"Hvorfor drikker du ikke"

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Tror du? Jeg gidder ikke forsvare at jeg drikker alkohol, og jeg forventer heller ikke en forsvarstale fra de som ikke gjør det. Nå er nå engang alkohol ofte en "viktig" (i mangel av et bedre ord) ingrediens i mange sosiale settinger, så det er vel ikke så rart at det blir lagt merke til om man aldri rører det.

Ja, man legger jo merke til folk, enten de ikke drikker alkohol eller de ikke spiser kjøtt eller man skiller seg ut på annen måte. Men jeg har opplevd at når Gravid-argumentet eller Jeg-må-kjøre-argumentet ikke er tilstede, og man heller ikke oppgir religion eller alkoholisert far som grunn at folk begynner å argumentere. Veldig. Og hvor jeg aner en du-synes-sikkert-du-er-bedre-enn-meg-siden-du-velger-å-være-edru-holdning i bakgrunnen. Men nå er jeg kanskje sær også i og med at jeg takker ja til alkohol til maten, men begrenser meg veldig slik at jeg aldri blir synlig påvirket? Jeg vet ikke. Og at jeg er mer steil på å ikke drikke alkohol når jeg har ansvaret for små barn enn gjennomsnittet. Jeg kan kanskje skjønne at det blir oppfattet som at jeg er kritisk mot andres valg, men hey- hvem var det som spurte?

A: litt vin?
B: nei takk, jeg drikker ikke
A: åh.... skal jeg finne noe annet da kanskje.... jeg har... tja..... isvann og cola?
B: det er ikke nødvendig, men litt isvann kunne være godt.
A: Kan jeg spørre... hvorfor drikker du ikke vin? Liker du det ikke?
B: Joda, men jeg er ganske nøye på å ikke drikke alkohol når jeg har ansvaret for små barn, og jeg skal hente mini i barnehagen etterpå...
A: Ok.... *pinlig pause*.... men det blir jo bare tull, du vil jo ikke ha noe promille nesten på det tidspunktet du er i barnehagen, du kunne nesten ha kjørt. Og barna kan umulig merke noen forskjell med så lite innabords... mine barn har i hvertfall aldri reagert når vi har tatt oss et glass vin eller to. Vi er selvfølgelig ikke fulle i nærheten av ungene da, men litt vin kan man jo ta uten at det gjør noe.

og vips diskusjon

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Ja, man legger jo merke til folk, enten de ikke drikker alkohol eller de ikke spiser kjøtt eller man skiller seg ut på annen måte. Men jeg har opplevd at når Gravid-argumentet eller Jeg-må-kjøre-argumentet ikke er tilstede, og man heller ikke oppgir religion eller alkoholisert far som grunn at folk begynner å argumentere. Veldig. Og hvor jeg aner en du-synes-sikkert-du-er-bedre-enn-meg-siden-du-velger-å-være-edru-holdning i bakgrunnen.

Det forutsetter jo at man selv, innerst inne, har en eller annen form for dårlig samvittighet fordi man drikker alkohol. Hvis man ikke har det, er det jo ingen grunn til å gå løs på noen fordi de velger å ikke gjøre det. :innser at det må finnes mange "drankere" med dårlig samvittighet der ute:

[Sitron]

Omtrent alle, faktisk. Jeg nekter å tro på at alle de uforstående menneskene jeghar truffet på er unntakene, i og med at det er omtrent alle, i ulike sosiale lag, med ulike utdannelser og whatnot.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

A: litt vin?
B: nei takk, jeg drikker ikke
A: åh.... skal jeg finne noe annet da kanskje.... jeg har... tja..... isvann og cola?
B: det er ikke nødvendig, men litt isvann kunne være godt.
A: Kan jeg spørre... hvorfor drikker du ikke vin? Liker du det ikke?
B: Joda, men jeg er ganske nøye på å ikke drikke alkohol når jeg har ansvaret for små barn, og jeg skal hente mini i barnehagen etterpå...
A: Ok.... *pinlig pause*.... men det blir jo bare tull, du vil jo ikke ha noe promille nesten på det tidspunktet du er i barnehagen, du kunne nesten ha kjørt. Og barna kan umulig merke noen forskjell med så lite innabords... mine barn har i hvertfall aldri reagert når vi har tatt oss et glass vin eller to. Vi er selvfølgelig ikke fulle i nærheten av ungene da, men litt vin kan man jo ta uten at det gjør noe.

og vips diskusjon

Hvis man ikke vil ha diskusjon, kan det være greit å ikke argumentere. Joda, det er de som spør, og du svarer bare - jeg mener ikke at det er galt å svare, altså. Men hvis du i stedet sier "joda, men jeg har ikke lyst på vin akkurat nå," så tror jeg det er færre som vil finne på å gå i forsvar (eller angrep, for den del).

