Det siste tabu?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg har nevnt dette til noen eldre kolleger, og da får jeg bare "Håh, håh, bare vent til de bli tenåringer, da får du ikke tid til annet enn å kjøre de frem og tilbake mellom venner og fritidsaktiviteter" til svar. De tenker sikkert sitt, men jeg har sagt at, nei, det er ikke aktuelt at jeg skal ofre hele min fritid på noe de fint kan klare selv.

Tja, det spørs vel hvor man bor og hvor gammel man er. En 14 åring i "dalsstroka innanfor" ville sikkert hatt problemer med å kjøre til trening selv.

Forøvrig synes jeg ikke det er et problem at noen ikke ønsker seg barn. (Det som er et problem, er alle de som får barn som aldri skulle hatt det... men det er en annen diskusjon.)
Frivillig barnøse framstår ikke som mer egoisktiske enn andre, mener nå jeg.

Jeg tror jeg kunne levd et like meningsfylt liv uten barn. Misforstå meg rett, jeg angrer ikke på barna mine, men vi ble gravide før vi hadde rukket å ønske/lengte etter noe som helst. Poenget er; nå vet jeg hva man går glipp av.
Som frivillig barnløs har man jo ingen mulighet til å finne ut av at det faktisk er fantastisk å ha barn, og har det like fantastisk uten. (Uff, det ble litt kronglete formulert, håper dere skjønte hva jeg mente.)