Jeg har blitt en kollektiv-bølle!

[Adrienne]

Jeg også kan finne på å drive med heftig voksenopplæring både på tog og t-bane.

[venla]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg husker at det alltid var de unge, ikke etnisk norske gutta som reiste seg og hjalp. En gang var det en av de som hysjet på alle kompisene sine. "Ro dere ned, ser dere ikke at det er små barn her!"

Det er min erfaring også. At ikke-norske ungdommer faktisk har folkeskikk og faktisk tilbyr andre plassen sin. Jeg ble veldig glad for noen uker siden da ei ung jente tilbød gravide og bekkenløse meg sin plass.

Ellers gjør jeg også litt utav det når folk skviser seg inn før jeg går av. Utrolig hvor bred og skumpende man kan bli da. Samme med de som på død og liv skal stå rett foran utgangsdøra når folk skal inn og ut. :gah:

Vi reiste til og fra bhg med vogn på buss på vinteren i fjor, og da var det faktisk ikke sjeldent jeg kjørte på (ikke så veldig hardt altså) med vilje folk som ikke hadde fungerende øyne og ører og okkuperte barnevognplassen.

Nå ser jeg at busselskapet i Trondheim kjører en slags holdningsskapende kampanje. Men tror kanskje det må mer til for at folk tar til vett.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Jeg hadde trengt en sånn i fjor vinter. Jeg tar trikken hjem fra like ved en videregående skole, og har lært meg å stille meg fremst på perrongen før trikken kommer for å få plass. Hjelper det? Nei. Så snart trikken kommer, stimer en gjeng fjortiser forbi meg og okkuperer alle barnevognplassene, så jeg må vente på neste trikk. Og jeg kan ikke ta 17, jeg må vente på nr. 18, da jeg skal et godt stykke rett frem fra Jernbanetorget. Neste 18-trikk kommer, og hva skjer? Jo, da har det kommet til en ny pulje ungdommer som presser seg forbi meg og vogna, så jeg må vente på neste etter der igjen. Med en sulten og trøtt toåring. I snøvær.
Heldigvis har vi sluttet med vogn nå, så det er marginalt lettere å komme med. Det er slett ikke sikkert vi får sitteplass, dog.

Det du gjør da, er å si at de må hjelpe deg med vogna. Når jeg skal ha vogn på trikk får de som har satt seg på barnevognplassene vær så god å flytte seg. Jeg sier i fra.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det du gjør da, er å si at de må hjelpe deg med vogna. Når jeg skal ha vogn på trikk får de som har satt seg på barnevognplassene vær så god å flytte seg. Jeg sier i fra.

Jeg rekker sjelden det. Trikkeførerne på 18-linja har det alltid så travelt med å lukke døra, om man har kommet seg eller ikke.

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det du gjør da, er å si at de må hjelpe deg med vogna. Når jeg skal ha vogn på trikk får de som har satt seg på barnevognplassene vær så god å flytte seg. Jeg sier i fra.

Ja, virkelig. Det får da være måte på å være egoistisk. Jeg synes også egentlig at bussjåførene kan være litt flinkere til å si ifra om sånt over høyttaleren altså. Det er jeg vant til hjemmefra i gamle dager i alle fall. Har faktisk også flere ganger opplevd å få takk fra bussjåføren i hjembyen fordi jeg hjalp folk på med barnevogna, for det var jo egentlig hans jobb å gjøre det (de brukte i alle fall før i tiden å reise seg å gå bak med en gang de så folk med barnevogn, FØR de tok imot betaling fra andre til og med.

Er det nok et tegn på alderdom at man skriver "før i tiden" mer enn en gang i et innlegg tro...?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Jeg rekker sjelden det. Trikkeførerne på 18-linja har det alltid så travelt med å lukke døra, om man har kommet seg eller ikke.

Har du trykket på barnevognknappen? Hvis ikke så smeller dørene igjen automatisk.

[Olifant]

Jeg er bred fra før jeg, men blir enda bredere og får nokså spisse albuer når jeg må måke meg vei gjennom hyggelige medreisende som på død og liv skal presse seg på buss/trikk/tog/bane før jeg har rukket å komme meg ut.

Folkevett på offentlige transportmidler er en av mine store kjepphester og ungene mine får ofte beskjed om hva jeg forventer av de og ofte passe høyt slik at medreisende som ikke oppfører seg får det med seg. Voksenopplæring kan være en fin ting.

* Sur gammel kjerring *

[Garbella]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Jeg også kan finne på å drive med heftig voksenopplæring både på tog og t-bane.

Jeg klasker krykker mine over beina på folk som brøytet seg inn på buss eller bane når jeg skal av. Klask, klask sammen med et sitronsurt Beeeeklaaaager så mye.

[Bomull]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Eg kjenner ein sånn - eg er gift med han Han blir rett og slett full av hevn. Sjølv kan eg ha tendensen når eg kjører bil. Når eg held meg like over fartgrensa og nokon legg seg rett i bakspeilet, da kan eg finne på å senke ned fra 85 til 80.