Litt som at hvis noen spør meg om (eller hvorfor) vi ikke skal ha flere barn snart, så svarer jeg ganske vennlig og vagt, jeg kommer ikke med argumenter eller begrunnelser for hvorfor vi har valgt å ha bare ett barn. Det ville være helt "lov" for meg å komme med begrunnelser, såklart, men da åpner jeg også for diskusjon omkring begrunnelsene, og vil jeg ikke ha diskusjon, så lar jeg være å åpne for det.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Hvis man ikke vil ha diskusjon, kan det være greit å ikke argumentere. Joda, det er de som spør, og du svarer bare - jeg mener ikke at det er galt å svare, altså. Men hvis du i stedet sier "joda, men jeg har ikke lyst på vin akkurat nå," så tror jeg det er færre som vil finne på å gå i forsvar (eller angrep, for den del).

Litt som at hvis noen spør meg om (eller hvorfor) vi ikke skal ha flere barn snart, så svarer jeg ganske vennlig og vagt, jeg kommer ikke med argumenter eller begrunnelser for hvorfor vi har valgt å ha bare ett barn. Det ville være helt "lov" for meg å komme med begrunnelser, såklart, men da åpner jeg også for diskusjon omkring begrunnelsene, og vil jeg ikke ha diskusjon, så lar jeg være å åpne for det.

Joda, det er klart man kan la være å svare. For meg er det dog helt greit å svare, det var bare et eksempel på hvordan et i utgangspunktet uskyldig spørsmål medfører diskusjon av og til. I det eksemplet der ville jeg (hvis jeg ikke hadde noe ønske om å diskutere det videre) ganske enkelt sagt at jeg har ikke noe imot om at andre gjør det annerledes, du har sikkert rett i at det ikke betyr så mye, men jeg har valgt å gjøre det sånn likevel. Poenget mitt var at først blir man spurt om en grunn, og så godtas ikke alle grunner uten diskusjon. Kan være litt slitsomt.

[Sitron]

Jeg ser ikke noen grunn til å ikke svare. Nei takk. Åh, drikker du ikke? Nei. Hvorfor ikke? Ja, hvorfor ikke? Skal jeg lyge eller unngå å svare? Nei, folk får heller lære seg folkeskikk.

[polarjenta]

Jeg pleier forresten ofte og bestille en alkoholfri drink når jeg er ute. Når jeg var gravid med storeror var jeg ute for å spise sammen med de på jobb og bestilte meg en drink uten alkohol. Da var det en av kollegaene mine som lurte på om jeg tok meg en siste fest før det var for seint. Samtalen forløp omtrent sliK:

Kollega: Åja, du tar deg en siste drink før det er forseint?
Jeg: Nei, det er ikke alkohol i den.
Kollega: Ja, jeg forstår deg godt altså, jeg gjorde det samme.
Jeg: Nei, det er ikke alkohol i den, jeg har ikke drukket på 4 år så jeg ser ikke helt vitsen med å begynne å drikke når jeg er gravid.
Kollega: Er du sikker på at det ikke er alkohol i den, den ser alkoholaktig ut:
Jeg: Nei, det er ingen alkohol i den.
Kollega: Åja(og ser litt flau ut)

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg ser ikke noen grunn til å ikke svare. Nei takk. Åh, drikker du ikke? Nei. Hvorfor ikke? Ja, hvorfor ikke? Skal jeg lyge eller unngå å svare? Nei, folk får heller lære seg folkeskikk.

Det gjør man jo som man vil med - jeg mente ikke at man ikke "skal" svare, men dersom man ønsker å unngå en diskusjon, kan et tips være å ikke gi folk en åpning til å starte en diskusjon.

[Sitron]

Jeg syns nå et kort og kontant nei er en idé nok om at man kan la vær å forfølge temaet.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg syns nå et kort og kontant nei er en idé nok om at man kan la vær å forfølge temaet.

Det er jeg helt enig i. Men når nå folk ikke greier å skjønne det, så blir man jo tvunget til å forholde seg til det på ett eller annet vis. Og da kan man svare og argumentere, eller man kan prøve å avlede, eller man kan si at man ikke vil svare, eller vri det til "hvorfor spør du om det" - men ett eller annet må man jo gjøre. Selv om man mener at det er frekt eller utidig av den andre å spørre.

