Lager du noe annet til barnet hvis middagen ikke faller i smak?

Polyanna skrev:

Du har ikke blodsukkerjunkies i hus, har du? Eller kanskje du bare er mer stoisk...

Her i huset er det ikke noe hyggelig å være hvis ikke folk har fått nok bensin på tanken, for å si det sånn. Og selv om grønnsaker kan fylle magen, så er det ikke mye energi i det.

Samme her. Ja, ikke at det ville være noen fare for at Poden bare skulle spise grønnsaker, altså. Men han er blodsukkerjunkie som sin mor, og i tillegg, som sagt, er middagen dagens siste måltid, og vi maser innimellom en god del for å få ham til å spise nok til at han holder hele natten. (Men da er det snakk om å mase for å få ham til å få opp farten, egentlig, og til å spise mer enn bare ris - ikke om å mase ham til å spise ting han ikke liker, så det blir litt på siden av denne diskusjonen.)

Polyanna skrev:

Du har ikke blodsukkerjunkies i hus, har du?

Blodsukkerjunkie er vel ikkje ein medfødt tilstand? Det er jo ingen som i utgangspunktet har vondt av eit stabilt blodsukker vel?Sjølvsagt kan ein ikkje ha eit kosthold som består av berre grønnsaker, liksom, men er det verkeleg ei reell problemstilling? :oppriktig nysgjerrig:

Alfa skrev:

Blodsukkerjunkie er vel ikkje ein medfødt tilstand? Det er jo ingen som i utgangspunktet har vondt av eit stabilt blodsukker vel?Sjølvsagt kan ein ikkje ha eit kosthold som består av berre grønnsaker, liksom, men er det verkeleg ei reell problemstilling? :oppriktig nysgjerrig:

Ingen har vondt av et stabilt blodsukker, nei - og noen har (tilsynelatende) mer vondt av for lavt blodsukker enn andre. Og poden vår er av dem som kan bli rimelig vrang hvis han har spist for lite "ordentlig" mat til et måltid og det går noen timer til neste. Og grønnsaker er definitivt ikke nok til å holde blodsukkeret oppe (det vet jeg godt fra meg selv også). Det var det jeg oppfattet at Poly mente, og det er slik jeg er vant til å ha det.

Altså, min erfaring er at det varierer hvor godt folk (både små og store) takler det å gå tom for energi. Noen blir sultne og dett er dett. Noen blir rablende gale, rasende, umulige å ha med å gjøre-monstre.

Derfor prøver jeg å sørge for at måltider inneholde nok kalorier som man "har" en stund. Ikke bare raske karber - da er det bare rett opp og rett ned igjen. Ikke bare grønnsaker, for det er det ikke nok energi i. Ikke bare kjøtt, for det er det for lite vitaminer og sånt i.

Vi maser ikke, altså. Jeg har bare hørt setningen min fly ut av munnen en eller to ganger, og det ble litt komisk, men var altså ikke helt uten grunn. En påminnelse om at det er annen mat også på fatet ser jeg ikke på som mas.

Jeg synes ikke det er noe problem om S en dag spiser bare det ene eller andre, men noen ganger tar det helt av i 1 ingrediens. Og når det gjør det, samme om den ingrediensen er agurk, synes jeg det er ok å lære at man spiser faktisk ikke seg mett på bare agurk. Jeg er ikke interessert i at han skal tømme hele agurkskåla når vi er borte. Andre vil også ha.

Men vi sier også bare fra. Det er ikke noe pes rundt det som oftest.

Skilpadda skrev:

Ingen har vondt av et stabilt blodsukker, nei - og noen har (tilsynelatende) mer vondt av for lavt blodsukker enn andre. Og poden vår er av dem som kan bli rimelig vrang hvis han har spist for lite "ordentlig" mat til et måltid og det går noen timer til neste. Og grønnsaker er definitivt ikke nok til å holde blodsukkeret oppe (det vet jeg godt fra meg selv også). Det var det jeg oppfattet at Poly mente, og det er slik jeg er vant til å ha det.

Poenget mitt var, som eg synest går fram av innlegget mitt, at det vel ikkje er ei reell problemstilling at born nektar å ete noko anna enn grønnsaker? I tillegg lurer eg på dette med å halde blodsukkeret oppe. Kva meiner du med det? For å spissformulere: ein har jo eit mykje meir stabilt blodsukker av å ete berre grønnsaker til middag enn å ete berre hurtigris ...

Polyanna skrev:

Altså, min erfaring er at det varierer hvor godt folk (både små og store) takler det å gå tom for energi. Noen blir sultne og dett er dett. Noen blir rablende gale, rasende, umulige å ha med å gjøre-monstre.

Okay, då forstår eg meir kva du meiner.

Jeg har en gutt som spiser det meste, men som sjelden spiser store mengder. Da syns jeg det er greit at han spiser den lille porsjonen med kjøtt han har på tallerkenen, og ikke bare velger grønnsaker og pasta/ris eller hva vi har. Så hvis han ser ut til å legge igjen kjøttet en dag, minner jeg ham på at han trenger det også. Mange av oss voksne kan vel ha godt av mindre kjøtt, men småbarn trenger jo det også.

