Denne bloggen... Hva tenker du?

[Skremmern]

Jeg synes det er ganske kaldt og kunnskapsløst å legge frem oppskrifter på sunnere varer enn f.eks. kjøpepizza når man diskuterer problematikken rundt fattigdom. Ingen caser er like, så det at man har "hatt lite penger sjøl" eller "vært ute en vinternatt tidligere" gjør en ikke til noen ekspert på området. Jeg har vært gravid og født før, men mine opplevelser og erfaringer er likevel helt annerledes enn dine. Man er også litt prisgitt omgivelsene sine, saksbehandlere, foreldre, søsken, omgangskrets, for der noen læres godt opp hjemme, får riktig verktøy til riktig jobb, har andre en mye brattere læringskurve foran seg.

Jeg synes språket "verdens rikeste land" er uheldig, men jeg er ikke interessert i å bruke mine ressurser på å irritere meg over menneskers språkbruk i en vanskelig fase. Jeg har oppført meg dustete og sagt idiotiske ting i langt mindre dramatiske situasjoner selv. Jeg skulle ønske jeg evnet å snakke riktig, gjøre de riktige tingene, si de riktige ordene og vite de viktige tingene. Men det gjør jeg ikke, det klarer jeg ikke. Men jeg er helt enig med de som synes språkbruken er uheldig i mange tilfeller, og det er vel alle, men jeg klarer likevel ikke å avskrive det jeg leser som sutring og rynke på nesen av den grunn. Jeg tenker at slitne mennesker, mennesker som kjemper og som prøver å gi barna sine en så normal oppvekst som mulig vil takle presset og slitenheten forskjellig. Når det inni deg er tomt, når reservelagrene er brukt opp, klarer de beste og mest velarikulerte av oss å finne de riktige ordene?

Jeg mener, som Zöe, at det er mulig å stille krav til andre mennesker på en mer ok måte enn det som gjøre i denne tråden. Og man skal ikke pjuske eller øse ut skattepenger, men man skal heller ikke bedrevite, forenkle eller fordumme, om du vil, så mye at det kokes ned til matoppskrifter og "skjerp deg".

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg synes elt ærlig og oppriktig at en del av innleggene i denne tråden er hjerteløse (f. eks det verset du la inn tidlig i tråden).

Så du mener man absolutt ikke kan gjøre narr av tiggetrolleblogger med et lite rim? Hva er det for noe med folk? Er alle som hevder seg forulempet her i verden, i verdens rikeste land!!!, hellige kuer som man skal liste seg ydmykt og forsiktig rundt? Jeg krever min rett til å rime!

I løpet av min lange forumkarriere har jeg lest en god del tiggetrolletråder og blitt kjent med flere tåredryppende tiggetroll som har hatt alskens diagnoser, de sykeste barn, den usleste fattigdom...Og hva har skjedd? De snilleste, fineste og mest godhjertede menneskene jeg kjenner har åpnet de myke varme hjertene sine, gitt og støttet, for å ende opp som lurt og skuffet.

Jeg er meget meget skeptisk til folk som opererer med retorikken til sånne som Pappatilto, sånne som ikke går i åpen dialog, men skal ta ting på PM/epost. Sånne som forteller litt her og litt der. Sånne som antyder et eller annet grusomt, men ikke forteller åpent. Jeg synes det er liten forskjell på hva denne bloggen sier og hva noen av de trollene jeg har vært borti på nett sier.

Om det så skulle vise seg at Pappatiltos historie virkelig skulle vise seg å stemme i alle sine omtrentligheter, så er det jo triste greier. En del av de dumme valgene hans kunne vært avverget av bedre rådgivere, strammere muligheter for å kunne låne penger, bedre valg.

Og så kan man diskutere til man er blå hvor grensen skal gå for hva enkeltindivider skal få bestemme selv, for hvis denne fyren fikk bestemme veldig lite, så hadde han ikke vært der han er nå. Men hvor mye skal staten med alle sine forgreininger eller bankene bestemme over enkeltindividene? Hvis man feks forbød forbrukslån, avbetaling eller kredittkort, så ville jo mye vært annerledes. Men ønsker vi et samfunn som ikke gir folk frihet? Selv om den friheten gir mulighet til å ødelegge for seg?

