Det jeg ser som problemet med Knausgård

[Røverdatter]

Jeg syns forsåvidt ikke at han utleverer noen på en uempatisk eller ondskapsfull måte. Jeg har i grunnen aldri heller tenkt noe særlig over Tonje som noe annet enn en biperson i romanen. Han skriver om forholdet deres og om hvor fantastisk hun er, og det at hun var utro var ikke noe som rystet eller gjorde varig inntrykk på meg. Men jeg ser jo at andre kan mene annerledes om utroskap enn meg og at det kan virke som en mer krenkende avsløring for andre enn for meg. Men derfra til å forkaste hele romanprosjektet fordi det kan oppleves som uempatisk og krenkende...

Jeg ser også helt klart parallellen til Herbjørg Wassmo og en rekke andre som har skrevet om overgrep av omsorgspersoner og i ekteskap. Selv om overgripere i et rettferdighetsperspektiv kan fortjene å bli utlevert i all sin ondskap, så er det jo langt flere enn selve overgriperen som vil rammes også i slike romaner. Hele forfatterens nettverk blottstilles i noen grad. Og jeg syns egentlig i prinsippet at det er like krenkende og uetisk som det Knausgård driver med, men at disse bøkene derfor bør forkastes...

Tror ikke det altså.