Pannekaker

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

hehe... nei jeg er ikke der at jeg tror det ikke finnes sykdommer, men jeg tror vi alle burde fått bedre lære i hva som kan hjelpe kroppen, om ikke frisk så ihvertfall godt på vei.

Holder på som meg, hvordan holder jeg på som gjør at jeg burde være redd for at sønnen min kan få spiseforstyrrelser? Jeg kan jo ikke si at måten jeg gjør ting på - ikke bare med mat vil gjøre ditt og datt med han i stor alder, for det finner man jo først ut når barna blir eldre. Tror jo heller ikke hverken foreldrene mine, eller mine tidligere venners foreldre kunne tenke seg at den livstilen barna har hatt som små har resultert i narkomane, overvektige, psykiske problemer mens andre kanskje osv (alt behøver forsåvidt ikke være foreldrene sin feil da).
Jeg gjør som jeg gjør i beste mening for meg og sønnen min, og som jeg har sagt tidligere så prøver jeg å holde ett rimelig normalt kosthold for sønnen min nettopp fordi jeg ikke tørr helt å skulle ta han ut av samfunnet på den måten, selvom jeg alikevel har tro på at det kanskje kunne gjort en sterker rustet ved å tørre å ta sine egne valg, tørre å være anderledes, om det så gjelder mat eller noe annet. Jeg selv spiser jo mer "sært", men jeg spiser jo helt vanlig mat jeg også - bare utskeielsene mine er nøttekuler uten sukker, ett grovt rundstykke eller banan, kakao og peanøttsmør og jeg elsker det. Jeg har ikke dårlig sammvittighet for noe jeg spiser egentlig, og har aldri prøvd å gi sønnen min det heller. Sier at han må bare kose seg med vaffelen sin eller isen sin når han spiser det, jeg kan tilogmed smake en liten bit - jeg ønsker bare at han skal glede seg over det han spiser - istedet for å skrike i butikken om han ikke får sjokolade som veldig mange barn gjør

Kan du ikke bare slappe litt av da? Sånn som vi andre gjør? Vi som er trygge på at det går nok bra likevel skal du se. Spis din greie, gi sønnen din den maten du vil, la han få spise det han vil ute, ikke be ham være martyr for noe i scenarierer det er unaturlig, og vips skal du se at det nok går bra med dere begge. Det er ikke så vanskelig egentlig. Mange barn er ganske "mainstream" en periode av livet da det er viktig, men sunt kosthold hjemme i kombinasjon med å få velge fritt selv andre ganger, gjør at mat blir noe naturlig, - og når de blir 18 har man ikke noe man skulle ha sagt likevel. Da er det mange andre ting som er viktigere her i livet å fokusere på.