[Katta]

En ting jeg skulle ønske at fantes, evt at var mer kjent hvis det finnes, er en luksusfellen-løsning som ikke innebærer at man må på tv. Et lavtersketilbud ala familievernkontoret der man bare kan bestille time og få hjelp til å gjennomgå og rydde opp. Forhåpentligvis før det blir umulig å komme seg ut av.

[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

En ting jeg skulle ønske at fantes, evt at var mer kjent hvis det finnes, er en luksusfellen-løsning som ikke innebærer at man må på tv. Et lavtersketilbud ala familievernkontoret der man bare kan bestille time og få hjelp til å gjennomgå og rydde opp. Forhåpentligvis før det blir umulig å komme seg ut av.

Det finnes, men er lang venteliste.

[Skremmern]

Men det er jo ikke slik at de som uttaler seg mer bedrevitende og er mer åpen om skepsisen sin er schmarte, og de som ønsker en annen form for debatt er naive.

Ingen i denne tråden, så vidt jeg vet, hvertfall, har tenkt å åpne lommeboka si for bloggeren, uenigheten i tråden bunner mer i holdningene man har og møter andre mennesker med. Som en klok venn av meg sa nå nylig: "Det er sjelden du kan påføre folk skamfølelse også tar de plutselig bedre vare på seg selv."

[Toffskij]

Jeg synes det ble unødvendig skarp stemning i denne debatten, med kjipe beskyldninger i begge retninger. Det er jo ganske usjarmerende å diskutere hvem som er snillest og mest høymodig, må jeg si.

Det springer vel ut av at dette er et vanskelig emne. Jeg ble ikke særlig sjarmert av denne bloggeren, men jeg mener at det er et grunnleggende problem i det norske systemet at selv om rettighetene våre generelt er veldig gode, er det til dels ekstremt ressurskrevende å få oversikt over dem og sikre seg det man faktisk har krav på. En del rettigheter som er til for veldig ressurssvake, kan folk i målgruppa være ute av stand til å skaffe seg selv. Sett at du er dypt deprimert, har sosial angst og har sullet deg inn i et økonomisk uføre gjennom den kjente ikke-åpne-regningene-tilnærmingen. Når sykepengeåret ditt er over, kommer du da til å greie å orientere deg nok i situasjonen til å søke deg over på rehabiliteringspenger og greie å be om hjelp til å rydde opp i gjeldssituasjonen din? Hint: Nei.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Så du mener man absolutt ikke kan gjøre narr av tiggetrolleblogger med et lite rim? Hva er det for noe med folk? Er alle som hevder seg forulempet her i verden, i verdens rikeste land!!!, hellige kuer som man skal liste seg ydmykt og forsiktig rundt? Jeg krever min rett til å rime!

I løpet av min lange forumkarriere har jeg lest en god del tiggetrolletråder og blitt kjent med flere tåredryppende tiggetroll som har hatt alskens diagnoser, de sykeste barn, den usleste fattigdom...Og hva har skjedd? De snilleste, fineste og mest godhjertede menneskene jeg kjenner har åpnet de myke varme hjertene sine, gitt og støttet, for å ende opp som lurt og skuffet.

Jeg er meget meget skeptisk til folk som opererer med retorikken til sånne som Pappatilto, sånne som ikke går i åpen dialog, men skal ta ting på PM/epost. Sånne som forteller litt her og litt der. Sånne som antyder et eller annet grusomt, men ikke forteller åpent. Jeg synes det er liten forskjell på hva denne bloggen sier og hva noen av de trollene jeg har vært borti på nett sier.

Om det så skulle vise seg at Pappatiltos historie virkelig skulle vise seg å stemme i alle sine omtrentligheter, så er det jo triste greier. En del av de dumme valgene hans kunne vært avverget av bedre rådgivere, strammere muligheter for å kunne låne penger, bedre valg.

