Pannekaker

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Ja, jeg så det i Thorne-tråden. Det var ikke butleren, det var resepsjonisten (eller noe sånt).

Det er alltid butleren.

[Kitty Bastard]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Hvor finner jeg den?

Midt inni denne, sånn ca.

[Hot Lips]

500 svar i en tråd om pannekaker. Det skjer bare på FP.

[D'Arcy]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Som sagt det er ikke snakk om en sjelden gang når alle serverer barna pannekaker. Det virker heldivis som de tåler det bedre på en måte, men jeg har tro på at det er mye problemer barn også kunne vært foruten ved at man innførte ting som pannekaker, kjeks, is, brus, posemat, saft og diverse til lørdag og ikke at man har det endel i hverdagen, bursdager, feiringer i hytt og pine. Jeg synes ihvertfall man (stort sett alle) har altfor mye utskeielser.

Du er virkelig ikke sann!

Du framstår som utrolig fordomsfull og nedlatende - det skal du ha. Jeg får noen vibber av at "jaja, se der sitter hun tjukk og feit på McDonalds og stapper i seg! Ikke rart hun er feit!" Hadde det vært så enkelt at det var bare å spise nøyaktig riktig mat, så hadde alle vært friske og raske - tror du ikke alle mann alle hadde gjort det da? Om du har MS, influensa eller hodepine - spis riktig ellers har du deg selv å takke. Hva vet du egentlig om hva folk spiser og hvordan folk egentlig har det?

Til slutt så tenker jeg at det du virkelig trigger er spiseforstyrrelser. Nei, man kan ikke spise sånt, det er usunt og hvitt sukker er virkelig fandens verk. Og nå snakker jeg ikke om pannekaker.

Det er klart kosthold kan ha mye å si for kropp og sjel, spesielt sammen med trening. Men om person a-o som du ramser opp her, så kan det ligge tonnevis av andre årsaker til grunn enn kosthold.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Rimelig skrøplig men i veldig god form når jeg passer på hva jeg spiser + trening og endel diverse.

Før - svimmel, hodepine, mageproblemer, masse muskelsmerter, null energi, masse soving, null trening

Nå - Masse energi, sover vanlig 7 timers, mindre svimmelhet, lite hodepine, svært sjelden jeg må ta meg en hvil, mye mere glad, mindre nakkeproblemer. Generelt svært mye mindre problemer enn det er verdt å spise dårlig mat og ha dårlige vaner Heligvis for andre så går det bedre, men jeg ser jo ofte hvor mye folk sliter med det ene og det andre som kanskje kunne vært bedre med litt endring

Bra for deg at du har funnet din måte å kurere sykdom på, men det betyr ikke at din løsning er lik for alle. Det blir som å anbefale alle en anibiotikakur og så blir alle problemene borte. For å finne løsningen på et problem må man først og fremst finne problemet. Selv om du har hatt god effekt av trening og kostholdsomlegging betyr ikke det at alle andre vil ha effekt av det samme.

Du blander sammen en hel del i innleggene dine. Først er pannekakene problemet, deretter er alle andres kosthold problemet (hipp hurra for generalisering!), så legger du til følelser i mat (ikke snilt å gi pannekaker), så vil du styre hva andre foreldre serverer når de har unger på besøk, så påstår du at alle har et dårlig kosthold, så hevder du at kosthold gir alvorliges sykdommer, så trekker du stadig sønnen din inn. Det siste er alvorlig siden du overholde ikke er anonym. Hvem som helst kan lese det du skriver og det kan igjen gå utover ungen din.

Jeg tror det vil være lurt å analysere problemene dine. Hvis du ikke blander alt mulig sammen i en svær gryte, vil det være enklere å forholde seg til. Slik jeg leser deg sliter du med rollen din som mor, du henger deg opp i maten/kosthold som redningen på ganske mye. Kanskje du heller skulle styrke foreldreselvtillitten istdet for å fokusere enda mer på kosthold og forsøke å overbevise alle om at de har et dårlig kosthold mens du gjør alt riktig og det egentlig er et behov for å bli styrket og bekreftet i din rolle som mamma?

