For meg er en stor del av adventstid og jul de mange julefortellingene.

Du har de tradisjonelle fortellingene som «Den vesle bygda som glømte at det var jul» og «Snekker Andersen og julenissen» skrevet av Alf Prøysen. Bøker som blir lest om igjen og om igjen.

«Itte no’ knussel» er fortellingen om Marte Svennerud som ta ansvar for en søskenflokk på 7. Man blir varm om hjertet når man leser denne.

En bok jeg leste for en klasse for mange år siden i advent var «Marias lille esel», fortellingen om reisen til Betlehem fortalt av eselet som bar på Maria.

En av de tristeste fortellingene er eventyret «Piken med svovelstikkene». Jeg var ganske stor tror jeg da jeg skjønte hvor trist eventyret slutter. Første søndag i advent i år spilte korpset mitt på julegrantenningen på Grefsenkollen. Da leste Per Christian Ellefsen eventyret og vi spilte Det lyser i stille grender da han var ferdig.

Det året jeg fylte 19 kom ga Jostein Gaarder ut boka Julemysteriet. Da jeg oppdaget den noen år senere ble den et fast innslag i adventstiden. Et kapittel på t-banen på vei til jobb. Å følge Elisabeth sin reise tilbake i tid samtidig som Joakim åpner luke for luke er magisk. I år har jeg av en eller annen grunn ikke kommet så langt.

For 3-4 år siden ble også Snøsøsteren av Maja Lunde en del av min daglige tradisjon.

Siden barna mine nå er voksne og jeg ikke står i klasserommet daglig er jeg glad for at skolen jeg jobber på har en dyktig og oppdatert bibliotekslærer. Hver advent finner hun fram bøker som egner seg for høytlesning. Vi konkurrerer med skjerm, men gir oss ikke. Og kanskje er det noe gjenkjennelig i noen av julefortellingene også for elevene våre som kommer fra nesten alle verdensdeler?

Tradisjonelle fortellinger er en viktig del av vår historie, men det er heldigvis også rom for nye fortellinger og bøker. Og julemagi - det håper jeg vi beholder til evig tid!