Utfordringer ved å ha mange barn i klassen med dårlig økonomi og annen kultur

[Tallulah]

Jeg vil også heie på deg, du er et forbilde! Og nei, det er virkelig ikke alltid lett.

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

En annen ting som har fungert veldig bra hos oss er internasjonal dag på skolen. Det hjelper jo ikke så veldig på det med at man ikke blir invitert hjem og sånt, men det ble en fin arena for å treffe de andre foreldrene i det minste - og det ble overraskende stort engasjement.

Vi har det hver høst, i forbindelse med FN-dagen, en kveld på skolen med buffet/koldt-bord der alle tar med mat fra sitt hjemland/et sted man har tilknytning til. Så spiser vi (masse utrolig god mat) og koser oss. Vi har fått hjelp fra kommunen med oversettelse av informasjon, og mange som aldri er på andre sosiale ting syns dette er et kjempefint opplegg. Vi har for hele skolen (liten skole), men det går jo an å ha på trinnet også.

Men igjen, noen må jo organisere.

Det har vi også! Vi har lagt organiseringsansvaret på to ulike trinn i FAU, og gjør det veldig lavterskel og samarbeider godt med skolen. Skolen sørger for at noen av elevene underholder, har fått oversatt invitasjonen til ulike språk, og sørger for at info når ut. Foreldrene har satt ut langbord med skilt over verdensdeler og rydder det inn igjen. Hver familie har med med en matrett og tallerkner/bestikk til seg selv, også hugger man inn. Det krever selvsagt at man har råd til å lage en matrett og ta med, men infoen har også presisert at man ikke trenger å lage mer mat enn til en familie, ikke nok til alle av alt. Her blir goså hele skolen invitert, tror jeg. 500 elever.

Save

[007]

For dere som ikke er glad i skogsovernatting: Flytt til Bergen! Der regner det hele året, så slikt utgår. Jeg har hatt barn i skolen i 16 år og det har aldri vært overnattinger.
Nå bor vi i bygd utenfor byen, så vi har stort sett kritthvite klasser også, ispedd en og annen flyktningfamilie.

Jeg synes du gjør en kjempejobb, Pelle. Jeg skulle gjerne hatt flere barn fra andre kulturer på vår skole, men gjerne litt mer delt enn det du beskriver.

[veobra]

Jeg kjenner igjen mye av det du skriver, får kommentere mer nå jeg er hjemme i ettermiddag. Det dreier seg mye om relasjonsbygging og å få tillitt.

Overnattingstur ser jeg ikke på som lavterskel uansett, selv om jeg ser du har redigert HI.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

For dere som ikke er glad i skogsovernatting: Flytt til Bergen! Der regner det hele året, så slikt utgår. Jeg har hatt barn i skolen i 16 år og det har aldri vært overnattinger.
.

Da tror jeg det kommer mer an på skole enn på vær og by. Har to barn som begge har overnattet i telt minst en gang i løpet av ungdomsskolen.

[Pelle]

Skolen og trinnet totalt er ikke så dominert. Men klassen til Lille er, og det ser ut til å bli mer for hvert år. I fjor i 1.kk var mindt 50% av guttene fremmedspråklige. Toralt på skolen er vel tallet kun 20 %. Men ettersom det skjer en endring kreves det jo mer av oss i 1 kl enn i 7 kl der fordelingen er mindre. Generelt synes jeg det er god spredning på både kulturer og type familier. Men jeg håper for fremtiden kommunen kan kjøpe noen kommunale boluger andre steder også. For selv om vi er en del ressurssterke, så er det plenty av folk som ikke gjør som oss i den grupperingen også. Og tynnes det mer ut blir det vanskelig for oss som er igjen.

(Og med "oss som er igjen" inkluderer jeg bla den norske muslimske halalfamilien som er ressurssterk). Dette handler i stor grad om økonomi, men kombinert med fremmed kultur blir det ekstra vanskelig.

En annen ting er at slike familier ofte flytter. Jeg vet en 4 klasse der det nå er 2 jenter igjen av de som startet i 1 kl. Det påvirker også tillit og stabilitet.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Jeg kjenner igjen mye av det du skriver, får kommentere mer nå jeg er hjemme i ettermiddag. Det dreier seg mye om relasjonsbygging og å få tillitt.

Overnattingstur ser jeg ikke på som lavterskel uansett, selv om jeg ser du har redigert HI.