Og husk: Folk må få lov til å velge feil uten å bli sett ned på.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Er kosthold blitt den nye religionen eller noe?

Er det noe tvil om det? Kosthold er blitt den nye religionen, og målet for alle er å bli minst 100 år gammel og frisk og rask livet ut- og de som ikke bryr seg kommer til å dø tidlig og smertefull.

Nip, du minner meg om en dame jeg kjenner som oppriktig tror at det egentlig ikke finnes sykdommer, man kan unngå absolutt alt av sykdommer ved å ha den rette psykiske energien.

Jeg tror vi har et godt og bevisst kosthold (godt kosthold etter min filosofi, vel å merke, jeg er fortsatt spent på hva Nip legger i godt kosthold, det har merkelig nok ikke kommet frem til tross før ørtiførti sider her) og nettopp derfor driver vi ikke med lørdagsgodt regelen. Jeg ville vært livredd for å trigge spiseforstyrrelser hos barna mine hvis jeg hadde holdt på som deg, ikke prøv å innbilde deg at dine fanatiske synspunkt ikke smitter over på barna dine. Dårlig samvittighet i kostholdsveien er roten til alt ondt, spesielt når du blander utskeielser i matveien med å få alvorlige sykdommer.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Alle jeg kjenner har også plager. Skavise...

-dårlig rygg
-stresset
-humørsvingninger
-overvekt
-vondt i kneet


Eller så kan man se det andre veien:
-aktiv friluftsperson
-lykkelig karriereperson
-suksessfull småbarnsmor
-elsker å reise
-driver aktivt med sport

Alle disse har svært høy livskvalitet, og ville scoret på bunn på deprimertskalaen.

Hvem var det her inne som kom med det geniale sitatet; "Jeg kan klage, men velger å ikke gjøre det."?

Ja, det er veldig viktig å se på de fine tingene, jeg kunne helt klart skrevet en liste som ville vært mere utfyllende. Jeg synes bare det er veldig synd at som jeg tror mange går med veldig mye plager, ikke nødvendigvis for alle at de ikke lever ett fint liv alikevel. Selvom også mange desverre blir så syke at de faller utenom, jeg har ikke fulltidsjobb pga sykdom og jeg kjenner flere som sliter med det, mange dør av kreft og andre sykdommer. Jeg sier ikke at kosthold er roten til all vondt, men jeg tror at endel og for mange kunne det faktisk vært en utrolig medisin og da er det synd at legene ikke hjelper til med det, men heller man bare får en sykemelding og tabletter, så lever man bare "sånn passe", samme med overvekt også - det plager jo faktisk veldig mange desverre og veldig synd de ikke kan få bedre hjelp. ikke fordi man ikke er en bra person pga overvekt.

Jeg synes det er merkelig at alt dette er så nedlatende, jeg snakker jo mye om meg selv, om hva kosthold har gjort for meg - jeg har trodd at jeg har ett normalt sunt og vanlig kosthold fordi jeg har spist som alle andre i Norge, men når jeg ser på det nå så er det for meg veldig sykt at det er standaren på kosthold i Norge - ikke for alle men for de fleste. Det er verken slemt eller stygt sagt i det hele tatt.

[m^2]

Kosthold er den nye religionen, og på sett og vis er det vel også blitt en "klassedeler" i samfunnet. Hvis det går an å si det slik
Og det lest jeg første gang i en diskusjon her inne basert i en artikkel i en eller annen avis, så don´t shoot the messenger. Det er ingen sannhet jeg har funnet på.

Jeg har skrevet det flere ganger før i denne tråden, og skriver det gjerne igjen.
Jeg tror så veldig, veldig mye avhenger av hva vi definerer som sunt, og som godt kosthold.

