Bort med barn med downs syndrom (VG)

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Å være kategorisk ( og da særlig på andre menneskers vegne ) er en langt enklere løsning enn å gidde å ta et nyansert blikk på en sak.

Det vitner om etisk og sjelelig letthet.

Det er ellers ganske vanlig å slite temmelig mye når man kommer til gråsonene i sine etiske betraktninger.

"Jeg er mot å drepe - men ville jeg drept hvis.....(barnet mitt var i fare, noen truet meg, noen hadde drept en av mine familiemedlemmer...? etc.)

"Jeg er mot å stjele - men ville jeg stjålet om....(barnet mitt sultet, jeg selv sultet, jeg var i ferd med å miste hus og hjem....? etc)

Noen etiske gråsonebetraktninger er forholdsvis lette å ta stilling til. Andre vanskelige, nærmest umulige.

Jeg finner det like vanskelig, nærmest umulig, å bruke ord som "alltid", "aldri", "I 100% av tilfellene", "I alle situasjoner" etc.

Så enkel er bare ikke tilværelsen. Dessverre.
Og heldigvis.

Hvor nyansert behøver man å bli i en slik sak? Du taler morens sak, og da finnes det sikkert 1000 om att-er. Men for meg, som utelukende tenker på babyen i magen, finnes det bare én side av saken, og det er retten til liv.