Naboen helte en bøtte med såpevann på katta

[Tallulah]

Kie: hvilke av plagene er det du er så forundret over da?

[Appelsin]

Hundeeiere
- var hjemme hos mine foreldre i påsken, og har aldri møtt så masse hundebæsj på fortauet noensinne
Med tanke på all snøen som har vært der, skjønner jeg jo at hundefolka lar hunden bæsje fritt ved brøytekanten, som nemlig ikke ligger i grøfta, men midt på fortauet, og det burde ikke kreve et geni for å fatte hvor det ender når snøen smelter.

Greit, katteeiere kontrollerer ikke hvor katten gjør fra seg, men de bidrar i hvert fall ikke til bevitnet idioti heller.

Katteeiere bør kastrere hannkatten sin og helst bo i et skogholt,
for katter liker å gjøre fra seg i stillhet og ensomhet, og på fornuftige steder bare de får anledning til det

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

1. Hunden skal være i bånd, og man har da kontroll på at den ikke springer etter barnet.

2. Ja, hvis noen springer og danser av gårde kan en hund lett tolke det som morsom lek. Det kan være praktisk å vite.

3. Syklister bør også tenke på at når de sykler i 10 000 km i timen på gangvei og noen går med en hund i bånd, så er det lurt å la folk ta hunden inntil seg før man lager en kjempeulykke.

osv...

Det er mye å ta hensyn til når man både er menneske-og dyreeiere.

Jeg syns også det er lurt at hundeeiere av og til opplyser barne-eiere, og motsatt. Det er greit både for barnet og for foreldrene å vite at hunden slett ikke hadde tenkt å spise junior, men at hunden oppfattet barnets atferd som invitasjon til lek. Ikke for at foreldre og barn dermed skal akseptere at hunden skremmer barnet, men for at de skal forstå, og lære barnet å forstå.

Samtidig syns jeg godt at barne-eiere kan opplyse hundeeiere om at "ja, men barnet blir veldig redd" også. Med oppfordring om å holde hunden tettere inntil seg neste gang.

[Tallulah]

Problemet jeg har møtt med en del hundeeiere er at responsen på at barnet er redd er at hunden ikke er farlig. Akkurat som barnet instinktivt skal vite det.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Tenk om man i stedet for å si at katten skal gjennomgå et medisinsk inngrep skal holdes inne? Eller inngjerdet eller i bånd? Det er enkelt å håndheve. Alle katter som vandrer løs kan innbringes til ett eller annet dertil egnet sted. Og så må katteeieren betale for eksempel 2000 kroner for å få katten tilbake. Tror ikke katteeieren gidder å gjøre det så forferdelig mange ganger.

Hvis jeg skulle hatt innekatt ville jeg ikke hatt katt egentlig. Nå bor jeg sånn at det går ganske greit å ha katt både ute og inne. I ei bygd uten nære naboer og godt område rundt. Så her synes jeg det er helt ok å ha katter ute. Da vi bodde sentralt i Trondheim vurderte vi ikke å ha katt en gang. Om katta er inngjerdet eller i bånd så kommer det nok uansett til å komme katter til disse kattene, for om man tror at ALLE kattene i hele landet kan gjerdes inne, holdes inne etc, så er man nok litt naiv Og da blir det jo pulings uansett. Så jeg synes fortsatt sterilisering og kastrering er en god idé.

[kie]

Når det gjelder katter og sterilisering. Da lillesøsteren min hadde praksis hos veterinær så var hun et sted der de hadde som policy at de ikke foretok abort/avliving av kattunger med mindre de også fikk sterilisert kattemoren i samme slengen.

[Magica]

bina: jeg er helt enig med deg. Det er mange barn som ikke aner hvordan man forholder seg til hunder, og da tenker jeg særlig på barn som fra ca 6 år og oppover (barn som er ute på vift litt alene). Mange kan komme springende mot hunden, og hunden har faktisk ikke alltid kjempelyst til å hilse på hvem som helst som kommer løpende, brått på. Det er hensyn å ta alle veier.

Glipper kan skje, at noen kommer brått på mens man snakker i telefonen eller er ukonsentrert, men jeg tar i alle fall meg tid til å snakke med de jeg møter.

Av og til kjefter jeg så strengt på bikkja at mulig jeg skremmer ungen(e) mer enn hunden...

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Problemet jeg har møtt med en del hundeeiere er at responsen på at barnet er redd er at hunden ikke er farlig. Akkurat som barnet instinktivt skal vite det.

I know. Det å bli hoppet på av et dyr som er større enn deg selv kan faktisk gi en ganske alvorlig skrekk. Jeg kjenner flere som har opplevd det som barn, og som har fått virkelig redsel og angst for hunder resten av livet. Hannah opplevde det også her en dag, men heldigvis var Frank i nærheten da, men hun er nok litt skeptisk.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Det med sterilisering/kastrering var et kampanjeforslag, for å få fokus på nettopp dette. I en periode, for å se om det har noen effekt.

