Det jeg ser som problemet med Knausgård

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jepp.

All den tid det slett ikke er uvanlig at forfattere utlvererer både seg selv og andre i dårlige/middelmådige bøker (Wassmo, Kirkvaag) uten at noen reagerer nevneverdig på det, er det kanskje akseptabelt at man går litt lenger i en mye større bok, både litteraturmessig og av omfang? Litt sånn "målet helliger middelet"- tankegang. Dette sier jeg fordi jeg ikke oppfatter noen av karakteristikkene som ondskapsfulle eller slemme, jeg ser selvfølgelig at de det gjelder kan oppfatte det annerledes.

Jeg ser en enorm forskjell i å fortelle noe om en som forlengst er død og en som lever og har små barn.

Jeg vil nok ikke reagere spesielt om noen gir ut de innerste hemmelighetene til Martin Luther.