Det siste tabu?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

En bekjent av meg (frivillig barnløs, men det er ikke noe hun har pleid å flagge) fortalte meg at hun en gang, tidlig i førtiårene, hadde fått høre fra en kollega at de (noen kolleger) hadde snakket om henne, og var helt enige om at de respekterte at hun ikke hadde fått barn. Hun var jo ikke engang klar over at dette var noe hun burde ha fått tillatelse til fra dem, men ble naturligvis både rørt og glad.

[Maverick]

Før hørte jeg stadig babbel om hvor egoistiske barnløse par var. Det var på bøgda. :nuff said:

Jeg ville ikke ha barn, og nr. 1 var en aldri så liten overraskelse. Om han ikke hadde kommet, (ja, og nr. 2, men da var ikke overraskelsen like stor og forandringen like heftig), tror jeg at jeg hadde stått på mitt standpunkt om å ikke ville ha barn. Og jeg tror man kan ha det veldig fint uten barn.

[Appelsin]

Jeg har aldri forstått den egoisme-tanken.

At man prioriterer seg selv og de som allerede eksisterer, framfor å prioritere noen som ikke er skapt?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Beata, her.

Det er egoistisk å ønske barn så sterkt at du er villig til å "tukle med naturen for å få de. Det er egoistisk å ikke ønske seg barn i det hele tatt.

Til lags åt alle kan ingen gjera.

Shit, et øyeblikk trodde jeg du var seriørt, og bråleste gjennom tråden, målløs over at ingen hadde hudflettet deg.


Ellers: Jeg ser at mange av dere mener at dette ikke er noe stort tabu. Det er likevel det disse forskerne ser når de intervjuer frivillig barnløse kvinner. Og, påfallende nok, det er et sterkt økende press. Kvinner som var barnløse på 60-tallet ble mye mindre mast på. Før, når man ikke fikk barn, så var jo den eneste logiske grunnen at man enten ikke kunne få, eller levde i et ekteskap som ikke var så bra (les: null sex). Uten noe særlig prevensjon eller mulighet til hjelp tilgjengelig så var jo det de eneste logiske forklaringene.

I dag så slipper man pinadø ikke unna barnemaset om man så er lesbisk.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Shit, et øyeblikk trodde jeg du var seriørt, og bråleste gjennom tråden, målløs over at ingen hadde hudflettet deg.


Ellers: Jeg ser at mange av dere mener at dette ikke er noe stort tabu. Det er likevel det disse forskerne ser når de intervjuer frivillig barnløse kvinner. Og, påfallende nok, det er et sterkt økende press. Kvinner som var barnløse på 60-tallet ble mye mindre mast på. Før, når man ikke fikk barn, så var jo den eneste logiske grunnen at man enten ikke kunne få, eller levde i et ekteskap som ikke var så bra (les: null sex). Uten noe særlig prevensjon eller mulighet til hjelp tilgjengelig så var jo det de eneste logiske forklaringene.

I dag så slipper man pinadø ikke unna barnemaset om man så er lesbisk.

Foreldrene mine fikk ganske mye mas på slutten av sekstitallet/begynnelsen av syttitallet, spesielt pappa og vitser og ondskapsfulle bemerkninger om de små svømmerne hans. De brukte 6-7 år på å få meg.

[Niobe]

For oss som ikke får mer enn ett barn, så er det ikke til å nekte for at det ser ut til å være egoistisk i andres øyne. Samme om vi har aldri så "gyldig grunn". Det er nesten så egoistisk og så dårlig gjort overfor poden, at vi burde ha forutsett det før vi fikk ham, og forblitt barnløse.

Folk skal alltid snakke. Vi kan like gjerne gi dem noe å snakke om.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

For oss som ikke får mer enn ett barn, så er det ikke til å nekte for at det ser ut til å være egoistisk i andres øyne. Det er nesten så egoistisk og så dårlig gjort overfor poden, at vi burde ha forutsett det før vi fikk ham, og forblitt barnløse.
.

Den kjenner jeg på noen ganger også. Ikke så ofte, og ikke slik at det går veldig inn på meg, men det skjer. Det er flere som mener at jeg like gjerne kunne latt vær å få poden siden jeg ikke har tenkt å få flere barn.

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Den kjenner jeg på noen ganger også. Ikke så ofte, og ikke slik at det går veldig inn på meg, men det skjer. Det er flere som mener at jeg like gjerne kunne latt vær å få poden siden jeg ikke har tenkt å få flere barn.

Herre min! Er det folk som får seg til å mene slikt altså? Blir helt forundret over mennesker. Er det virkelig så trangsynte?

Her har man stått på i flere år, kanskje med mye skuffelse, for å få et etterlengtet barn, og så blir man kritisert fordi at man har et enebarn? Nei vettu hva.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av kokosbolle, her.

Herre min! Er det folk som får seg til å mene slikt altså?

[Dali]

Folk er rare. Gi dem noe å snakke om ja.

