Sykmelder kvinner seg for å "forebygge" sykdom?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg er enig i at slike ting er nyttige å finne ut av. Jeg så for meg forskning der man prøvde å finne fysiske årsaker til fibromyalgi, og det mener jeg er meningsløst.

Sidan du nemnde dette med rødprikkar tidlegare i tråden, trur eg det er slike påstandar som dette og ikkje det at du meiner at vi har ei generøs sjukelønnsordning, som får folk til å prikke rødt.

Eg trur ikkje det er meiningslaust å leite etter årsaker til diffuse smertelidelsar, som fibromyalgi. I og med at det er så mange som er uføre på grunn av dette, ville truleg det å kunne forstå mekanismene bak, vere besparande i eit samfunnsperspektiv.

Eg reagerer og på understrekninga av fysisk sjukdom. Dersom det er psykiske eller samansette årsaker til fibromyalgi, betyr det automatisk at dei som er sjuke ikkje treng hjelp til å bli friske? Då kan vi like gjerne bare avskaffe heile psykiatrien! Slike haldningar tar ikkje med at mennesket er eit heilt menneske, med både kropp og psyke, og det går ikkje alltid an å skilje dei to. Det er for eksempel studier som viser samanfall mellom psykiske påkjenningar og for eksempel infeksjonar og produksjon av kreftceller. Er kreft som skuldast høgt nivå av stresshormoner mindre reell enn kreft som skuldast andre faktorar?

Sitat:

Og vi har studier av det motsatte, der unge, friske forsøkspersoner settes i en situasjon hvor de ikke har kontroll. Disse studentene har målbart økt nivå av stresshormoner og samtidig nedsatt aktivitet av såkalte "killerceller", altså de spesielle cellene i immunsystemet som dreper ondartede celler. Vi vet også at opplevelser av konstant fare eller trussel mot liv og helse påvirker hormoner og celler som er viktige i forsvar mot infeksjoner. Selvfølgelig er alt mer komplekst enn hva det høres ut som her

Henta frå: http://kilden.forskningsradet.no/c16...html?tid=37256