For jeg er enig med Nip på mange måter, jeg er jo også en av disse "nyfrelste" som har sett effekten av kostholdsomlegging. Og at man jevnt over vil ha god nytte av "et (enda) bedre kosthold og mer trening" er jo hevet over enhver tvil. Spørsmålet blir hvor langt man er villig til å tøye strikken, eller hvorvidt man er villig til å akseptere at godt nok er godt nok.

For Nip virker det som godt nok ikke _er_ godt nok. Det bør være optimalt. Og det er jo en tankegang som er enkel å kjenne igjen, hvor mange av oss er det ikke som etterstreber optimalt på et eller annet område av livet da?
Problemet her er ganske enkelt at vi ikke er enige i hva som ligger i "optimalt". At vi ikke er enige i hvor langt vi bør strekke oss for at maten skal være "sunn". Og at vi ikke engang er enige i hva som ligger i at maten er sunn. Så Nip blir helt i den ene enden hun - hun ønsker et optimalt opplegg, for å etterstrebe det hun definerer som et sunt kosthold, og som da befinner seg heeeeelt ute i ytterskalaen av det Folk Flest definerer som sunt. Men er ikke det fint da? For da får man jo diskutert med noen som ikke har den pannekaker/taco/toro/suppepose/kokte poteter-greia tredd nedover middagslivet sitt og som faktisk er påståelig nok til å ikke gi seg. Gjør man seg ikke tanker om eget kosthold da? Og er ikke det egentlig bare bra? Selv om det så er for å svare at "vettu, jeg synes faktisk det er greit med pannekaker en gang i uka jeg", for da har man jo tenkt gjennom det. Eller "mine pannekaker har bare Sunt Innhold" - igjen, da får man jo tenkt gjennom det.

Men herregud som Nip får gjennomgå her altså. Jeg føler meg ikke spesielt truffet av det hun skriver, og jeg synes faktisk heller ikke hun er så forferdelig ufin i det hun skriver. Ikke mer ufin enn veldig mange andre, som slett ikke får tilbakemeldinger av samme type. Kanskje hun har uttalt seg litt klønete, ja, og generaliserende, og påståelig , og truffet mange tær. Joda, men...
Kanskje det ikke bare er Nip som skal skille mellom form og innhold (og der var jeg nesten fristet til å bruke en men den bruker jeg så sjelden så jeg tror ikke jeg tør ).

Så til pannekaker:
For meg, nyfrelst eller ei - jeg har alltid tenkt sånn, har pannekaker aldri vært sunn mat. For meg er det vanskelig å omstille hodet mitt til at det kan være sunt, om man så halvblander med gulrøtter og lager det med Det Sunneste Melet i Verden.
Det blir som når sønnen min får vafler i matpakka, det har jo vært full steil blant flere voksne som har sett den. Det de ikke vet er at vaflene hans kan være laget på kylling-og-gulrotmos med egg for den sakens skyld (han har allergier og går på diett).

Det faller hele tiden tilbake på hva man mener er sunt, godt kosthold. Godt NOK kosthold.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Er det noe tvil om det? Kosthold er blitt den nye religionen, og målet for alle er å bli minst 100 år gammel og frisk og rask livet ut- og de som ikke bryr seg kommer til å dø tidlig og smertefull.

Nip, du minner meg om en dame jeg kjenner som oppriktig tror at det egentlig ikke finnes sykdommer, man kan unngå absolutt alt av sykdommer ved å ha den rette psykiske energien.