Alfa skrev:

Poenget mitt var, som eg synest går fram av innlegget mitt, at det vel ikkje er ei reell problemstilling at born nektar å ete noko anna enn grønnsaker?

Å joda, i heimen vår har vi vår fulle hyre med å få lillesøster til å spise annet enn grønnsakene på tallerkenen. Jenta elsker alt som heter grønnsaker, utenom gulrot, og om hun hadde fått lov ville hun levd på kun brokoli og grønne erter. Heldigvis så påvirkes hun ikke så veldig av lavt blodsukkernivå, hun tåler det ganske godt. Storebroren, derimot, er klin lik sin mor og kan gå totalt bananas dersom det går for lang tid mellom måltidene.

Barna må spise det de får, eller gå sulten til neste måltid. Det er viktig å lære seg å spise det man får servert, jeg ble aldri trent i det, mamma kjøpte aldri middager som ikke BÅDE jeg og broren min likte, og det ble fryktelig lite variasjon etter hvert. Jeg vil ikke at ungene skal bli like kresne og spesielle i matveien som meg.

LilleVenn er, som regel, en småspist liten frøken, og det er ganske begrenset hva hun spiser. Jeg pleier derfor å sørge for at det alltid er noe til middag som hun liker. Det er ikke så ofte jeg lager egen mat til henne, men jeg tilpasser den ofte. Hun spiser f.eks sjelden mat som er blandet sammen, så om vi har kylling og grønnsaker i saus, tar jeg ut kylling og grønnsaker før jeg blander.

Om hun ikke vil ha middagen men heller vil ha en skive med salami/makrell i tomat, får hun selvsagt det

Lager en middag så sant det ikke er for sterkt e.l.

Ungene spiser tilbehør hvis de ikke liker hovedmaten.
Jeg liker ikke at man sier "jeg liker ikke" uten å først ha smakt.
De går allikevel aldri sultne. Begge får kveldsmat og begge er store nok til å si ifra når de er sultne og kan fint ordne seg en skive eller knekkebrød hvis det er det om å gjøre.

Når de er hos andre å spiser, spiser de det de får og ferdig med det.

Alfa skrev:

Poenget mitt var, som eg synest går fram av innlegget mitt, at det vel ikkje er ei reell problemstilling at born nektar å ete noko anna enn grønnsaker?

Jo, det vet jeg om flere barn som kan finne på å gjøre. Ikke mitt, men andre jeg kjenner. (Og jeg skjønte ikke at det var det du mente, jeg forstod ikke hvorfor du sa at ingen har vondt av et stabilt blodsukker, når det var nettopp et stabilt blodsukker og en varig metthetsfølelse både Polyanna og jeg prøvde å få til. 🙂)

Alfa skrev:

I tillegg lurer eg på dette med å halde blodsukkeret oppe. Kva meiner du med det? For å spissformulere: ein har jo eit mykje meir stabilt blodsukker av å ete berre grønnsaker til middag enn å ete berre hurtigris ...

Stabilt, kanskje, men ikke så lenge? Jeg blir i alle fall veldig sulten selv (og får lavt blodsukker, eller i alle fall den følelsen som jeg pleier å kalle lavt blodsukker, uten at jeg noen gang har målt det) etter ganske kort tid dersom jeg spiser bare grønnsaker. "Å holde blodsukkeret oppe" er sikkert feil måte å si det på, men det jeg mener, er i alle fall å få i seg nok næring til å "holde" frem til neste måltid.

Klart at bare ris er ikke noe særlig det heller, og det er en mer reell situasjon hos oss - her vil nok uttalelsen mer være "du må spise kjøtt og grønnsaker også for å bli ordentlig mett, ikke bare ris".

Polyanna skrev:

Altså, min erfaring er at det varierer hvor godt folk (både små og store) takler det å gå tom for energi. Noen blir sultne og dett er dett. Noen blir rablende gale, rasende, umulige å ha med å gjøre-monstre.

Jepp. Mannen min er sånn som blir sulten, og ja, så er han sulten, da, til det passer at får i seg noe mat. Big deal, lizzom. Jeg, derimot, blir et monster og må ha mat nå NÅ NÅ!

Mannen min tåler fint å gå uten mat lenge, han blir sulten og thats it. Jeg går rett i kjelleren og takler ingenting.

Jeg kan gå en helt dag uten mat uten at jeg føler meg særlig "påvirket" av den grunn. Hannah er litt lik tror jeg. Mens ene tantebarnet mitt ble helt håpløs om hun ikke fikk mat jevnlig.

Dere som merker det godt om det går for lenge mellom måltidene: Merker dere stor forskjell på maten dere spiser? Altså, om dere spiser mat som sender blodsukkeret til værs, kontra mer stabil føde?