Og så kan man diskutere til man er blå hvor grensen skal gå for hva enkeltindivider skal få bestemme selv, for hvis denne fyren fikk bestemme veldig lite, så hadde han ikke vært der han er nå. Men hvor mye skal staten med alle sine forgreininger eller bankene bestemme over enkeltindividene? Hvis man feks forbød forbrukslån, avbetaling eller kredittkort, så ville jo mye vært annerledes. Men ønsker vi et samfunn som ikke gir folk frihet? Selv om den friheten gir mulighet til å ødelegge for seg?

Ja, jeg synes rimet var ufint og nedlatende i konteksten i tråden, og du må gjerne kreve din rett til å rime over hvilket tema du vil så får jeg kreve min rett til å si fra om at jeg ikke synes det er spesielt hyggelig gjort eller som et bra bidrag i en diskusjon.

Jeg mener ikke at man skal liste seg rundt problemstillingen og la den være som en hellig ku, men at måten det blir spekulert rundt både personen og situasjoen her, samt en del av de "rådene" som blir gitt vitner om liten empati og innsikt i hvordan en slik situasjon påvirker handlingsevne og hvor vanskelig det kan være å være lite bedmidlet.

[Avelonia]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg er enig, men jeg tror i stor grad fokuset skyldes at Grandiosaspisingen fremstilles som en konsekvens av fattigdommen, og dermed gjøres et poeng av i bloggen.

Ja ikke sant, jeg har lest det mange andre plasser også. Jeg har ikke penger til mat så det blir grandiosa til middag, skjønner ikke helt hvorfor.

[Wingman]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

En ting jeg skulle ønske at fantes, evt at var mer kjent hvis det finnes, er en luksusfellen-løsning som ikke innebærer at man må på tv. Et lavtersketilbud ala familievernkontoret der man bare kan bestille time og få hjelp til å gjennomgå og rydde opp. Forhåpentligvis før det blir umulig å komme seg ut av.

Gjeldsrådgivning? Man får ikke gavekort på 20 000 fra Kiwi, og NAV er fortsatt NAV. men det er vel tilbudet en har?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Vet du, jeg tror vi irriterer hverandre veldig i tråder av denne typen. Jeg synes det kan være vanskelig å pinpointe nøyaktig hva som trigger også, det blir ullent og vagt og vanskelig å diskutere (ihvertfall når følelsene overmanner meg). Jeg er helt enig med deg (og andre) i at vi skal sette stor pris på velferdsstaten, at det at vi er så sikre på alle bauger og kanter kan gjøre følk sløve og lite villige til å bidra egen innsats (det ser både du og jeg i skolen). Men jeg kaster nok inn håndkleet i akkurat denne diskusjonen, tror jeg også får jeg prøve å svare mindre i affekt i lignende diskusjoner senere.

Jepp, jeg tror vi er enige i det meste, men så skjærer det seg når det kommer til hvem "de slemme" er. Du ( og Kie, Kirsebær m.fl) mener at de aller fleste ikke utnytter systemet og at de som gjør det er noen snuskete håndverkere som har meldt seg arbeidsledig og samtidig jobber 150 %. Det er iallfall ingen vi kjenner for de er syke og slitne og har God Grunn, alle sammen. Jeg mener at det er mange flere ting en åpenbart juks som man kan diskutere om er greit. Men- da blir det plutselig nært, ikke sant? Er det meg hun snakker om? (Jeg hadde jo tross alt to barn under tre år, og 1.5 time arbeidsvei hver dag og en sjef som aldri sa at han satte pris på meg- ikke rart jeg ble syk av det.) Så kjenner man må de ømme tærne sine og så har vi det gående...

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Dammit!
Jeg hadde det mest fantastiske innlegget på gang her som handlet om respekt og menneskesyn og hvordan det er mulig å behandle folk med respekt selv om man ikke støtter dem.
Også slo maskina seg av.

Men dere får tro meg. Det var et fantastisk innlegg, og noen av dere hadde skammet dere.
Kanskje forsøker jeg å skrive det på nytt senere.

Kanskje neste innlegg kan handle om hvordan man kan si sin ærlige mening til folk uten å få dem til å skamme seg?

