpe få gaver som virkelig er til barna og kjøper utstyret jeg trenger selv, ellers på året. :sær:

Når det gjelder klær så er det noe dattera mi er veldig glad i, og hun gleder seg like mye over en fin genser/kjole som over en leke.

[Chanett]

Heldigvis er mine unger slik at de blir glade for både nyttige og unyttige gaver. Utrolig hvor mye glede en ny nattkjole kan gi, eller noe praktisk til rommet. Og jeg hadde blitt kjempeglad om noen kjøpte kjøkkenstol til meg. Om noen gidder samler jeg på Jærstoler med fire riller i ryggen.

Jeg er mer opptatt av at mange må gi slike WOW!-gaver til jul. Jeg tviler på at mine får slike gaver i år, ikke fikk de det i fjor jul heller, eller resten av året. Og jammen er de tre lykkelige barn som koser seg med det de får. Heldigvis.

[Kirsebær]

Nå har jeg bare lest bruddstykker av tråden, men jeg skjønner ikke helt hva vi diskuterer.

Økonomien vår er sånn at vi ikke alltid har råd til både å kjøpe alt barna trenger + det som står øverst på ønskelisten deres.
Poden på 2,5 får altså i år en ny seng. Han trenger ny seng, han er så liten at han ikke skjønner julestyret likevel. Men jeg vet jo hva han ville blitt glad for å pakke opp på julaften, så jeg har sikret meg at bestemor kjøper en ny koseklut og at noen andre kjøper noe lego etc.

Stesnuppa trenger ikke noe spesielt nå, så hun får et SingStar-spill som står øverst på ønskelisten.

Jeg skjønner ikke helt hva slags problem HI legger fram. Tenker du at siden vi kjøper seng til Poden i år, så må vi kjøpe leker for samme sum neste år? Da skjønner jeg at det å gi praktiske gaver kan være et problem.

[Filifjonka]

Kirsebær: Minstegutten min fikk ny stor seng til treårsdagen, av farfaren sin. Han ble utrolig glad for den senga, og snakker fortsatt (tre år etter) om at den er fin og at han fikk den av bestefar.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Vi kjøper aldri praktiske ting vi trenger til jul. Jeg ser ikke vitsen i å legge det under treet eller for den saks skyld kalle det julegave i det hele tatt. Trenger barna vinterdress får de det, og det blir ikke gjort en gave ut av det. Ungene får uansett bare en gave hver fra oss foreldre, og da blir denne gaven en leke de ønsker seg.

Det hender andre i familien kjøper utstyr til jul, og det får de selvsagt lov til, hvis det er noe vi trenger der og da. Men jeg liker egentlig heller å kjøpe få gaver som virkelig er til barna og kjøper utstyret jeg trenger selv, ellers på året. :sær:

Når det gjelder klær så er det noe dattera mi er veldig glad i, og hun gleder seg like mye over en fin genser/kjole som over en leke.

Du er akkurat på samme linje som meg. Vi gir også barna en gave hver. Og da får de noe som de ønsker seg, normalt sett en leke. Min datter er også som din glad i klær - og kan bli like glad for noe fæncy klær som for en leke. Men da kjøper jeg selvsagt de klærne jeg vet hun ønsker seg, ikke nødvendigvis det jeg syns er mest praktisk. (F.eks. syns jeg at ensfargede pologensere er den smarteste oppfinnelsen i kles-verden, men til jul eller bursdag vil jeg heller kjøpe den der fine genseren med trykk og paljetter, eller en kjole som hun strengt tatt ikke trenger.)

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Poenget kan vel like gjerne være at man ikke ønsker et rom fullt av plastræl og unngår det ved å sørge for at endel av gavene er praktiske? Min datter får sjelden leker og unyttige ting av oss. Nesten aldri faktisk. Det eneste jeg ikke har høy "trenger vi dette"-terskel på er hobbysaker som hun forbruker og bøker.

Vi har ganske mye familie og venner som kjøper gaver til Vesla både jul og bursdag, og de to dagene er nok til å fylle opp rommet hennes med ting hvis vi ikke begrenser det. Jeg ser det som at vi forebygger overforbruk ved å styre julegaveønskene i retning av noe nyttig. Heldigvis setter hun stor pris på å få nyttige gaver også. Vi oppfordrer også all familie til å kjøpe en gave hver for å begrense pakkemengden på julaften.

Nå sporer jeg forsåvidt litt av (men det er min tråd, så pyttsann!), men jeg mener faktisk at også leker er viktige for barn. Det å bare gi hobbysaker og bøker syns jeg personlig blir litt feil. Lek er viktig for barnas utvikling og læring. Derfor blir også lekene (gjenstandene) viktige. Barna mine skal alltid ha leker som er passende for alderen. Leker blir sånn sett "forbruksvare", for skrangle-leker med speil og bankebrett er for lengst fjernet fra våre barns rom. Man må ha en balanse mellom ulike typer av leker, og selvsagt hobbyting, bøker, puslespill, spill, konstruksjonsleker (lego, osv), små plastdyr, lekebiler og så videre.

