Schau og "Dødssyndene" på TV2

[Elias]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg vet ikke helt om jeg forstår hvor du vil, men prøver å svare deg utfra hvordan jeg forstår innlegget ditt. Barns grenser tøyes også i tråd med samfunnsutviklingen. Barn får utfolde seg mye mer på egne premisser nå enn for 30-40 år siden, de blir hørt, har egne rettigheter og det er klart at dette skyldes at grensene for hvordan barn kan oppføre seg har blitt tøyd. Jeg kan ikke se at dette er negativt. Det burde være ganske bred enighet om at barn fortjener mer enn å blir sett, men ikke hørt.

Jeg tror ikke du forstår hva Kristopher Schau driver med når du skriver at han tøyer grenser bare for å tøye grenser. Hans programmer er sterkt samfunnskritiske, og i motsetning til å skulle ha underholdningsverdi, så tar de et oppgjør med enkelte former for underholdning som vi stilltiende godtar selv om de i utgangspunktet er forkastelige.

Det finnes klare eksempler på ting som kan skje ved at barns grenser tøyes. Vi trenger ikke å gå lenger enn til USA (selv om det er langt dit). Før (les ca. 25 år siden) var der få TV-kanaler der også. Men siden 80-tallet skjedde det en eksplosiv økning av antall TV-kanaler, og desto mer vold på TV.
Hva har skjedd med volden i USA? Hvor mange mord ser en gjennomsnittlig tiåring på TV pr. dag? Mener du volden er den samme som for 25 år siden?
Et glimrende eksempel på hva som skjer når man tøyer grenser.
Så der er en sammenheng.
Selvfølgelig har du rett i at også grenser må tøyes, for å skape mer forståelse og færre fordommer. Men da må noen være der og veilede barna. Fordi grensetøyingen har blitt så grenseløst voldsom.

Når det gjelder Schaus programmer så skal jeg se dem. Samfunnskritikk er bra. Spesielt hvis man setter den inn i en sammenheng. Så kanskje jeg kommer fram til en annen konklusjon etter å ha sett dem.
Og jeg er enig med deg i at en del underholdning som vi har idag er forkastelig. Har vi ikke snart fått nok av folk som vinner pengepremier på TV?

Som om penger skulle være den viktigste verdien her i livet......