Utfordringer ved å ha mange barn i klassen med dårlig økonomi og annen kultur

[Charlie]

Jeg synes det er kjempeflott at foreldre stiller opp som du gjør (jeg tenker også det er noe man bør bidra med dersom man definerer seg selv som mer ressurssterk enn gjennomsnittet). Samtidig er jeg også enig i at det er strevsomt om man opplever litt sånn "det er alltid oss som bidrar".

Som utgangspunkt tror jeg på at det er mye ubrukte ressurser. Men at man ikke nødvendigvis kan regne med at de tilbyr seg selv eller spør selv. Fordi de kanskje opplever at de ikke forstår verken språk eller koder, eller er redd det skal bli feiltolket.

Fikk nylig en tlf fra en dame som sa hun var venn av "fremmedspråklig mor i klassen, A" og lurte på dette med bursdagsfeiringer og å feire bursdag sammen i klassen vår (ganske ny elev, som ikke har vært med på mye, og familien har vært lite synlig). Når jeg sier at de bare er å foreslå felles feiring, det er mange som synes det er flott å dele på jobben, sier hun at A opplever at hun ikke kan spørre, fordi hun ikke er norsk - det er noe annet hvis hun spør enn hvis en norsk spør. Og vennen sier også at det er en veldig positiv og grei dame som gjerne vil bidra.

Det har jeg tenkt litt på. At de ikke alltid vet hva som "forventes" og at de er redde for å bli mistolket, eller at de oppfattes annerledes enn om de hadde vært norske. Og så tenker jeg at det kanskje kan være noe i det, og at det er noe med å finne noen nøkler for å inkludere dem også i arbeidet med planlegging og gjennomføring.