Jeg tror vi har et godt og bevisst kosthold (godt kosthold etter min filosofi, vel å merke, jeg er fortsatt spent på hva Nip legger i godt kosthold, det har merkelig nok ikke kommet frem til tross før ørtiførti sider her) og nettopp derfor driver vi ikke med lørdagsgodt regelen. Jeg ville vært livredd for å trigge spiseforstyrrelser hos barna mine hvis jeg hadde holdt på som deg, ikke prøv å innbilde deg at dine fanatiske synspunkt ikke smitter over på barna dine. Dårlig samvittighet i kostholdsveien er roten til alt ondt, spesielt når du blander utskeielser i matveien med å få alvorlige sykdommer.

hehe... nei jeg er ikke der at jeg tror det ikke finnes sykdommer, men jeg tror vi alle burde fått bedre lære i hva som kan hjelpe kroppen, om ikke frisk så ihvertfall godt på vei.

Holder på som meg, hvordan holder jeg på som gjør at jeg burde være redd for at sønnen min kan få spiseforstyrrelser? Jeg kan jo ikke si at måten jeg gjør ting på - ikke bare med mat vil gjøre ditt og datt med han i stor alder, for det finner man jo først ut når barna blir eldre. Tror jo heller ikke hverken foreldrene mine, eller mine tidligere venners foreldre kunne tenke seg at den livstilen barna har hatt som små har resultert i narkomane, overvektige, psykiske problemer mens andre kanskje osv (alt behøver forsåvidt ikke være foreldrene sin feil da).
Jeg gjør som jeg gjør i beste mening for meg og sønnen min, og som jeg har sagt tidligere så prøver jeg å holde ett rimelig normalt kosthold for sønnen min nettopp fordi jeg ikke tørr helt å skulle ta han ut av samfunnet på den måten, selvom jeg alikevel har tro på at det kanskje kunne gjort en sterker rustet ved å tørre å ta sine egne valg, tørre å være anderledes, om det så gjelder mat eller noe annet. Jeg selv spiser jo mer "sært", men jeg spiser jo helt vanlig mat jeg også - bare utskeielsene mine er nøttekuler uten sukker, ett grovt rundstykke eller banan, kakao og peanøttsmør og jeg elsker det. Jeg har ikke dårlig sammvittighet for noe jeg spiser egentlig, og har aldri prøvd å gi sønnen min det heller. Sier at han må bare kose seg med vaffelen sin eller isen sin når han spiser det, jeg kan tilogmed smake en liten bit - jeg ønsker bare at han skal glede seg over det han spiser - istedet for å skrike i butikken om han ikke får sjokolade som veldig mange barn gjør

Jeg synes ihvertfall det er veldig synd om folk med overvektsplager, nakke/ryggplager, ME/MS, psykiske plager, kviser, stress, kreft eller hva det måtte være egentlig kunne fått bedre og anderledes behandling enn man ofte får i dag kunne gitt de ett bedre liv - for det har jeg veldig stor tro på (og nei da snakker jeg ikke om at man blir kvitt det ved å la være å spise den ene pannekaken). Hvorfor er det noe slemt og stygt av meg å tenke sånn? Jeg synes det egentlig er motsatt.

Jeg er nok svært dårlig på å få skrevet hva jeg mener, siden dere blir så irrtert på det, ellers trigger det kanskje bare noe som ikke burde være på min samvittighet ihvertfall.

[Teflona]

[quote=Nip;2763925]hehe... nei jeg er ikke der at jeg tror det ikke finnes sykdommer, men jeg tror vi alle burde fått bedre lære i hva som kan hjelpe kroppen, om ikke frisk så ihvertfall godt på vei.

Holder på som meg, hvordan holder jeg på som gjør at jeg burde være redd for at sønnen min kan få spiseforstyrrelser? Jeg kan jo ikke si at måten jeg gjør ting på - ikke bare med mat vil gjøre ditt og datt med han i stor alder, for det finner man jo først ut når barna blir eldre. Tror jo heller ikke hverken foreldrene mine, eller mine tidligere venners foreldre kunne tenke seg at den livstilen barna har hatt som små har resultert i narkomane, overvektige, psykiske problemer mens andre kanskje osv (alt behøver forsåvidt ikke være foreldrene sin feil da).
quote]

Snakker du om kosthold her, i forhold til at man blir narkoman, eller livsstil? Du skriver livsstil, men siden du før har snakket om kosthold, blir jeg usikker. Og hva mener du egentlig?