Jeg er en sånn. Jeg kan banne og steike, og bruke albuen hvis nødvendig, eller si veldig høyt og tydelig i fra om hva jeg mener.

Før hadde jeg aldri turt å gjøre det, men nå freser jeg gjerne. F.eks hvis jeg skal på butikken i lunsjtider og hele ungdomsskolen står i en diger bøling midt foran og i inngangen; sattan så muggen jeg blir ...

Folk som stopper mitt i inngangen til butikker etc. for å snakke, for de har jo ikke sett hverandre på kjeeeeeheheheeeeempelenge, så heeeeeeeeeeeeeeiiiiiii blablabla = horn i panna. Inn/ut av t-bane, buss, heis etc. kan gi meg fullstendig neller og jeg sier som regel tydelig ifra nå.

Little miss charming!

[Divine]

Jeg er også en slik "grinebiter". Jeg ber folk om å flytte posene sine når de okkuperer et ekstra sete. OK, har de ti poser, så er det ikke der jeg ber om å få sitte først, men ærlig talt, er det fullt på bussen, så står ikke jeg i en halvtime bare fordi noen har mange poser med seg. Jeg reiser ofte med både veske, sekk og pc, men jeg stabler alt oppi fanget med én gang, slik at folk skal slippe å be om å få sitte ved siden av meg.

Jeg holdt for øvrig på å si noe til en kunde i en klesbutikk i går. De hadde 3 for 2-deal, noe kunden ikke hatt fått med seg, så da hun ble gjort oppmerksom på det, gikk hun fra kassen (hun skulle akkurat til å betale) to ganger og ble borte lenge, for å finne noen ekstra plagg. Mens køen vokste, og hun som sto bak kassen kunne ikke betjene noen andre i mellomtiden. Nepskrell!

[Hondacrv]

Det er en typisk situasjon der jeg hadde sagt i fra, divine, og passet på at alle andre hørte det. Jeg gjorde det i kiosken på lokalkinoen da køen var laaaang pga en treåring som skulle få velge godterier selv. Makan til nepskrell.

[star]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg holdt for øvrig på å si noe til en kunde i en klesbutikk i går. De hadde 3 for 2-deal, noe kunden ikke hatt fått med seg, så da hun ble gjort oppmerksom på det, gikk hun fra kassen (hun skulle akkurat til å betale) to ganger og ble borte lenge, for å finne noen ekstra plagg. Mens køen vokste, og hun som sto bak kassen kunne ikke betjene noen andre i mellomtiden. Nepskrell!

Da hadde de gammelt kassasystem. Alle plasser jeg har jobbet så kan man "parkere" en kunde og betjene en annen så lenge.

Jeg blir også bred og svær når noen prøver å presse seg forbi meg.
Nå tar jeg ikke mye kollektiv trafikk akkurat så jeg uffer meg ikke så mye der. Da er det værre når man stiller seg opp for å se på noe og er ute i god tid og dermed står først. Neida, når det nærmer seg så kommer folk gående og stiller seg forran deg. Og gjerne noen forran der igjen.

[Nyx]

Folk som stopper midt i butikkdørene.
Hvis jeg er alene pleier jeg ikke si noe (jeg er egentlig veldig sjenert), men hvis jeg er sammen med noen så hender det at jeg sier høyt og tydelig til den jeg er sammen med at "Ja, se det, midt i døråpningen. Det var plassen å stå og ha syforening. Jeg tror nesten at vi skal stoppe her, vi også, så er vi helt sikre på at ingen andre kommer inn eller ut!"

Jeg stopper selvfølgelig ikke. Det skulle tatt seg ut.

Jeg har også tendensen til å gjøre meg bred og tung, og med spisse albuer, hvis jeg blir dyttet i busskø. Jeg kan finne på å plante bena tungt i bakken og så ta tak i veggen på bussen eller stolper inne på bussen og gjøre meg uflyttbar, evt. dytte, diskret, tilbake.

[tjolahopp]

Jeg synes som oftest det er greiest for meg selv hvis jeg klarer å huske på at vi alle kan være litt fjerne i blant og ikke alltid være oppmerksom på alle rundt oss. Jeg har irritert meg grønn (og kommer sikkert til å gjøre det igjen) over andres ubetenksomhet og mangel på omtanke for omverden, og det kommer det sjelden noe godt ut av. Jeg blir bare sur, og står og hveser, men sier ikke i fra. Det får jeg bare vondt i magen av. Ikke sitteplass f.eks.

Hvis jeg derimot husker at ikke alle ser verden gjennom mine øyne, og spør vennlig om jeg kan få sitte der det står en pose eller veske, spør om hjelp med barnevognen, sier unnskyld kan jeg komme forbi når andre står i "min vei", osv, så pleier det å gå så fint.

Fniiiis. Og dette kommer fra meg. Frk. Surpomp de Lux. Jeg jobber nemlig hardt med å bli Frk. Blidpomp, og de gangene jeg klarer det, smiler som oftest verden tilbake.

