Denne bloggen... Hva tenker du?

[Nextlife]

Nå har jeg prøvd å formulere et innlegg som skulle si noe om hvorfor jeg har syntes denne tråden var litt lei, men greier ikke helt å finne ordene.
Jeg tror det var noe med alle spekulasjonene i de første sidene (trolling, klippe seg og få seg arbeid, koke bønner istf servere grandiosa, hvor er konen og hennes inntekt osv) samt det jeg opplever som ressursterke menneskers manglende forståelse for at noen gjør dårlige valg som får langsiktige konsekvenser.
Jeg har selv lest bloggen og applauderer ikke akkurat måten vedkommende ordlegger seg på, men kjenner veldig godt igjen avmakten og fortvilelsen av å ikke kunne tilby barna det samme som andre barn får fra tilfeller jeg kjenner til i det virkelige liv.

Jeg har aldri vært i en slik situasjon og kan sådan ikke si så mye om det, men jeg har kjempet mot ulike offenlige systemer, betalt haugevis av penger for livsviktige medikamenter og ikke minst bltt overrasket over medmenneskers evne til å se meg og mitt når verden har vært et vanskelig sted å være i.
det er så utrolig viktig å bli sett og hørt når det er slik, og om årsakene er det ene eller det andre liker jeg at vi i Verden Rikeste Land kan bry oss om den andre.
Jeg gir vantene mine til rumenske tiggere selv om jeg av prinsipp ikke liker at det skal være så greit for dem å komme hit og tigge.
Jeg gir det lokale idrettslaegt alle panteflaskene mine slev om de fleste ungene der sikkert har foreldre som kan betale det det koster å ha ungene med på idrettsaktivieteter.
Jeg kjøper 4-5 eksemplarer av byens gatemagasin hver måned fori at jeg vet at selgeren får en skjerv av hvert solgte eksemplar.
Jeg "eier" regnskog fordi jeghar råd og vil at de neste generasjonene også skal ha en fin klode å bo på.

Slik kan jeg fortsette ganske lenge, men poenget mitt er at jeg er kanskje en naiv liten dame, men prøver likevel å se de rundt meg som sliter og gjøre mitt for å ikke gjøre belastningen større enn den er for de som ikke har de samme ressursene og mulighetene som jeg har.
Om det så er at jeg blir lurt litt trill rundt av rumeneren som egentlig sitter med en Ipone under pleddet eller at panteflasken min går til barn av foreldre med millioninntekt eller at den som fremstiller seg som fattig slett ikke er det, så får det bare være, jeg ga det i alle fall en sjanse.