Jeg har blitt en kollektiv-bølle!

[Njulaif]

Her om dagen satt jeg for meg selv på T-banen og tenkte "høyverdige" tanker som vanlig, og fikk et anfall av selvransakelse.

Jeg har nå bodd i Oslo i over 15 år, og jeg har gradvis blitt en stadig større kollektiv-bølle, dog med en oppdragende tilnærming.

Feks: Når jeg skal AV T-banen eller bussen i rushtiden og det er 20 stykker utenfor banen som alle presser på for å komme på før jeg (og 7 andre) ikke er kommet av enda. Da blir jeg plutselig veldig "bred" av meg og kan finne på ta med meg den/de personene som presser på for å komme inn ut av banen igjen når jeg selv går ut, hvis dere skjønner hva jeg mener. Liksom tilfeldigvis dytte litt borti de på vei ut "for det er jo så mange folk her". Eller jeg kan bli veldig "baktung" hvis folk bak meg presser på for å komme inn før alle har kommet seg ut. Jeg har til og med gitt folk tilsnakk for dårlig oppførsel et par ganger.

Når jeg leser nå, så har jeg kanskje ikke blitt en kollektiv-bølle, men et selvrettferdig kollektiv-politi!

Dette har bare sneket seg på meg uten at jeg helt har fått det med meg selv før nå egentlig. Da jeg bodde nordpå gjorde jeg aldri slikt (kanskje bortsett fra når man sloss for å komme seg på nattbussen hjem en lørdagsnatt). På den tiden (i gamle dager liksom) så hjalp jeg til og med ofte folk med barnevogn på bussen også. Nå flytter jeg på bena så de kan komme forbi seteradene. Thats it! Jeg har blitt en by-zombie!