[Nyx]

Haha, tjolahopp, det der jobber jeg aktivt med hvis jeg møter sure folk i serviceyrker. Da tenker jeg at "Stakkar, det er ikke rart at hun er litt sur i dag. Hun fant sikkert ut i går at forloveden hennes har fått barn med venninna hennes bak ryggen på henne! Og så skal de kalle barnet opp etter MEG. MEG!! Og ber meg om å være GUDMOR?? Og tror at jeg skal synes dette er helt greit, bare fordi babyer er søte??? Toppen av frekkhet." eller tilsvarende usaklige ting som jeg har absolutt null innsikt til å anta noe som helst om.

Kjørelæreren min lo godt av meg, og syntes jeg var morsom og kreativ. Jeg ser heller på det som at jeg har to valg: Jeg kan enten 1) ta inn over meg at jeg møtte på ei kassadame som syntes hun hadde rett til å la PMS'en sin gå ut over meg, eller 2) så kan jeg "gi henne" en god grunn til å ikke klare å styre gruffet sitt.
Alternativ 1 blir jeg dritsur av, jeg fikser virkelig ikke gretne kassapersoner eller butikkansatte.
Alternativ 2 finner jeg ganske underholdende, og det minner meg på at det hender faktisk at man har en god grunn til å ha en dårlig dag selv om man må gå på jobben, det er ikke alltid bare fordi man er en gretten person som burde valgt et annet yrke. Selv om det nok ofte er det også som kan være grunnen når man møter sure butikkansatte: At de er møkklei jobben sin.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Voksenopplæring i kollektivtrafikken er et kjent fenomen. Og selvfølgelig hjelper man til med barnevogner!

Jeg husker at det alltid var de unge, ikke etnisk norske gutta som reiste seg og hjalp. En gang var det en av de som hysjet på alle kompisene sine. "Ro dere ned, ser dere ikke at det er små barn her!"

Jepp, det opplever jeg og. Den gangen jeg ennå kjørte buss med barnevogn, var det alltid unge, ikke etnisk norske gutter som ilte til for å hjelpe til.

Og her en dag da jeg, skrekk og gru, måtte ta buss hjem, og bussen var full, var det en ung fyr fra Somalia som også sto i bussen. Da han fikk øye på meg, så han deretter bort på en somalisk kompis som satt på et sete, sa noe med skarp stemme til gutten, hvorpå denne spratt opp, unskylte seg og ga setet til meg. Søte guttene.

[SpetakkelRandi]

Jeg er også blitt sånn de senere år. Det er liksom den sterkestes rett. Og jeg er veldig for høflighet og hjelpsomhet på kollektivtrafikken, og blir fly forbanna når ikke andre er dette. Som f.eks at folk nekter å reise seg for eldre/barn/gravide osv. Eller at folk prøver å presse seg inn når andre folk er på vei ut... man slipper da folk UT først og så går man på?

Jeg husker meg selv med vogn. jeg kunne bli så irritert på ungdommer som nektet å flytte seg fra barnevognplassen, selv om jeg sa unnskyld meg, eller gjorde hånd-gester, at jeg kunne finne på å bare kjøre rett på dem med vogn og bare si "oida, jeg så ikke at noen satt her hvor barnevognene skal stå"

[Greyminerva]

Da vi brukte barnevogn til og fra barnehagen var det et mareritt - måtte ofte la både en og to og tre trikker gå fra oss fordi de var stappfulle.
Brukte derfor stort sett bæretøy til Jr. frem til han ble ganske stor, og tok beina fatt ganske tidlig.
Det kule er at når jeg hadde Jr. i bæresele - DA fikk vi sitteplass!

Kan forresten signere tendensen til at unge, minoritetsspråklige menn er spesielt flinke til å gi gravide og kvinner med små barn sitteplass!

Nå bruker jeg Jr. på 5 som unnskyldning for å drive voksenopplæring - vi plasserer oss pent VED SIDEN AV døra inn på bussen/trikken, ikke foran, og så sier jeg HØYT, med vennlig formanende stemme:
"OG SÅ SLIPPER VI ALLE SAMMEN AV BUSSEN FØØØØR VI GÅR PÅ, IKKE SANT?" Og Jr. nikker og sier ja og er sååå enig, og da skjer det at tenåringene rundt oss tar et skritt tilbake de også.

Dersom folk tok opp trikkeplassene og ikke vil flytte seg, så kjørte jeg forhjulene opp på trikken og sto MIDT i døråpningen til folk flyttet seg, jeg.
Er litt verre om det faktisk er HELT STAPPFULLT på hele trikken/bussen, står to vogner der fra før av osv. - men funker altså utmerket når noen har satt seg på de vippesetene som er der og ikke gidder å flytte seg. *grumble*

[Tjorven]

Jeg er også kollektiv-politi.

Det er ikke rent sjelden at jeg forklarer mine egne barn GANSKE HØYLYDT at "nå står vi her og venter til alle har gått av før vi går på". Som et ganske klart hint til de som slett ikke venter, men som presser seg på idet dørene går opp.

[Marla Singer]

Dette irriterer meg så grenseløst. Den gangen jeg hadde svær hund og sendte ham først ut døra var det imidlertid ingen som presset seg på før vi fikk kommet oss ut. Det kan anbefales.