Matservering (og alkohol?) til voksne i barnebursdag

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Her kommer det frem mange interessant synspunkter, og jeg tror kanskje at mange av dere som reagerer på alkoholservering umiddelbart tenker på "drekke til man stuper" mentaliteten som kanskje henger litt vel mye igjen i nordiske hjem. (Jada, jada, jeg setter det litt på spissen her.) Min umiddelbare tanke var at dette var jo et særdeles "Middelhavsk" tiltak. Les: Barn og voksne som koser seg i fellesskap rundt stort, bugnende bord ute i en grønngrønn hage. Nordmenn har jo en egen evne til å se på alkohol som noe "skummelt" som innebærer mye rus og merkelig oppførsel, og ikke en del av det hverdagslige.

Det er den antagelsen som er så meningsløs. Det at du tror at de som ikke ønsker alkoholservering med barn til stede lider av "stupfylla" og ikke greier å se for seg at ett glass vin er ett glass vin - det sporer diskusjonen av. Du tillegger andre meninger og motiver.

Det er mulig det er "middelhavsk" og det er mulig at det er blitt et ideal i Norge. Likevel - det "middelhavske" er ikke bare idyll det heller. Tradisjonelt har barn rundt det hyggelige middelhavske matbordet fått vin tynnet med vann. Og alle som har sett et middelhavsk middagsselskap vet at en god del forlater det middagsbordet ganske så ustø på beina.

En annen ting er at "middelhavsk" forhold til alkohol ikke utelukker den norske "stupfylla". Alkoholforbruket i Norge vokser, og mens folk blir mer "middelhavske" og syns at alkohol midt i uka er greit, så opprettholder mange samtidig helgefylla.

Mitt forhold til alkohol er avslappet. Jeg har vokst opp i et hjem hvor forholdet til alkohol var avslappet også. Joda, jeg har min kvote av ungdoms-stupfyll, som ikke egentlig har noen sammenheng med holdninger til alkohol, men snarere at man er uerfaren, ikke kjenner kroppens signaler, og tror at man tåler så mye mer enn man gjør. I dag kan jeg godt ta et glass vin til maten, og syns at det smaker godt - men full har jeg ikke vært på minst 15 år. Jeg drikker ikke alkohol spesielt ofte, men jeg har ingen problemer med å forholde meg til verken selv å drikke, eller at andre gjør det.

Det slår meg at flere av de som roper opp for "middelhavsk" drikkekultur forteller om en oppvekst i hjem hvor forholdet til alkohol var alt annet en avslappet - og med påfølgende stupfyll på bygdefester. Så kanskje er sannheten motsatt av hva du hevder? Kanskje er det dere som er oppvokst med strenge foreldre og påfølgende stupfyll som har et anstrengt forhold til alkohol? Og som tror at dere kan unngå stupfylla hvis dere heller drikker lite og ofte?

Alkohol er voksendrikk, og i moderate mengder er det ikke noe å utsette på at voksne mennesker tar ett glass vin eller tre. Men BARNA skal ikke utsettes for alkohol. Jeg vet ikke om det skyldes at jeg har vært sjåfør på mange tilstelninger, eller om jeg bare er spesielt observant - men min erfaring er at folks atferd gjerne endres allerede FØR man spretter korkene og begynner å drikke. Firmafester, julebord, venninnekvelder - bare forventningen om alkoholen får godt voksne folk til å oppføre seg direkte fjollete. Så får de ett glass innabords, eller kanskje to, og de fleste blir ikke fulle av det, men de kjenner det. Det varmer så godt og man føler seg litt friere. Praten går lettere, latteren sitter løst. Kroppsspråket endrer seg, og man snakker høyere enn til vanlig. De fleste tror at de er akkurat som de pleier - og at ingen kan se at de har drukket.

Barna oppdager raskt at de voksnes atferd endres. Det er ikke til å komme forbi at ikke alle endrer seg like sympatisk. Og det syns jeg rett og slett at barna skal skånes for. De bør slippe å se sine egne foreldre "på en snurr". Og da snakker jeg om BARN. Jeg syns fortsatt at en 16-åring bør slippe å se foreldrene fulle, men "på en snurr" tåler en 16-åring.

Poenget mitt er at man kan godt ha et helt avslappet forhold til alkohol, og likevel mene at barn ikke skal være tilstede når det drikkes.