Og så blir jeg oppgitt over at den nye folkesykdommen "Tynn hud" har gjort sitt inntog på FP også. Jeg trodde det kunne bli med de såre tærne. (M.a.o- jeg synes diktet til HV var morsomt. )

[nokon]

Eg synest at tonen har vore ufin frå begge sider i denne diskusjonen. Det eg liker veldig godt med FP, er at folk er så flinke til å diskutere sak og ikkje person. Men i denne debatten har det sklidd ut, frå eit sakleg fokus til ein Du er unyansert og nedlatande- og Du er sjølvgod-retorikk.

Likevel, det må vere rom for å vere ueinig i sak. Sjølv er eg heilt einig med dei som meiner at denne bloggaren minner veldig om eit troll og at det finst andre og betre måtar å gå fram på, enn å klage på internett over at vi bur i verdas rikaste land. Eg synest ikkje faktaframstillinga heng saman. Korfor får ikkje vedkommande bustønad frå NAV? Korfor flytter han ut, etter varsel om utkasting, utkasting er verkeleg ein meir omstendeleg prosess enn bare ein lapp på døra? Kven sitt ansvar er det at to voksne folk med såpass dårleg økonomi og forsørgaransvar for to barn insisterer på å bu i ein by med såpass stram leigemarknad? Eg reagerer og på måten han bruker barna på i retorikken sin og kor konkrete ønsker (eller bestillingar) han kjem med, på ting dei manglar. Alt dette er spørsmål som dreier seg om sak og som eg synest det er betimeleg å stille, når kontonummer blir utlevert og folk begynner å sende pengar til desse ulykkelege barna som får øydelagt jula av systemet og bolighaien. Når Pappatilto vel å søke sympati og støtte på denne måten, må han tåle at folk stiller spørsmål. I alle fall så lenge historia hans er såpass usamanhengande som denne historia er.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

En ting jeg skulle ønske at fantes, evt at var mer kjent hvis det finnes, er en luksusfellen-løsning som ikke innebærer at man må på tv. Et lavtersketilbud ala familievernkontoret der man bare kan bestille time og få hjelp til å gjennomgå og rydde opp. Forhåpentligvis før det blir umulig å komme seg ut av.

Det finst. Og eg trudde i min naivitet at det var eit slikt tilbod for folk som var i ei slik situasjon som den Pappatilto beskriv. Eg diskuterte faktisk denne bloggen med ei venninne som jobber i sosialetaten i NAV, fordi eg syntest det var så mykje som ikkje hang saman. Og ifølgje henne er det eit problem at mange nekter å delta i den økonomirettleiinga NAV tilbyr.

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg synes det ble unødvendig skarp stemning i denne debatten, med kjipe beskyldninger i begge retninger. Det er jo ganske usjarmerende å diskutere hvem som er snillest og mest høymodig, må jeg si.

Det springer vel ut av at dette er et vanskelig emne. Jeg ble ikke særlig sjarmert av denne bloggeren, men jeg mener at det er et grunnleggende problem i det norske systemet at selv om rettighetene våre generelt er veldig gode, er det til dels ekstremt ressurskrevende å få oversikt over dem og sikre seg det man faktisk har krav på. En del rettigheter som er til for veldig ressurssvake, kan folk i målgruppa være ute av stand til å skaffe seg selv. Sett at du er dypt deprimert, har sosial angst og har sullet deg inn i et økonomisk uføre gjennom den kjente ikke-åpne-regningene-tilnærmingen. Når sykepengeåret ditt er over, kommer du da til å greie å orientere deg nok i situasjonen til å søke deg over på rehabiliteringspenger og greie å be om hjelp til å rydde opp i gjeldssituasjonen din? Hint: Nei.

Den problemstillinga du skisserer opp er sjølvsagt vanskeleg. Men viss ein ikkje klarer å orientere seg nok i systemet eller be om hjelp, kven sitt ansvar er det då? Eg synest ikkje det blir riktig å rope om systemsvikt, fordi hjelpetilboda ikkje driv oppsøkande arbeid.

