Jeg er vokst opp med at det blir bakt mange sorter til jul. Vi liker å bake, og vi liker hjemmebakte kaker! Da jeg var liten, bakte mamma og vi ungene en hel rekke sorter, og i tillegg kom bestemødrene mine med et par spesialiteter og dessuten flere sorter lefse.



Her er utvalget for et par år siden, bakt av mamma med noen bidrag fra meg. Med klokka er det smultringer, sandkaker, mandelflarn, biscotti, kokosmakroner, krumkaker, champagnetrøfler, tynnlefser og mørlefser. (Kransekaken, som mamma og jeg alltid monterer i fellesskap, og som blir varierende skjev hvert år, fikk ikke plass på bildet!)

Da jeg var liten, var det et annet (og større) utvalg. Jeg begynte for litt siden å lage en liste over Småkaker Jeg Husker, både av nostalgigrunner og for å prøve å finne oppskrifter - men poenget akkurat i dag er smultringer. Begge bestemødrene mine hadde en oppskrift på smultringer, men mormors variant er den jeg husker som den beste og «mest ekte». De var mørkere og mykere enn farmors, og de var aller best ferske, så vi hadde dem i fryseren og tinte noen få hver dag til ettermiddagskaffen.



Vi somlet oss, typisk nok, aldri til å få den ekte oppskriften fra mormor. Men mamma og pappa tok over smultringbaksten etter henne, med en oppskrift som lignet, og etter litt prøving og feiling lærte de seg også å vurdere hvor brune smultringene skulle se ut oppi gryta for å være passe ferdige.

For noen år siden ville jeg selv prøve å lage dem. Mamnma sendte selve oppskriften, med kommentaren «mormor (…) pleide også å ha i litt kanel og litt kardemomme», og pappa sendte meg en smultringopphenter han hadde laget til meg.

Jeg lagde smultringer helt på egen hånd i 2020, og det gikk forholdsvis greit å være alene.



Hvis man har en større gryte, med plass til flere smultringer av gangen, blir det litt vanskeligere å gjøre det hele på egen hånd. Mamma og jeg har laget dem i fellesskap de siste par årene.

Med sukkertermometer er det lett å følge med på temperaturen. Men det finnes mange tips der ute til hvordan man vurderer om fettet er varmt nok. Med litt erfaring kan man sikkert vurdere det ut fra hvordan det ser ut når man slipper en liten deigklump oppi.

Smultringene må snues i gryta når de er brune på undersiden, og når de er brune på den andre siden også, fisker man dem opp og legger dem på kjøkkenpapir så litt av fettet trekkes ut.



NB: Ha alltid et lokk liggende ved siden av gryta med kokende fett! Skulle det ta fyr, må du sette på lokket, IKKE helle vann i - vannet vil sprutkoke øyeblikkelig og i praksis eksplodere kokende fett ut over det hele. Og det kan fort legge en utrivelig demper på julefeiringen.

Det er viktig å dele tradisjoner med folk, så de blir videreført. Hvis noen av dere der ute har tradisjoner knyttet til gamle oppskrifter, som mødre, bestemødre eller andre i familien sitter på, så be om å få dem før det er for sent! (Farmor ga meg etter hvert oppskriften sin på mørlefser, men jeg fikk aldri somlet meg til å bake dem sammen med henne, så jeg har aldri helt skjønt hva hennes «mel til passe deig» eller «litt hjortetakksalt i melet du baker ut med» egentlig betyr. Men alt er bedre enn ingenting.)