Det tror jeg jammen meg at en av dyreklinikkene her hadde i fjor like før fellesferien.
Evt. at det var redusert pris eller noe? Jeg har ikke snøring, jeg har ikke katt og følger derfor lite med på katterelaterte tilbud.

Jeg vet ikke om jeg har skrevet dette tidligere i tråden, i så fall får dere ha meg unnskyldt.
Jeg har vokst opp med hunder. Brukshunder. De har vært lykkelige dyr som har vokst opp på et nedlagt småbruk med mer enn nok av boltreplass, og har knapt gått i bånd en eneste gang. De var bare løs i hagen, og stakk aldri av (bortsett fra da naboen fikk utekaniner, da fant vi dem sittende utenfor buret og sikle), og plaget overhodet ingen andre. Ja, sånn bortsett fra dem som synes det var en alle tiders snarvei å ta gjennom hagen vår.

Problemet med hunder er at det er mange hundeeiere som ikke helt har kontroll og som er tett i pappen. Sånn er det også med katte-eiere. Forskjellen er at det er helt legitimt å be en hundeeier om å avlive hunden sin dersom den glefser etter et barn (jeg sier ikke at det feil *presiserer* ), mens man er kattehater om man er pisslei (pun intended) katter som reker inn åpne vinduer og tisser i hagemøbler og barnevogner.

Vi har ikke hund, fordi vi ikke egentlig har tid og ork til å ta oss av en hund. Den må luftes i bånd (okei, vi har stor nok hage til at en hund kunne trimmet seg en del der, men likevel), den trenger ordentlig mosjon og trening. Det kunne ikke ramlet hverken meg eller mannen inn å ha en hund som ikke skulle brukes til noe. Men en katt ... Tjah, det er jo bare å sette inn en lufteluke i en av dørene og sette frem mat en gang i blant, så klarer den vel seg selv?

[Nessie]

Forresten. Når man har lufteluke, kan det ikke komme inn andre katter da?

Vi har ikke lufteluke. Kattene er ute på natta. De kommer inn på morgenen og får mat og kos (fra mannen og barna), og så er de som regel ute igjen etterpå. Evt inne om jeg er hjemme. Men på kvelden er de stort sett inne sammen med oss. Men som sagt så virker det som om de holder seg ganske "på plass" rundt og på tomta vår.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg syns også det er lurt at hundeeiere av og til opplyser barne-eiere, og motsatt. Det er greit både for barnet og for foreldrene å vite at hunden slett ikke hadde tenkt å spise junior, men at hunden oppfattet barnets atferd som invitasjon til lek. Ikke for at foreldre og barn dermed skal akseptere at hunden skremmer barnet, men for at de skal forstå, og lære barnet å forstå.

Det er forsåvidt greit nok det at hunden ikke ville spise barnet. Men barnet blir uansett redd. Jeg har en 4 åring og 2 åring, og de er for små til å kunne takle lekende hunder.
Og den hunde-eier som bare lar hunden sin jage barnet er litt teit. Det blir en tynn bortforklaring at hunden bare vil leke. Som jeg vanskelig kan se på som noe annet enn at de synes at hunden sitt behov for lek er like mye verdt som barnets behov for å unngå å bli jaget. Denne hunde eieren ventet til hunden var "ferdig" med å jage barnet før hun grep inn.
En annen ting hun sa: du har jo så små unger. Hun burde istedet lagt seg paddeflat.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Samtidig syns jeg godt at barne-eiere kan opplyse hundeeiere om at "ja, men barnet blir veldig redd" også. Med oppfordring om å holde hunden tettere inntil seg neste gang.

Er ikke det obvious? Klarer ikke hunde-eiere å ense redsel hos barn? Det tror jeg er å undervurdere hundeeiere noe voldsomt. De burde se det selv.

[Niobe]

Da jeg hadde hund var jeg mange ganger overrasket over hvor lite respekt folk hadde for fremmede hunder. De lot gjerne barnet komme bort og nærmest kaste seg over hunden. Snill hund, men vi snakker tross alt om en 40 kilos rottweiler.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Mener du at alt som diskuteres på et diskusjonsforum må være Viktige Ting? I så fall burde sikkert 80 % av trådene her vært slettet. Jeg synes det vitner om mangel på gode argumenter når du stiller spørsmål ved om diskusjonen i det hele tatt har livets rett.

Faktisk synes jeg det er du som har tatt mest på vei i diskusjonen til nå.

Ja, riktig.

Og til det første du skrev:
-Jeg mener ikke at alt på et diskusjonsforum bør handle om Viktige Ting
-Jeg har ikke på noe tidspunkt stilt spørsmål ved om diskusjonen har livets rett.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Kie: hvilke av plagene er det du er så forundret over da?