[Katta]

Alle som har søkt om foreldrepenger kan vel tenke seg hvordan det kan være med mer komplisert regelverk, flere skjema og mindre ressurser hos den enkelte. Det jeg vet mange ønsker seg er en person de kan presentere saken sin for og få hjelp til å søke om det de kan ha krav på hos. Mer ressurssterke kan sikkert få det samme ut av ei nettside der man kan krysse av for type problemstilling og få vite om hjelpetiltak det er mulig å søke på.

Hvorfor vil ikke folk ha økonomiopplegget til NAV da? Fordi de forventer noe annet derfra eller fordi et er dårlig?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Kanskje neste innlegg kan handle om hvordan man kan si sin ærlige mening til folk uten å få dem til å skamme seg?

Det kommer an på hva du vil si. Jeg tror ikke det er mulig å be noen ta seg sammen uten å virke nedlatende og kjeftete. "Hva kan jeg hjelpe deg med?" er kanskje noe. "Er det noe jeg kan gjøre eller finne ut av for seg?" Man kan bruke av sine erfaringer og ressurser, på en god måte. Har man energi, kunnskap og evne til å fortelle noen alt de gjør som er galt og må forandres, kan man muligens gå mer konstruktivt til verk, hjelpe personen og komme med forslag. Men for å gjøre det må man ha vedkommenes tillit først.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Alle som har søkt om foreldrepenger kan vel tenke seg hvordan det kan være med mer komplisert regelverk, flere skjema og mindre ressurser hos den enkelte. Det jeg vet mange ønsker seg er en person de kan presentere saken sin for og få hjelp til å søke om det de kan ha krav på hos. Mer ressurssterke kan sikkert få det samme ut av ei nettside der man kan krysse av for type problemstilling og få vite om hjelpetiltak det er mulig å søke på.

Hvorfor vil ikke folk ha økonomiopplegget til NAV da? Fordi de forventer noe annet derfra eller fordi et er dårlig?

For å svare på det første først: Eg har hatt ein runde, kor eg til tross for lite overskot har vore nødt til å finne fram i eit kronglete regelverk (sjukemelding, avslutning av vikariat som gjekk ut og søknad om foreldrepengar). Mi erfaring er at viss ein avtaler tid med saksbehandlar, møter opp på NAV og er litt audmjuk når ein ber om hjelp, får ein faktisk veldig god hjelp. Eg har forstått det slik at det er veldig mange som møter opp i skranken utan timeavtale, blir sinte fordi dei ikkje får snakke med rett person der og då og som har ein kravmentalitet det er vanskeleg å imøtekomme. Eg veit ikkje om dette er dei same som klager høglydt over systemet. Men eg har i alle fall fått hjelp når eg har bedt om det på ein ordentleg måte. Kan hende eg har vore eksepsjonelt heldig med saksbehandlaren min, men eg trur det at eg har avtalt tid har vore ein avgjerande faktor.

Eg fekk inntrykk av at folk takker nei til økonomirådgivning fordi økonomikonulentane stiller krav til dei. Folk er veldig sårbare når det kjem økonomiske prioriteringar (det ser vi jo bare i denne tråden og på reaksjonane på forslag om å kjøpe billegare mat enn grandiosa). Viss ein veit at økonomikonsulenten kjem til å foreslå at ein kutter ut røyken er det kanskje enklare å takke nei til rådgivinga enn å måtte forhalde seg til ansvarleggjeringa.

[Pebbles]

rine: Dette med tynn hud og ømme tær-kortet skal man bruke med like stor varhet som alle andre typer beskyldninger flere av oss har gjort oss skyldige i i denne debatten.