[Nessie]

I år har vi kjøpt ski som "julegave" til Hannah. De har hun fått allerede, og prøvd. Hun er jo bare litt over 2 år, og skjønner ikke alt det med julegaver enda tror jeg. Men det er jo ikke sånn at hun blir sittende UTEN noe i jula.

Jeg ønsker meg til av familie - og da er det ofte litt variasjon på leker og "praktiske" ting. Jeg skjønner at det er kjipt om man KUN får praktiske ting, så jeg satser på en mellomting. Litt klær, litt leker og kanskje ting som kan sees på som praktiske.

Som gave fra oss på julaften skal hun få nye leker for å ha i badekaret. Der er det slunkent nå.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Frøkna har et rom full av leker, ja, men det aller meste av det hun har er resultat av bursdagsgaver og julegaver, samt gavmilde besteforeldre, som ikke alltid klarer å styre seg. Jeg ser likevel ikke meg selv fortelle henne at "I år vil jeg ikke gi deg noen julegave, for jeg vil helst begrense overforbruket".

I stedet gir vi henne noe hun ville fått uansett (slalomski), og hva er det som er så veldig galt med det? Vi voksne gjør det samme oss i mellom ofte også. I fjor fikk Teomannen kul klokke til kjøkkenet, som han hadde ønsket seg. Hadde jeg ikke gitt ham det til bursdagen, ville vi kjøpt det ganske snart uansett, men gjør det klokken uegnet som gave av den grunn? Jeg håper jeg får sykkel av mannen min til jul i år. Hvis jeg ikke får det, må jeg kjøpe meg en i januar uansett, for sykkel må jeg ha for å komme meg effektivt til og fra jobb. Er det dumt å få noe man virkelig MÅ ha til jul? Burde jeg heller ønske meg diamanter?

Det er forskjell på barn og voksne. :snusfornuftig:

Forskjell nr. 1: vi voksne disponerer våre egne penger og kan i større grad innfri våre ønsker fortløpende.

Forskjell nr. 2: når vi voksne "leker" så er det stort sett begrenset til spill eller sportsutstyr. Barna leker mye mer med fantasien enn vi gjør.

Forskjell nr. 3: voksne har mer realistiske forventninger og har for lengst innsett at Porsche på ønskelista ikke resulterer i nytt kjøretøy til jul, men til latter og kanskje en lekebil for moro skyld.

Forskjell nr. 4: vi voksne har ansvar for oss selv, husholdningen, barna, hjemmet - og våre ønsker gjenspeiles av det. Barna har bare ansvar for seg selv, og selv det er bare til en viss grad.

Og slik kunne jeg fortsatt. Jeg ønsker meg stort sett også ting som jeg ville kjøpt meg selv før eller siden uansett. Ofte kjøper jeg tingene også, så når det kommer til jul og mamma spør hva jeg ønsker meg til jul, så blir jeg svar skyldig.

Men barna ønsker seg fortsatt nesten alt de ser. Og får de noe flott å leke med så blir de oppslukt i timesvis, i dagesvis. Men får du nye diamanter - ja så putter du dem sikkert i et smykkeskrin eller en skuff.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Jeg vil ikke ha utakknemlige unger som tror at det er deres menneskerett å få svære fjernstyrte dinosaurer, bling-bling plastleker osv, og at jeg som forelder gjør et overtramp i forhold til deres menneskerettigheter om jeg gir dem tripp-trapp-stol, vinterdress eller ulltøy.

Mine unger får begge deler, og vi forsøker å være moderate.

Og igjen ringer overforbruket i ørene mine. Hvorfor er det sånn at flere av dere som kjøper praktiske ting snakker om denne balansen, at ungene faktisk får både og, og likevel hevder å være moderate? Barna dine får sannsynligvis dobbelt så mange pakker til jul som mine får - og likevel hevder du at mine barn er utakknemlige og bortskjemte, mens du er moderat? Logikk? Hvor?

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

I stedet gir vi henne noe hun ville fått uansett (slalomski), og hva er det som er så veldig galt med det? Vi voksne gjør det samme oss i mellom ofte også. I fjor fikk Teomannen kul klokke til kjøkkenet, som han hadde ønsket seg. Hadde jeg ikke gitt ham det til bursdagen, ville vi kjøpt det ganske snart uansett, men gjør det klokken uegnet som gave av den grunn? Jeg håper jeg får sykkel av mannen min til jul i år. Hvis jeg ikke får det, må jeg kjøpe meg en i januar uansett, for sykkel må jeg ha for å komme meg effektivt til og fra jobb. Er det dumt å få noe man virkelig MÅ ha til jul? Burde jeg heller ønske meg diamanter?

Selvsagt diamanter skaper ikke forbruk. Sykkel derimot gjør det for ikke å snakke om tryuser og sokker.

Jeg synes det virker veldig rart.

Det må vel være den totale mengden en kjøper av ting som betyr noe og ikke tidspunktet en overrekker det på?