[Olympia]

Jeg ser det problematiske i å dra en så klar linje mellom det som i dine øyne er feil kosthold og disse (til dels) alvorlige sykdommene du ramser opp her. Du har nemlig ingen garanti at du ikke blir syk til tross for verdens allerbeste kosthold. Når du innprenter dette til barna fra ung alder, og de likevel får en slik sykdom kan jeg tenke meg at man trigger dårlig samvittighet fordi det er lett å tro at man har seg selv å takke fordi man f.eks. spiste usunt i ungdomstiden.

Jeg synes uansett det er svært betenkelig å ramse opp sykdommer og plager og koble det til dårlig kosthold. Det er hverken gitt at man unngår å bli syk eller blir bedre med et bedre kosthold. Jeg tror egentlig ikke at du vet en dritt om det er en sammenheng. Du tror, du antar, og du fordømmer og mistenkeliggjør.

[Anne C]

Jeg synes det er ufint å ramse opp alle "plagene" til venner og familie og påstå at det er pga kostholdet deres.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Jeg gjør som jeg gjør i beste mening for meg og sønnen min, og som jeg har sagt tidligere så prøver jeg å holde ett rimelig normalt kosthold for sønnen min nettopp fordi jeg ikke tørr helt å skulle ta han ut av samfunnet på den måten, selvom jeg alikevel har tro på at det kanskje kunne gjort en sterker rustet ved å tørre å ta sine egne valg, tørre å være anderledes, om det så gjelder mat eller noe annet.

Jeg blir så nysgjerrig på hva slags kosthold du ser for deg som optimalt, siden det er så sært og spesielt at du opplever at det er som å "ta sønnen din ut av samfunnet". Vil du si noe om det?

Jeg synes nemlig at barn rundt meg har all verdens toleranse for at andre barn (og voksne) spiser annerledes enn dem selv. Enten det nå er med utgangspunkt i allergi/intoleranse, religion/livssyn eller det er rent kostholdsbegrunnet.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg synes det er ufint å ramse opp alle "plagene" til venner og familie og påstå at det er pga kostholdet deres.

Jeg har møtt et sånt nek i virkeligheten. Får man kreft er det pga dårlig kosthold! Jeg kan ikke få sagt hvor provosert jeg ble!

[Filifjonka]

Selvfølgelig går det an å pådra seg sykdommer og plager på grunn av dårlig kosthold og livsstil, men jeg tror virkelig ikke det er sånn at alt sammen kan hektes på den knaggen. Det er temmelig arrogant å liste opp plagene til venner og bekjente, og antyde at det er deres egen skyld.

Jeg har hatt et sunt (men ikke sukkerfritt) kosthold det meste av livet, selv om det antagelig ikke ville sluppet gjennom nåløyet ditt. Gidder ikke utdype kostholdet mitt, men det er vanlig god og variert mat med rene råvarer, mye grønnsaker, ytterst lite ferdigmat og junk. (Jeg har hatt barn og lagd mat i 24 år, så det er ikke snakk om noe blaff de siste to årene). Jeg har trent regelmessig i mange år, og har aldri vært overvektig.
Likevel bruker jeg medisiner mot høyt blodtrykk, migrene og lavt stoffskifte, har langvarig nakke/skulderproblem, er operert for ryggprolaps og har også hatt en god del andre helseproblemer som jeg ikke skal gå i detalj med her. Det er ikke på grunn av maten.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Kosthold er den nye religionen, og på sett og vis er det vel også blitt en "klassedeler" i samfunnet. Hvis det går an å si det slik
Og det lest jeg første gang i en diskusjon her inne basert i en artikkel i en eller annen avis, så don´t shoot the messenger. Det er ingen sannhet jeg har funnet på.