Man må gjerne spøke med vanskelige saker, men da helst i form av selvironi. Å være morsom og sleivete med andres vanskelige situasjon er mer et minefelt og man trenger verken å være humørløs eller å ha såre tær om man reagerer på det. Ømme tær-beskyldninger blir fort en hersketeknikk. Jeg har aldri vært nærheten av fattigdom, og tærne mine er ikke det minste ømme. Men om andre som har opplevd eller opplevd det kjenner seg tråkket på tærne når man leser innlegge her i denne tråden, så er vel ikke det noe å fnyse av? Er det plutselig et ideal å være usårbar? Hvem av oss kan ikke kjenne på følelsen av å være krenket eller nedvurdert av og til? Hvem sitter med definisjonsmakten over når folk bør føle seg krenket og når de ikke bør føle seg krenket? Du reagerer jo med sinne på mine beskyldninger om lite medmenneskelighet - og da har jo jeg tråkket på dine tær, og du reagerer på det. Er det greit at du gir beskjed om at jeg har tråkket på dine tær mens det ikke er greit at andre gir deg beskjed om at du har tråkket på deres? Hvorfor?

Jeg er forkjemper av å ikke gi andre for stor makt i eget liv og å ha et bevisst forhold til å ikke føle seg tråkket på i hytt og pine. Jeg mener man blir lykkeligere av å ikke pleie egne sårede følelser i stor grad. Men det betyr ikke at jeg synes at noen kan påberope seg retten til å valse over andres følelser heller. Noen ganger sårer man andre. Om folk gir en tilbakemelding på at de er blitt såret er det rimelig å ta det til etterretning heller enn å fnyse av det.

[rine]

Jeg finner ikke verset til HV, hvilken innlegg er det?

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Kanskje neste innlegg kan handle om hvordan man kan si sin ærlige mening til folk uten å få dem til å skamme seg?
. )

Jeg går jo ikke inn for å få folk til å skamme seg. Men noen ganger er det greit om voksne mennesker skammer seg også. Hvis det er av "riktige" grunner. Men jeg får ikke til å skrive like fantastisk bra en gang til, så jeg dropper det innlegget jeg hadde tenkt å poste før i dag.

Også tror ikke jeg at de som utnytter systemet er håndverkere som betaler skatt og jobber svart på si, eller hva det var som var eksemplet ditt, altså.
Jeg er godtruende og har en generell holdning til at folk som regel er ok, men jeg er ikke uvitende og dum.

Jeg tror egentlig ikke det var det du mente heller, for jeg tar sjelden ting i verste mening, men hvis du skulle tenke inni deg at jeg er blomster og kjærlighet og "la oss alle holde hender" så har du oppfattet meg feil/jeg har presentert meg feil.



Ellers tenker jeg at jeg forstår de fleste synspunkt i denne saken/tråden, men jeg skjønner ikke måten ting og tanker blir pressentert på.
Jeg syns generelt at respekten for andre mennesker forsvinner i de fleste opphetede diskusjoner på FP. Jeg tror ikke jeg alltid har ment det, så et eller annet har forandret seg. Ting forandrer seg jo hele tiden, men denne endringen er ikke en positiv ting.


Såre tær og tynn hud og slikt syns jeg ikke det er så mye mer av, men det er mye mer stuerent å sparke nedover og å være nedlatende når man er uenige med noen enn det var før. Selvjustisen funker ikke like godt lenger.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Ellers tenker jeg at jeg forstår de fleste synspunkt i denne saken/tråden, men jeg skjønner ikke måten ting og tanker blir pressentert på.
Jeg syns generelt at respekten for andre mennesker forsvinner i de fleste opphetede diskusjoner på FP. Jeg tror ikke jeg alltid har ment det, så et eller annet har forandret seg. Ting forandrer seg jo hele tiden, men denne endringen er ikke en positiv ting.


Såre tær og tynn hud og slikt syns jeg ikke det er så mye mer av, men det er mye mer stuerent å sparke nedover og å være nedlatende når man er uenige med noen enn det var før. Selvjustisen funker ikke like godt lenger.

