Utfordringer ved å ha mange barn i klassen med dårlig økonomi og annen kultur

[nokon]

Eg liker det svenske førstegenerasjons svensker så mykje betre enn andregenerasjons innvandrar. For ikkje å snakke om nye landsmenn.

Når det gjeld kor lenge ein reknest som minoritetsspråklege, er det ulike måtar å rekne på. Nokre går på behov for tilpasning og er vettuge. Andre går på etnisitet og då er det foreldre sitt opprinnelsesland som blir rekna. Personleg tenker eg at begreper kun har relevans, når det handler om tilrettelegging og særskilte behov, på same måte som at det ikkje er relevant om eit barn har dysleksi på fotballbanen.

Eg synest det høyrest ut som om du gjer mykje positivt for at flest mogleg skal få anledning til å delta, Pelle. Det er nokre fallgruver med tanke på innsatsen du gjer, men det ser ut som om du reflekterer over det. Ein av dei tinga eg stusser litt på, er bruken av begrepet ressurser. Eg ville for eksempel tenkt at dersom økonomi var eit hinder for deltagelse i aktiviteter for mange av barna, burde lista senkast. Eg synest det er riktigare med "Bursdagsbarnet blir glad for brukte leker", eller "Du treng ikkje ha med gave for å komme i bursdag"- kommunikasjon, enn at ein forelder skal betale deler av gavene for dei andre.