Jeg har skrevet det flere ganger før i denne tråden, og skriver det gjerne igjen.
Jeg tror så veldig, veldig mye avhenger av hva vi definerer som sunt, og som godt kosthold.

For jeg er enig med Nip på mange måter, jeg er jo også en av disse "nyfrelste" som har sett effekten av kostholdsomlegging. Og at man jevnt over vil ha god nytte av "et (enda) bedre kosthold og mer trening" er jo hevet over enhver tvil. Spørsmålet blir hvor langt man er villig til å tøye strikken, eller hvorvidt man er villig til å akseptere at godt nok er godt nok.

For Nip virker det som godt nok ikke _er_ godt nok. Det bør være optimalt. Og det er jo en tankegang som er enkel å kjenne igjen, hvor mange av oss er det ikke som etterstreber optimalt på et eller annet område av livet da?
Problemet her er ganske enkelt at vi ikke er enige i hva som ligger i "optimalt". At vi ikke er enige i hvor langt vi bør strekke oss for at maten skal være "sunn". Og at vi ikke engang er enige i hva som ligger i at maten er sunn. Så Nip blir helt i den ene enden hun - hun ønsker et optimalt opplegg, for å etterstrebe det hun definerer som et sunt kosthold, og som da befinner seg heeeeelt ute i ytterskalaen av det Folk Flest definerer som sunt. Men er ikke det fint da? For da får man jo diskutert med noen som ikke har den pannekaker/taco/toro/suppepose/kokte poteter-greia tredd nedover middagslivet sitt og som faktisk er påståelig nok til å ikke gi seg. Gjør man seg ikke tanker om eget kosthold da? Og er ikke det egentlig bare bra? Selv om det så er for å svare at "vettu, jeg synes faktisk det er greit med pannekaker en gang i uka jeg", for da har man jo tenkt gjennom det. Eller "mine pannekaker har bare Sunt Innhold" - igjen, da får man jo tenkt gjennom det.

Men herregud som Nip får gjennomgå her altså. Jeg føler meg ikke spesielt truffet av det hun skriver, og jeg synes faktisk heller ikke hun er så forferdelig ufin i det hun skriver. Ikke mer ufin enn veldig mange andre, som slett ikke får tilbakemeldinger av samme type. Kanskje hun har uttalt seg litt klønete, ja, og generaliserende, og påståelig , og truffet mange tær. Joda, men...
Kanskje det ikke bare er Nip som skal skille mellom form og innhold (og der var jeg nesten fristet til å bruke en men den bruker jeg så sjelden så jeg tror ikke jeg tør ).

Så til pannekaker:
For meg, nyfrelst eller ei - jeg har alltid tenkt sånn, har pannekaker aldri vært sunn mat. For meg er det vanskelig å omstille hodet mitt til at det kan være sunt, om man så halvblander med gulrøtter og lager det med Det Sunneste Melet i Verden.
Det blir som når sønnen min får vafler i matpakka, det har jo vært full steil blant flere voksne som har sett den. Det de ikke vet er at vaflene hans kan være laget på kylling-og-gulrotmos med egg for den sakens skyld (han har allergier og går på diett).

Det faller hele tiden tilbake på hva man mener er sunt, godt kosthold. Godt NOK kosthold.

Veldig enig med deg. :lat:

Nip - er det egentlig sånn at du prøver å si den revolusjonerende sannheten at det virker som om livsstilssykdommer skyldes livsstil?

Eller mener du sykdommer som ikke er bevist at skyldes livsstil også skyldes livsstil? Og isåfall at eneste veien til lykke er temmelig eksakt den livsstilen du liker?