Igjen. Jeg har aldri sagt at overnatting er lavterskel (jeg har ijke en gang brukt ordet). Jeg har sagt at man må finne alternativer.

[Maverick]

Jeg lurer på en ting, når man lager prosenten på fremmedspråklige vs norskspråklige, er det foreldrenes språk man går etter da? Eller barnets språk?

Vi sogner til en av de skolene med aller færrest fremmedspråklige i Oslo, jeg søkte barna over til en skole hvor jeg tror det er rundt 50 % fremmedspråklige på barneskolen, og en del høyere prosent på ungdomsskolen. Til hverdags er det ikke et særlig sosialt problem, ungene snakker jo norsk. (Jeg skjønner at det gir andre utfordringer i undervisning og foreldresamarbeid for lærere, altså.)

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg lurer på en ting, når man lager prosenten på fremmedspråklige vs norskspråklige, er det foreldrenes språk man går etter da? Eller barnets språk?

Vi sogner til en av de skolene med aller færrest fremmedspråklige i Oslo, jeg søkte barna over til en skole hvor jeg tror det er rundt 50 % fremmedspråklige på barneskolen, og en del høyere prosent på ungdomsskolen. Til hverdags er det ikke et særlig sosialt problem, ungene snakker jo norsk. (Jeg skjønner at det gir andre utfordringer i undervisning og foreldresamarbeid for lærere, altså.)

Jeg tror det er foreldrene. Vår skole har forholdsvis høy andel fremmedspråklige, men i praksis er det ikke mange barn der man legger merke til at norsk ikke nødvendigvis er morsmål. Jeg mener rektor sa de inkluderer barn der bare en av foreldrene er fra utlandet også? Jeg mener nemlig at mine er med i den statestikken.

[Maverick]

Det er mange andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere der mine går på skole, så selv om morsmålet er urdu fortsatt, lissom, så er barna (og ofte foreldrene) dobbelspråklige i praksis.

[Tallulah]

Jeg er også ganske sikker på at det er foreldrene, og jeg tror man regnes som fremmedspråklig i to generasjoner. Det er jo en helt tullete måte å kategorisere mennesker på. Jeg tror til og med at barn med en norsk og en fremmedspråklig forelder blir kategorisert som fremmedspråklig.

[Tjorven]

Venninna til snuppa hadde verdens mest fantastiske uttalelse på det å være kategorisert som fremmedspråklig: "Jeg er halvt albansk, halvt svensk og helt norsk. "

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg er også ganske sikker på at det er foreldrene, og jeg tror man regnes som fremmedspråklig i to generasjoner. Det er jo en helt tullete måte å kategorisere mennesker på. Jeg tror til og med at barn med en norsk og en fremmedspråklig forelder blir kategorisert som fremmedspråklig.

Jeg er rimelig sikker på at mine barn ikke blir kategorisert som fremmedspråklige, men tror jeg skal sjekke bare for å bli helt sikker, eller veldig overrasket.

[Molly]

Vi har endel av de samme utfordringene på Lillebrors skole.
I Lillebrors klasse har vi gått bort fra vennegrupper i år. Det er alltid noen, og alltid de samme, som ikke deltar. De møter verken opp når de er invitert, eller arrangerer vennegruppe.
I håp om å få med alle så har vi i stedet dannet en liten sosialkomitee i klassen som har ansvar for å arrangere sosiale sammenkomster for klassen samlet. I går var det spillkveld for foreldre og barn i klasserommet. Det var ikke nødvendig å ta med noe, men de som ville kunne ta med brettspill, kaffe og kaker. Jeg vet ikke hvordan oppmøtet var fordi vi måtte være hjemme med syk Lillebror.

[nokon]

Eg liker det svenske førstegenerasjons svensker så mykje betre enn andregenerasjons innvandrar. For ikkje å snakke om nye landsmenn.

Når det gjeld kor lenge ein reknest som minoritetsspråklege, er det ulike måtar å rekne på. Nokre går på behov for tilpasning og er vettuge. Andre går på etnisitet og då er det foreldre sitt opprinnelsesland som blir rekna. Personleg tenker eg at begreper kun har relevans, når det handler om tilrettelegging og særskilte behov, på same måte som at det ikkje er relevant om eit barn har dysleksi på fotballbanen.

