Hadde du tatt dette som en fornærmelse?

[him]

Jeg sykler litt sent inn i diskusjonen, men lar det stå til.

Opprinnelig lagt inn av m|nken, her.

Det tror jeg også. Men hjelper ikke de barna som blir "nedprioriterte".

Nei, men dette blir å sammenligne epler og pærer. Det at enkelte barn ikke har det bra er trist, men man kan ikke lage generelle retningslinjer ut fra det. Det vil alltid være noen råtne egg, og dette kommer til syne på forskjellige måter i forskjellige samfunnslag. Men dette har jo ikke noe med den opprinnelige diskusjonen og man får da virkelig håpe at dette er spesifikke tilfeller og ikke generelle problemer.

Opprinnelig lagt inn av m|nken, her.

Gå ned 10% i stilling, slik at man ikke må jobbe like lenge hver dag, prøve og samkjøre med ektefelle/samboer hvis mulig, bruke besteforeldre, naboer, foreldre til andre barn i barnehagen, trillepike/gutt som kan hente enkelte dager, aupair, ansatte i barnehagen som kan være interessert i og tjene seg noen ekstra penger, eller søke råd/hjelp/avlastning hos pp-tjenesten hvis overnevnte forslag gir økonomiske utfordringer. Ppt kan selvfølgelig ikke hjelpe til alle slike tilfeller og det må ligge spesielle utfordringer bak tiltak som skal iverksettes.

Selv kan jeg rett og slett ikke skjønne at det skal være bedre for barna å bli passet av noen andre? Hverken jeg eller mannen min har slekt i byen og derfor er barnehagen og SFO for oss, også en avlastning for oss som foreldre. Jeg kan ikke helt se at det skal være en enorm fordel for ungene våre at vi får oss annen avlastning? Jeg kan rett og slett ikke skjønne at det å bli passet av Kari i 2 timer er bedre enn å være 2 timer i barnhagen?

Og i tillegg så blir dette en diskusjon som biter seg selv i halen. For at du sier at barna trenger "roligere dager" - og dette er er jo nettopp det de får i romjulen ettersom det er færre barn der - og samtidig sier du at man ikke skal benytte seg av barnehagen, men heller leie inn en trillepike eller lignende? Jeg får det rett og slett ikke til å henge på greip?

Det jeg tror er at du som tidligere barnehageansatt, har sett situasjoner som ikke er heldige for ungene og diskuterer med disse situasjonene i bakhodet. Og jeg tror ikke de situasjonene du tenker på er noe som er allment - slik jeg oppfatter denne diskusjonen er det ikke særtilfellene som diskuteres med den allmenne situasjonen for "folk flest".

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Problemet kommer jo da - som påpekt tidligere - at det ikke nødvendigvis er lekekompiser i barnehagen. Når man sitter med to barn på 1 år, ett på 2 og en på 6 år. Og alle er gjerne fra forskjellige avdelinger. Da er ikke lekeargumentet noe hold.

Men da slår jo til gjengjeld "rolig argumentet" inn? (Nå er det riktignok M|nken som forfekter det argumentet, så det er kanskje ikke noe du er enig i?)