Mat og helse for muslimer?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nei, det tror jeg ikke. Altså; ja - folk med diagnoser kan ha spiserelatert problematikk som en tilleggsdimensjon, men jeg tror folk helt uten diagnoser kan f.eks ha et traume knyttet til mat som gjør at noe blir vanskelig, uten at det er noe som trengs å utredes og settes merkelapp på. Jeg liker ikke helt tendensen med at om det ikke kan diagnostiseres så finnes det ikke (satt på spissen, vet det ikke var det du sa altså, mer generell rambling). Normalitetsbegrepet blir så smalt, og handlingsrommet for hva man hensyntas lite.

Ja, guttungen min sliter med å spise gratenger med ost, på grunn av at han satte slik ost i halsen og følte at han ble kvalt en gang da han var veldig liten. I mange år sa han bare at han ikke likte lasagne, og vi skjønte ikke hvorfor, siden han elsket all anna pasta med kjøttsaus. Det var egentlig ganske upratkisk, fordi lasagne er noe man ofte får servert på besøk, fordi det er noe som er lett å lage til mange, og det er noe "alle" liker. Først da han ble ganske stor greide han selv å identifisere og sette ord på hva han ikke likte, og hvorfor. Nå er han veldig glad i lasagne, men tar av osten, han greier fortsatt ikke å spise den. Han brekker seg lett, og får angst for å sette den fast i halsen, så det går rett og slett ikke ned. Heldigvis ikke noe stort problem, det er lett å skrape av osten på slik mat (og søstrene krangler om å få osten hans ). Men noe som oppfattes som kresenhet kan lett skyldes traumatiske opplevelser som det.

Jeg kjenner også flere som har noe de bare ikke greier å få ned, siden de en gang spiste det rett før de fikk omgangssyke og kastet opp. Andre har noe de ikke greier fordi de en gang kom i skade for å smake det bedervet/muggent/surt.

Det er ikke så veldig mystisk å ha aversjon mot en matvare på grunn av slike ting, og det kan være veldig absolutt.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Jeg kjenner også flere som har noe de bare ikke greier å få ned, siden de en gang spiste det rett før de fikk omgangssyke og kastet opp. Andre har noe de ikke greier fordi de en gang kom i skade for å smake det bedervet/muggent/surt.

Det er ikke så veldig mystisk å ha aversjon mot en matvare på grunn av slike ting, og det kan være veldig absolutt.

Mi mellomste har et sånt forhold til Kakao som hun knytter til omgangssyke, det går rett og slett ikke over. Vel, det er vel håp, det er tross alt bare 4 år siden, mamma slet med pølser av samme grunn i mange år, men klarer et nå, sånn litt.

Jeg har det sånn med røkt torsk, det var vel ikke omgangssyke, men jeg MÅTTE spise, jeg LIKER det ikke, og jeg brakk meg og kastet opp sist jeg spiste det og klarer det den dag i dag ikke. Jeg har problemer med laks også og unngår det, men det løser vi finfint ved at vi steiker både torsk (ikke røkt, vanlig tosk, det kalrer jeg fint. STEKT er best. ) og laks, så kan alle velge ene eller andre eller begge sortene. Vel, aller helt på sommeren når vi kan grille så det skjer ute, for jeg sliter med lukta av laks også. (så et aller meste av laks spiser resten av familien mens jeg jobber overtid og spiser på jobb. Røkt tosk kommer ikke i hus)