Eg synest det høyrest ut som om du gjer mykje positivt for at flest mogleg skal få anledning til å delta, Pelle. Det er nokre fallgruver med tanke på innsatsen du gjer, men det ser ut som om du reflekterer over det. Ein av dei tinga eg stusser litt på, er bruken av begrepet ressurser. Eg ville for eksempel tenkt at dersom økonomi var eit hinder for deltagelse i aktiviteter for mange av barna, burde lista senkast. Eg synest det er riktigare med "Bursdagsbarnet blir glad for brukte leker", eller "Du treng ikkje ha med gave for å komme i bursdag"- kommunikasjon, enn at ein forelder skal betale deler av gavene for dei andre.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg er rimelig sikker på at mine barn ikke blir kategorisert som fremmedspråklige, men tror jeg skal sjekke bare for å bli helt sikker, eller veldig overrasket.

Mine blir det, tror jeg. Jeg er norsk, faren er britisk.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Eg liker det svenske førstegenerasjons svensker så mykje betre enn andregenerasjons innvandrar.

Ikke sant? På norsk så sier vi jo også norsk-pakistaner, mens i f.eks. USA er det vanligst å si f.eks. Somali-American. I Norge legges det derfor mest vekt på at man er pakistaner, mens i USA mest vekt på at man er amerikaner.

Save

[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Jeg vet også at en skole i nærheten har hatt suksess med å feire bursdager samlet. De samler alle på trinnet som har bursdag i løpet av en mnd og har en felles feiring. Jeg mener de gjorde noe lurt med gavene også - ingen gaver kanskje? Husker ikke.

Dette synes jeg er så innmari lyrt, og det irriterer meg at ingen på skolen her er lydhøre for det. Nå er vel de fleste her ressursterke foreldre, men likevel.

[Gaia]

Gode innspill, og veldig vanskelig. Jeg har jo gått på en skole hvor jeg var en av to vestlige (dvs fra Vest-Europa/USA) på hele trinnet, men hvor dette ikke var noe problem fordi foreldrene var så ressurssterke. Og i en klasse som var helnorsk, men hvor en stor andel av barna kom fra typisk ressurssvake hjem.

Min erfaring er at dette primært handler om hvilken ressursgruppe foreldrene tilhører, ikke hvilken etnisk bakgrunn de enkelte barna har.

Jeg tror dere gjør mye riktig, og jeg tror det er viktig å fokusere på lavterskel og rimelig/gratis. Hvis det er mange med minoritetsbakgrunn i klassen, så ville jeg tro at en internasjonal dag kan være en stor suksess. Skogstur, som krever mye utstyr, not so much. Derimot så kan det fungere finfint å ha aktiviteter ute, hvis været er bra og det ikke er vanskelig å komme seg dit. Fellesbursdager, der alle feires, og ingen har med egen gave, er heller ikke så dumt.

[IOA]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg er rimelig sikker på at mine barn ikke blir kategorisert som fremmedspråklige, men tror jeg skal sjekke bare for å bli helt sikker, eller veldig overrasket.

I Osloskolen teller de alle med en forelder med et annet morsmål. Slik at både mine og dine teller som fremmedspråklige.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg er rimelig sikker på at mine barn ikke blir kategorisert som fremmedspråklige, men tror jeg skal sjekke bare for å bli helt sikker, eller veldig overrasket.

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Mine blir det, tror jeg. Jeg er norsk, faren er britisk.

Opprinnelig lagt inn av IOA, her.

I Osloskolen teller de alle med en forelder med et annet morsmål. Slik at både mine og dine teller som fremmedspråklige.

Tospråklegheit har betydning for språkutvikling og det treng ikkje betyr noko negativt at dei blir registrert som "fremmedspråklige". Mange tospråklege barn bruker litt lengre tid på å lære seg dei to språka, samtidig som dei behersker språka veldig godt når dei først har lært seg begge språk. Dersom det er to morsmål i heimen, vil det gjerne ha konsekvenser for seksåringen ved skulestart, både positive og negative konsekvenser. Og det er jo greit at skulen kjenner til det.

Det er ikkje slik at tospråklegheit automatisk utløyser nokre rettar eller pliktar, så det er eigentleg ein ganske uinteressant kategori utan vidare kartlegging. Sånn sett er det meir interessant å vite om kven som har foreldre som ikkje snakker norsk, ikkje bare kven som har foreldre som snakker norsk og eit språk til. Det har større betydning, alt i alt.