Ikke så mye plagene, men graden av det og tanken om at det kan/bør reguleres bort. Det hadde ærlig talt aldri falt meg inn.

Jeg har jo våknet en del ganger av kattebråk om våren/sommeren selv, for eksempel. Og satt det i samme kategori som den plagsomme myggen som surrer i rommet når du skal sove. Og potespor på bilen har jeg som regel bare registrert på linje med løv fra trær osv. som kan komme på biler når de står parkert.

Altså har jeg sett på "katteplager" som like uunngåelig og naturlig del av livet utenfor blokkbebyggelser som mygg, løv osv. Og sånn har det jo forsåvidt også vært. Men jeg tror kanskje det er der tankegangen for mange er forskjellig? For mens noen ser på dette som en del av pakka og en naturlig del av livet i tettbebygde strøk, så er andre mer bevisst på at man faktisk kan gjøre noe med "normalen" når det gjelder f.eks. katter. Vi gjør det jo når det gjelder hunder.

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

De som skaffer seg katt er derfor i utgangspunktet oftest uansvarlige i forhold til dyreholdet. Noen hederlige unntak finnes, selvsagt, noen har genuin interesse for katter, og tar seg av dem på fornuftig vis, eller bor slik til at det ikke er til sjenanse for andre. Men den som skal skaffe et "lettvint" dyr bare for å ha et dyr, eller for at ungene maser, den skaffer seg oftere katt enn noe annet dyr.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg kan godt omformulere litt, jeg mener ikke at ALLE katteeiere er uansvarlige og skaffer seg katt fordi den er gratis og "lite krevende". Men flertallet av de som er uansvarlige og ønsker seg et dyr som er gratis og "lite krevende" ender med å skaffe seg katt.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Hvorfor skal det være gratis å ha katt? Det skjønner jeg faktisk ikke. Uansett hva slags dyr man skaffer seg må man vel være innstilt på at det KOSTER noe? Hvorfor i all verden lot dere katten deres få kattunger? Hvorfor steriliserte dere henne ikke først som sist? I stedet så lot dere katta få seks kattunger og tok livet av tre av dem?

Jeg syns ikke det skal være gratis å ha husdyr. Jeg syns derimot at det er på tide at kattehold også reguleres.

Og jeg står fortsatt inne for at katt er førstevalget til de som skal ha et lettvint og billig dyr.

Jeg hadde i utgangspunktet bestemt meg for ikke å svare på denne diskusjonen. Tidligere tråder har gitt meg forståelsen av at mine meninger om katter/kattehold kanskje ikke er helt mainstream.

Men disse uttalelsene klarer jeg bare ikke å la være å kommentere - hvordan i alle dager kan du generalisere på en slik måte? Selvsagt finnes det mange useriøse mennesker som har dyr (dessverre ), men at katteeiere i noen større grad enn andre utelukkende skal ha interesse for å få et mest mulig billig og ansvarsfritt dyr, er tøv. Når ble det på noen måte gratis å ha katt? Dyrleger, kattepensjonat osv koster penger, i likhet med ivaretakelse og pass for ethvert annet dyr.

Personlige holdninger hos menneskene som har dyrene er så meget viktigere enn hvilke dyr man velger tror jeg. Jeg er oppvokst med hunder, mange hunder, jeg har hatt mange typer burdyr, akvarium osv. Mine foreldre har alltid vært opptatt av å lære oss respekten for liv - et liv er et liv, om det har to føtter eller fire poter, eller kanskje finner? De har alltid fremhevet, at i det man påtar seg ansvaret for et annet liv, skal man alltid ivareta dette på best mulig måte! Dette er det jeg ønsker at også mitt barn skal lære.

Dessverre er det ikke slik at alle som skaffer seg dyr, tar vare på disse. Mange dyr lider vondt, og katter er kanskje mest synlig på dette området, siden disse ofte blir kastet ut/rømmer. Dyrebeskyttelsen gjør en fantastisk jobb i så måte, og vi har vært så heldige å få hente begge våre katter derfra.

