"Hvorfor drikker du ikke"

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Tror du? Jeg gidder ikke forsvare at jeg drikker alkohol, og jeg forventer heller ikke en forsvarstale fra de som ikke gjør det. Nå er nå engang alkohol ofte en "viktig" (i mangel av et bedre ord) ingrediens i mange sosiale settinger, så det er vel ikke så rart at det blir lagt merke til om man aldri rører det.

Ja, man legger jo merke til folk, enten de ikke drikker alkohol eller de ikke spiser kjøtt eller man skiller seg ut på annen måte. Men jeg har opplevd at når Gravid-argumentet eller Jeg-må-kjøre-argumentet ikke er tilstede, og man heller ikke oppgir religion eller alkoholisert far som grunn at folk begynner å argumentere. Veldig. Og hvor jeg aner en du-synes-sikkert-du-er-bedre-enn-meg-siden-du-velger-å-være-edru-holdning i bakgrunnen. Men nå er jeg kanskje sær også i og med at jeg takker ja til alkohol til maten, men begrenser meg veldig slik at jeg aldri blir synlig påvirket? Jeg vet ikke. Og at jeg er mer steil på å ikke drikke alkohol når jeg har ansvaret for små barn enn gjennomsnittet. Jeg kan kanskje skjønne at det blir oppfattet som at jeg er kritisk mot andres valg, men hey- hvem var det som spurte?

A: litt vin?
B: nei takk, jeg drikker ikke
A: åh.... skal jeg finne noe annet da kanskje.... jeg har... tja..... isvann og cola?
B: det er ikke nødvendig, men litt isvann kunne være godt.
A: Kan jeg spørre... hvorfor drikker du ikke vin? Liker du det ikke?
B: Joda, men jeg er ganske nøye på å ikke drikke alkohol når jeg har ansvaret for små barn, og jeg skal hente mini i barnehagen etterpå...
A: Ok.... *pinlig pause*.... men det blir jo bare tull, du vil jo ikke ha noe promille nesten på det tidspunktet du er i barnehagen, du kunne nesten ha kjørt. Og barna kan umulig merke noen forskjell med så lite innabords... mine barn har i hvertfall aldri reagert når vi har tatt oss et glass vin eller to. Vi er selvfølgelig ikke fulle i nærheten av ungene da, men litt vin kan man jo ta uten at det gjør noe.

og vips diskusjon