Folk er forskjellige. Noen røyker og spiser hva de vil og er likevel slanke og spreke og lever til de er 90. Andre lever som asketer og dør av lungekreft når de er 58 uten å noensinne engang ha røkt passivt engang. Det er ikke alt som automatisk henger sammen med livsstil. Folk er faktisk forskjellige.

Mellom ytterpunktene finner du da en rekke variasjoner av folk - som har ulike løsninger som passer. For noen blir glad i sjokolade til at de gleder seg til en ny kakeoppskrift som de skal bake til 17. mai. For andre blir glad i sjokolade til en livsvarig avhengighet. Den ene av disse vil trenge å fikse et problem. Den andre vil ikke trenge å endre på noe som helst.

[Tallulah]

En av påskeaktivitetene på folkemuseet er å steke pannekaker! På svelerøre! Med supersyntetisk jordbærsyltetøy uten klumper!

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

En av påskeaktivitetene på folkemuseet er å steke pannekaker! På svelerøre! Med supersyntetisk jordbærsyltetøy uten klumper!

Nå står ikke verden til ... påske.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Ja, det er veldig viktig å se på de fine tingene, jeg kunne helt klart skrevet en liste som ville vært mere utfyllende. Jeg synes bare det er veldig synd at som jeg tror mange går med veldig mye plager, ikke nødvendigvis for alle at de ikke lever ett fint liv alikevel. Selvom også mange desverre blir så syke at de faller utenom, jeg har ikke fulltidsjobb pga sykdom og jeg kjenner flere som sliter med det, mange dør av kreft og andre sykdommer. Jeg sier ikke at kosthold er roten til all vondt, men jeg tror at endel og for mange kunne det faktisk vært en utrolig medisin og da er det synd at legene ikke hjelper til med det, men heller man bare får en sykemelding og tabletter, så lever man bare "sånn passe", samme med overvekt også - det plager jo faktisk veldig mange desverre og veldig synd de ikke kan få bedre hjelp. ikke fordi man ikke er en bra person pga overvekt.

Jeg synes det er merkelig at alt dette er så nedlatende, jeg snakker jo mye om meg selv, om hva kosthold har gjort for meg - jeg har trodd at jeg har ett normalt sunt og vanlig kosthold fordi jeg har spist som alle andre i Norge, men når jeg ser på det nå så er det for meg veldig sykt at det er standaren på kosthold i Norge - ikke for alle men for de fleste. Det er verken slemt eller stygt sagt i det hele tatt.

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

hehe... nei jeg er ikke der at jeg tror det ikke finnes sykdommer, men jeg tror vi alle burde fått bedre lære i hva som kan hjelpe kroppen, om ikke frisk så ihvertfall godt på vei.

Holder på som meg, hvordan holder jeg på som gjør at jeg burde være redd for at sønnen min kan få spiseforstyrrelser? Jeg kan jo ikke si at måten jeg gjør ting på - ikke bare med mat vil gjøre ditt og datt med han i stor alder, for det finner man jo først ut når barna blir eldre. Tror jo heller ikke hverken foreldrene mine, eller mine tidligere venners foreldre kunne tenke seg at den livstilen barna har hatt som små har resultert i narkomane, overvektige, psykiske problemer mens andre kanskje osv (alt behøver forsåvidt ikke være foreldrene sin feil da).
Jeg gjør som jeg gjør i beste mening for meg og sønnen min, og som jeg har sagt tidligere så prøver jeg å holde ett rimelig normalt kosthold for sønnen min nettopp fordi jeg ikke tørr helt å skulle ta han ut av samfunnet på den måten, selvom jeg alikevel har tro på at det kanskje kunne gjort en sterker rustet ved å tørre å ta sine egne valg, tørre å være anderledes, om det så gjelder mat eller noe annet. Jeg selv spiser jo mer "sært", men jeg spiser jo helt vanlig mat jeg også - bare utskeielsene mine er nøttekuler uten sukker, ett grovt rundstykke eller banan, kakao og peanøttsmør og jeg elsker det. Jeg har ikke dårlig sammvittighet for noe jeg spiser egentlig, og har aldri prøvd å gi sønnen min det heller. Sier at han må bare kose seg med vaffelen sin eller isen sin når han spiser det, jeg kan tilogmed smake en liten bit - jeg ønsker bare at han skal glede seg over det han spiser - istedet for å skrike i butikken om han ikke får sjokolade som veldig mange barn gjør