Konklusjonen må være at jeg tror ikke katteeiere er verre enn andre dyreeiere dersom det foreligger vanskjøtsel eller dårlig ivaretakelse av dyret. Og dersom naboen hadde kastet såpevann på kattene mine, hadde jeg sagt ifra - såpe inneholder ofte kjemikalier som kan skade dyr. Hadde naboen sprutet vann på kattene mine, hadde jeg nok ikke gjort noe ut av det. Heldigvis har jeg vettuge naboer, som foretrekker katter i nabolaget fremfor mus.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Men hvem vet. Kanskje er det jeg som trengte en realitetsorientering. Eller kanskje vi har forskjellig forståelse hva det å bosette seg i tettbebygde strøk innebærer. Jeg bor sånn til at jeg forventer mygg, nabolagskatter, gressklippelyder om sommeren, hyl og skrål fra nabounger som leger med vannspreder, hamring og snekring ved oppussing osv. som til tider plagsomme momenter, men noe som hører med. Det vil ikke si at jeg ikke kan synes det er plagsomt og irriterer meg over det. Men at jeg skal forlange at det skal reguleres bort? Det hadde aldri falt meg inn. Økt frihet er på en måte noe som i mine øyne følger med når man flytter fra blokkleilighet til rekkehus til enebolig til småbruk osv. Og jo lenger ut på den skalaen man bestemmer seg for å bo jo mer frihet må man vel også regne med at naboene har? Jeg synes i alle fall det er en av de store fordelene ved enebolig at man slipper å forholde seg til nabolagets "Narvestad" på samme måte som man måtte ha gjort i blokk.
.

Jeg er forsåvidt enig med deg. Ungehyl, gressklipper, oppussing, musikk fra naboen som har fest, det er en del av pakka og "utfordringer" man absolutt bør ha tenkt gjennom før man bosetter seg i et rekkehus. Det gjorde vi også, og siden ingen av oss har store problemer med å ha andre mennesker rundt oss, ble det rekkehus. (Det og økonomien, selvsagt. ) Jeg synes likevel ikke at kattepiss på solstoler og besøk av dyra inne i huset er noe man "bare må regne med." På samme måte som vi tenkte oss om før vi flyttet hit, mener jeg også at naboene burde ha gjort det: Kan vi ha husdyr hvis vi flytter dit, og hvilke husdyr bør det i så fall være? For meg er det en himmelvid forskjell på å våkne en gang i blant av kattejammer og å sette med ned på min egen hagepute dynket i kattepiss. Når naboene og dyrene begynner å "innvadere" vårt liv på en slik måte at vi stadig må ta forhåndsregler, og det begynner å koste både tid og penger (nye møbler, ny sand i sandkasse, alltid huske å låse alt inn, selv om man bare skal være borte en halv time..) da synes jeg det går for langt.
Uansett; Det er ikke forbudt å ha katt i strøket her, og det er heller ikke påbudt å bruke hodet, så jeg tviler i grunn på at det er noe å gjøre med det.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Forresten. Når man har lufteluke, kan det ikke komme inn andre katter da?

De kattene jeg vet om som har slik har en chip i bånd rundt halsen som låser opp luka.

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Forresten. Når man har lufteluke, kan det ikke komme inn andre katter da?

Ikke nødvendigvis, det finnes luker som kan styres slik at de bare åpner seg for katten/kattene som har en bestemt sender i halsbåndet. Det skal også finnes luker som kan programmeres til å reagere på chip'en, men jeg er usikker på om disse lar seg finne i Norge...

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Da jeg hadde hund var jeg mange ganger overrasket over hvor lite respekt folk hadde for fremmede hunder. De lot gjerne barnet komme bort og nærmest kaste seg over hunden. Snill hund, men vi snakker tross alt om en 40 kilos rottweiler.

Den skal jeg gå med på. Dvs å lære barna mine respekt for fremmede hunder.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg er forsåvidt enig med deg. Ungehyl, gressklipper, oppussing, musikk fra naboen som har fest, det er en del av pakka og "utfordringer" man absolutt bør ha tenkt gjennom før man bosetter seg i et rekkehus. Det gjorde vi også, og siden ingen av oss har store problemer med å ha andre mennesker rundt oss, ble det rekkehus. (Det og økonomien, selvsagt. ) Jeg synes likevel ikke at kattepiss på solstoler og besøk av dyra inne i huset er noe man "bare må regne med." På samme måte som vi tenkte oss om før vi flyttet hit, mener jeg også at naboene burde ha gjort det: Kan vi ha husdyr hvis vi flytter dit, og hvilke husdyr bør det i så fall være? For meg er det en himmelvid forskjell på å våkne en gang i blant av kattejammer og å sette med ned på min egen hagepute dynket i kattepiss. Når naboene og dyrene begynner å "innvadere" vårt liv på en slik måte at vi stadig må ta forhåndsregler, og det begynner å koste både tid og penger (nye møbler, ny sand i sandkasse, alltid huske å låse alt inn, selv om man bare skal være borte en halv time..) da synes jeg det går for langt.
Uansett; Det er ikke forbudt å ha katt i strøket her, og det er heller ikke påbudt å bruke hodet, så jeg tviler i grunn på at det er noe å gjøre med det.

Dette var bra skrevet. Jeg synes man ikke skal være nødt til å måtte ta forholdsregler i det hele tatt pga nabokatter.
Selv ikke det å måtte dekke til sandkassa i hagen. Men det skjønner jeg kan variere