[Sitron]

Joda, og jeg har gjort det flere ganger. Sagt at "sånn gjør jeg det og ferdig med den saken". Men det er som fluer til møkk altså, det temaet her. Jeg tror de syns det er veldig, veldig merkelig siden jeg jo liker alkohol, siden jeg syns det er veldig ok å ta seg et glass av et eller annet og så gjør jeg det ikke.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Joda, og jeg har gjort det flere ganger. Sagt at "sånn gjør jeg det og ferdig med den saken". Men det er som fluer til møkk altså, det temaet her. Jeg tror de syns det er veldig, veldig merkelig siden jeg jo liker alkohol, siden jeg syns det er veldig ok å ta seg et glass av et eller annet og så gjør jeg det ikke.

Hva var grunnen til at du ikke drikker, da? Eller har du sagt det tidligere i tråden?
Hvis noen hadde svart meg "sånn gjør jeg det, og ferdig med den saken" hadde jeg garantert ikke spurt videre. (Muligens tenkt at "det var da noe til sur kjerring", men det blir en annen sak. )

Det handler jo også litt om hvor ømtålelig et tema er. Å spørre å grave om hvorfor folk har mange eller få barn, anser jeg som mye mer uhøflig enn å spørre om hvorfor de ikke drikker alkohol.

[Sitron]

Jeg drikker gjerne når jeg ikke ungene. Ungene har jeg stort sett hele tiden. Ergo drikker jeg ytterst sjelden, blir vel kanskje et par ganger i året. Spørs helt om jeg er heldig å får litt barnefri eller ikke.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg drikker gjerne når jeg ikke ungene. Ungene har jeg stort sett hele tiden. Ergo drikker jeg ytterst sjelden, blir vel kanskje et par ganger i året. Spørs helt om jeg er heldig å får litt barnefri eller ikke.

Kan ikke se noe rart i det. Finnes det folk som ikke skjønner den, altså Jeg drikker heller ikke når jeg har aleneansvar for ungene.

[Sitron]

Joda. Det er rart. For unger trenger jo å se at det ikke er farlig å nyte alkohol. De trenger å bli flasket opp på at det går an å drikke med måte.

[Heilo]

Jeg trodde faktisk at den der med at man har ansvar for små barn var kosher grunn til å ikke drikke helt til jeg har prøvd den ett par ganger. Det skaper noen utrolig pinlige situasjoner, rett og slett. Folk tar det veldig lett til seg som kritikk av egne valg. Kanskje ikke så rart, sånn er jo vi mennesker på mange ting, men det gjør det altså litt kronglete å velge å ikke drikke i noen situasjoner...

[Milfrid]

Hmm, jeg har aldri opplevd å få spørsmål om hvorfor jeg ikke drikker de gangene jeg ikke har gjort det, og jeg har heller aldri spurt noen om hvorfor de ikke drikker, og det hadde aldri ramlet meg inn i halvsøvne å gjøre det heller. Har jeg noe med det, liksom?

Jeg har nok helt sikkert sagt "Liker du virkelig ikke vin!?" Om noen har gitt uttrykk for det, men så har jeg helt sikkert sagt "synes du sprit er godt?"" og "liker du ikke reker?!" Og "orker du virkelig å spise østers?!" også. Alt på kontoen for vanlige samtaler og undring over at noen kan like/ikke like noe jeg hater/elsker, og uten mål om å overtale personene til å innta noe de ikke ønsker/liker.

Mange ganger når jeg leser tråder på FP føler jeg at jeg lever i en parallell verden, jeg kjenner meg virkelig ikke igjen. Drikkepress? Jeg har avholds venner og kolleger som er med på både vorspiel og nachspiel uten at noen reagerer på deres avholdenhet. Jeg liker min parallelle verden, og kan godt forstå at de som møter mas om hvorfor de ikke drikker blir gretne av det.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det er mange som er veldig vár på hva andre tenker og synes om dem og deres valg.

Ja, og det bør man slutte med. Snarest.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ja, og det bør man slutte med. Snarest.

Fordi det synes du?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Fordi det synes du?

Nei, ikke bare derfor, () men det blir så mange unødvendige problemer ut av at man tror og lurer på hva folk tenker. Ja, kanskje Tenker de Sitt, men det er jo fint lite man kan gjøre med det. Kanskje tenker de ikke noe i det hele tatt, og så bruker man lang tid på å ergre seg/diskutere/bli lei seg eller hvasomhelst pga noe man tror eller føler.