Hvem som tråkker hvem på tærne her er en såpass individuell oppfatning, at det er litt vanskelig å diskutere, egentlig. Jeg kan f.eks la meg såre av noe som var ment helt saklig og ikke egentlig negativt i det hele tatt, eller jeg kan overse sleivspark og ironi og tenke at det er supert at vi er flere som er enige

Jeg tror, at etter mange år på nettet hvor vi har vært på det samme forumet, og diskutert med de samme folka, så vet vi også litt om hvilke karakteristikker som er OK, og hvilke som som får piggene ut og som rammer hardest. FRP-kortet dras ofte i tråder hvor det er snakk om menneskesyn og raushet, i tillegg til det er en litt ironisk forundring over at FP ikke er rausere. "Dette hadde jeg ikke forventet her", liksom. Og så skal vi som rammes av disse påstandene føle oss litt dumme, enkle, kalde og mørkeblå.

Vel, dette diskusjonsforumet er helt garantert ganske på snittet hva gjelder det meste, og de fleste, og jeg tror faktisk at disse diskusjonene viser at den jevne oppfatningen er ganske delt hva gjelder både denne bloggen og andre aktuelle temaer vi debatterer heftig.

Å dra frem at forumjustisen ikke funker, er litt umusikalsk, da den vel alltid egentlig, vil stemme overens med de brukerne som til enhver tid frekventerer forumet. Så kan man jo heller vurdere om det er BRUKERNE som har endret seg.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Såre tær og tynn hud og slikt syns jeg ikke det er så mye mer av, men det er mye mer stuerent å sparke nedover og å være nedlatende når man er uenige med noen enn det var før. Selvjustisen funker ikke like godt lenger.

Sparke nedover når man er uenige med folk? Finnes det et hierarki her på FP som jeg ikke har fått med meg? Eller tenker du på at man er uenig med bloggeren og rakker ned på han?
Jeg tviler for øvrig på at du hadde fått meg til å skamme meg uansett hvordan innlegget ditt så ut, jeg står for det jeg har skrevet. Det gjør jeg så og si alltid.

Zoë: Nå fant jeg diktet til HV, og jeg synes det er OK så lenge hun (og de fleste andre i tråden også virker det som) er tvilende til prosjektet hans og ikke ønsker å støtte det. Og selvsagt er det en hersketeknikk å hevde at folk som blir såret av det man skriver/sier bare har tynn hud og må ta seg sammen. Jeg ønsker likevel ikke et samfunn der vi må trippe rundt på tærne i frykt for å støte noen. Tenk så mye bra humor vi f.eks hadde gått glipp av om så skulle være: Eia og Tufte Johansen, Torsdag kveld fra Nydalen osv. Jeg har jo lest mange innlegg i media i det siste som handler om hvor grensa for tynn hud bør gå, men det er kanskje en diskusjon som egner seg best i en Spinn-off?

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Men viss ein ikkje klarer å orientere seg nok i systemet eller be om hjelp, kven sitt ansvar er det då? Eg synest ikkje det blir riktig å rope om systemsvikt, fordi hjelpetilboda ikkje driv oppsøkande arbeid.

Jeg mener at NAV (og en rekke andre offentlige etater) har et kommunikasjonsproblem – jeg vet at det stadig jobbes med det, men det er fortsatt en lang vei å gå: Det er generelt et problem å kommunisere både juridisk korrekt og på en sånn måte at mottakeren faktisk skjønner hva som er lurt å gjøre / hva som må gjøres. Kombinert med at ansvaret for sparing også i NAV dyttes fram i førstelinja, tror jeg at dette kan gjøre det veldig kjipt å møte systemet for folk som ikke er vant til sånne formuleringer som man finner i det gjengse NAV-vedtak. Og det skaper en god del aggresjon, avmakt, oppgitthet og FrP-stemmer fra akkurat de menneskene som har aller mest å tape på en nedbygging av velferdsstaten.

Folk som er milevis unna en akademisk-analytisk tenkemåte i utgangspunktet, vil gjerne ikke komme opp med en særlig god analyse av problemene de kommer opp i når de må forholde seg til et system som kommuniserer akademisk-analytisk. Det betyr jo ikke at problemene ikke er reelle, eller at man ikke skal gjøre noe med dem. (Man skal bare ikke gjøre det disse sinte, frustrerte folka tror de vil.)

Og dette er helt generelt, altså, jeg er uinteressert i å lese og kommentere den bloggen denne tråden startet med.