Undres også over intervjuer som gjøres av kvinner i ulike posisjoner og stillinger. Har de barn får de spørsmålet "hvordan er det å kombinere jobben din med barn?", har de ikke barn er det 99 % sikkert at de får spørsmålet "hva med barn, ønsker du deg barn, når kommer barna?". Sist observert da Grosvold intervjuet Erna Solberg fredag.

[Kirsebær]

Jo, jo, det blir jo spurt, men det er vel forståelig? Det er ganske interessant tema, barn, familie og karriere og slikt. Så det er vel ikke så rart heller. Spørre må være lov.
Det er den der dømmingen jeg har litt problemer med..

[Dali]

For all del, det er lov å spørre. Det jeg tror irriterer meg litt er at ingen/få menn får det samme spørsmålet.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Beata, her.

For all del, det er lov å spørre. Det jeg tror irriterer meg litt er at ingen/få menn får det samme spørsmålet.

Det er vel fordi det er opplest og vedtatt at kvinner er omsorgspersonene mens mannfolkene bare jakter og puler.

[Kirsebær]

Jeg syns ikke det er like interessant at menn velger å ikke få barn som når kvinnner velger å ikke få det jeg heller, så jeg har på en måte litt forståelse for at menn ikke blir spurt om det i samme grad.

Jeg tror det er mange flere damer som altoppslukende ønsker seg barn enn det er menn. Jeg tror foreldrebiten ligger sterkere i damen enn i mannen før barnet er der.

[Dali]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg syns ikke det er like interessant at menn velger å ikke få barn som når kvinnner velger å ikke få det jeg heller, så jeg har på en måte litt forståelse for at menn ikke blir spurt om det i samme grad.

Jeg tror det er mange flere damer som altoppslukende ønsker seg barn enn det er menn. Jeg tror foreldrebiten ligger sterkere i damen enn i mannen før barnet er der.

Hos menn generelt er nok det en sannhet. For vår del var det omvendt. Mann ventet tålmodig på at jeg skulle ombestemme meg. Hvilket jeg da også gjorde til slutt.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg har nevnt dette til noen eldre kolleger, og da får jeg bare "Håh, håh, bare vent til de bli tenåringer, da får du ikke tid til annet enn å kjøre de frem og tilbake mellom venner og fritidsaktiviteter" til svar. De tenker sikkert sitt, men jeg har sagt at, nei, det er ikke aktuelt at jeg skal ofre hele min fritid på noe de fint kan klare selv.

Slik tenker jeg også. Og jeg synes det gjør hverdagen mye lettere på mange måter. Da minsten nekter å skifte bleie, ikke vil ha på klær, og i alle fall ikke sko eller lue, da vet man at det er en fase. Det er ikke sånn resten av livet. (Jeg vet jo at det kommer andre utfordringer senere, men jeg synes mange av de tingene som er litt slitsomt med små barn er mye lettere å takle med den innstillingen. Samt å fokusere på fordelene med akkurat den alderen barnet er i der og da.)

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg tror det er mange flere damer som altoppslukende ønsker seg barn enn det er menn.

Jeg har litt motsatt erfaring jeg altså, siden kvinnenes karriere er mer truet av å få barn så har jeg flere kvinnelige venner enn menn som tenker å være barnløse. Og så er det slett ikke uvanlig at menn inderlig ønsker seg familie, men klarer ikke å få det til, og for mange av dem så er dette ordentlig sårt. Menn har en tendens til å resirkuleres så det er en ganske stor andel av menn som er enslige.

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

For oss som ikke får mer enn ett barn, så er det ikke til å nekte for at det ser ut til å være egoistisk i andres øyne. Samme om vi har aldri så "gyldig grunn". Det er nesten så egoistisk og så dårlig gjort overfor poden, at vi burde ha forutsett det før vi fikk ham, og forblitt barnløse.

Folk skal alltid snakke. Vi kan like gjerne gi dem noe å snakke om.

Den har jeg også fått servert gitt, mange ganger. Bare det at jeg ikke har "gyldig" grunn annet enn at jeg ikke ønsker flere barn.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg tror det er mange flere damer som altoppslukende ønsker seg barn enn det er menn. Jeg tror foreldrebiten ligger sterkere i damen enn i mannen før barnet er der.

Dette tror jeg også, selv om så klart unntak bekrefter regelen, og dette tror jeg også gjennspeiler seg videre i permisjonsfordeling hos det norske folk. At for mange er dama drivkraften i det, uten at det betyr at mannfolka er noen dårlige fedre av den grunn. De lar bare kona organisere litt. Hvis så kona ikke ønsker barn, så kan også det i større grad være greit, enn når det er motsatt.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Dette tror jeg også, selv om så klart unntak bekrefter regelen, og dette tror jeg også gjennspeiler seg videre i permisjonsfordeling hos det norske folk. At for mange er dama drivkraften i det, uten at det betyr at mannfolka er noen dårlige fedre av den grunn. De lar bare kona organisere litt. Hvis så kona ikke ønsker barn, så kan også det i større grad være greit, enn når det er motsatt.

Jepp. Sånn tenker jeg på det.
Selvsagt finnes det unntak.