Jeg synes ihvertfall det er veldig synd om folk med overvektsplager, nakke/ryggplager, ME/MS, psykiske plager, kviser, stress, kreft eller hva det måtte være egentlig kunne fått bedre og anderledes behandling enn man ofte får i dag kunne gitt de ett bedre liv - for det har jeg veldig stor tro på (og nei da snakker jeg ikke om at man blir kvitt det ved å la være å spise den ene pannekaken). Hvorfor er det noe slemt og stygt av meg å tenke sånn? Jeg synes det egentlig er motsatt.

Jeg er nok svært dårlig på å få skrevet hva jeg mener, siden dere blir så irrtert på det, ellers trigger det kanskje bare noe som ikke burde være på min samvittighet ihvertfall.

Det er jo litt morsomt at du greier å trigge FP-folket så innmari med kostholdsprat. For du er på et forum hvor mange er mer enn middels opptatt av sunt kosthold og kan ganske mye om akkurat det. Egentlig tror jeg ikke du er så uenig med røkla som det kan virke som, men du fremstår som veldig unyansert og fordomsfull når du skriver. Jeg tror nok at mange trigger fordi de føler seg satt i båsen "alle andre", og dermed burde strammes opp av skolen og forsynet for å tvinges til et kosthold du kan leve med at sønnen din blir eksponert for.

I tillegg rører du veldig når du snakker om sykdommer. Jeg tror du vil tjene på å skille mellom typiske livsstilssykdommer som alle vet og forstår at har med kosthold å gjøre (overvekt, diabetes II for eksempel), typiske diffuse plager uten klar årsak (muskelvondter, mageplager, lite energi) og sykdommer folk dør av uten behandling (kreft, MS). Hvis du fokuserer positivt på at du har opplevd bedring gjennom kosthold, og at andre sikkert også kan oppleve bedring av livskvalitet gjennom forbedret kosthold og trening, vil de aller, aller fleste nikke anerkjennende. Men når du insinuerer at de som har fått kreft eller MS kunne unngått det om de var mer asketiske i sin livsstil, ser mange rødt. Med god grunn. Skal du si noe om årsakssammenhenger, bør du holde deg til sammenhenger som faktisk er vist eller som i det minste diskuteres i de aktuelle fagmiljøene. Sannsynligvis er det ikke engang samme kost som forebygger de samme sykdommene hos alle mennesker. Dessuten er det andre prioriteringer som melder seg når man har fått en alvorlig sykdom. Ja, ernæring er viktig da også, men mange får da en eksistensiell opplevelse av hva som er viktig for dem å bruke tiden på. Og det er ikke sikkert det er et asketisk liv i håp om at dette bedrer prognosen bittelitt.

For ordens skyld: jeg er enig med deg i at mange i dette landet har et kosthold det er vanskelig å anbefale videre. Akkurat det har ikke noe med kostholdsanbefalingene å gjøre. Det er synd det må skrives på ukeplanen at de ikke ønsker kake i matboksen til elevene. Det er dumt at SFO mange steder serverer pølse og tomatsuppe annenhver uke. Vi har mye å gå på i forhold til livsstil i dette landet, og jeg tror også at mange adferdsforstyrrelser hos barn kan vise seg å ha effekt av ernæringstiltak. Men ikke tro du ser hele bildet når du er på besøk hos folk. Og skill mellom livsstilsplager og sykdommer folk dør av når du skal forkynne helbredelse gjennom kosthold.