Lager du noe annet til barnet hvis middagen ikke faller i smak?

Jeg lager bare en middag, men jeg lager noe vi liker, så det har aldri vært noe problem her.

Bokormen skrev:

Dere som merker det godt om det går for lenge mellom måltidene: Merker dere stor forskjell på maten dere spiser? Altså, om dere spiser mat som sender blodsukkeret til værs, kontra mer stabil føde?

Ja, uten tvil. Jeg har det best når jeg ikke spiser så mye karbohydrater, da holder både kropp og humør seg mer stabilt og jeg kan gå lenger mellom hvert måltid.

Jeg lager kun en middag. Men heldigvis har jeg ett barn som liker det aller, aller meste.

Skremmern: Det virker som om du ikke stiller krav til barna dine når det gjelder maten. Forventer du at de skal få spesialmat i barnehage, skole, borte hos andre mennesker også? Klart barn nekter å spise ny mat om de vet at de får annen mat, de er da ikke dumme. Og da er da tralten i gang, mor serverer mat, barnet vil ikke ha, mor lager brød/annen mat. Hva lærer barnet? Ikke annet enn at det snurrer mor rundt lillefingeren og får den maten det vil ha. Greit, dette er jo en fin måte å unngå konflikter på, den ser jeg. Men, hva oppnår man på lang sikt? Jeg tror man får kresne barn i matveien.

Vi lager sjelden mer enn en middag, men siden begge ungene er skeptiske til blandet mat og liker å vite akkurat hva de spiser til enhver tid, hender det ofte at vi splitter opp ingrediensene. Mannen og jeg spiser pastasalat med mozzarella, tomater og pestoaktig dressing, ungene spiser pasta, mozzarella og tomat hver for seg, f.eks. Tacometoden.

Isbjørnen skrev:

Skremmern: Det virker som om du ikke stiller krav til barna dine når det gjelder maten. Forventer du at de skal få spesialmat i barnehage, skole, borte hos andre mennesker også?

...

Isbjørnen skrev:

Klart barn nekter å spise ny mat om de vet at de får annen mat, de er da ikke dumme. Og da er da tralten i gang, mor serverer mat, barnet vil ikke ha, mor lager brød/annen mat. Hva lærer barnet? Ikke annet enn at det snurrer mor rundt lillefingeren og får den maten det vil ha. Greit, dette er jo en fin måte å unngå konflikter på, den ser jeg. Men, hva oppnår man på lang sikt? Jeg tror man får kresne barn i matveien.

...

Nei, det gjør jeg ikke. Her må alle spise det som står på bordet.

*fjernet sitat*

Jeg anser meg selv som en ganske oppegående person, bare så det er sagt. Nå går du til angrep på meg som person i stedet for å diskutere sak. Og ja, jeg har barn som spiser det meste. Hvorfor det, tro. Fordi vi sjelden tilbyr noe annet. De spiser og er fornøyde, liker enkelte retter bedre enn andre, noe som de fleste mennesker gjør.

Vi gjør tydeligvis ting forskjellig, og det har vi all rett til. Men, det må være lov å stille spørsmål ved måten andre gjør det på, spesielt når du lager en tråd om det.

Og, de fleste som har svart i denne tråden, gjør det faktisk slik som oss, altså serverer en rett.

Isbjørnen skrev:

Skremmern: Det virker som om du ikke stiller krav til barna dine når det gjelder maten. Forventer du at de skal få spesialmat i barnehage, skole, borte hos andre mennesker også? Klart barn nekter å spise ny mat om de vet at de får annen mat, de er da ikke dumme. Og da er da tralten i gang, mor serverer mat, barnet vil ikke ha, mor lager brød/annen mat. Hva lærer barnet? Ikke annet enn at det snurrer mor rundt lillefingeren og får den maten det vil ha. Greit, dette er jo en fin måte å unngå konflikter på, den ser jeg. Men, hva oppnår man på lang sikt? Jeg tror man får kresne barn i matveien.

Litjtausa er som faren sin. Hvis han er sulten lenge nok, så går det over. Hvis litjtausa ikke spiser til middag, er det slett ikke sikkert hun spiser til kveldsmat heller. Og da har vi en gorrsulten unge som våkner kl 02. Så er det enten å ta henne opp og gi henne mat/flaske, eller la henne ligge og gråte av sult til frokost. Noe hun forøvrig vil spise lite av, fordi hun er for trøtt. Og spiralen fortsetter.

Noen har unger med matvett som spiser når de er sultne, andre har unger som må ha litt spesialtilpasning. Hvis jeg gir litjtausa noe hun liker, er det ofte at hun spiser nok til at hun husker at hun er sulten, og da spiser hun hva som helst. Men å nekte henne mat hvis hun ikke spiser det som står på bordet, fører bare til at hun ikke spiser noe i det hele tatt.

Enkle løsninger er som regel feil.

Ja, innlegget ditt og spesielt denne setningen nednefor forteller meg en hel del om hvordan du er skrudd sammen:

Isbjørnen skrev:

Og ja, jeg har barn som spiser det meste. Hvorfor det, tro. Fordi vi sjelden tilbyr noe annet

Jeg ser at antagelsene mine stemte veldig bra.

Jeg har barn som spiser det meste, så det er ikke et stort problem. Begge har i perioder vært skeptiske til kjøtt, men har spist godt av grønnsaker og fisk.

Jeg ville ikke laget egen mat. Men jeg ser at det er en del ting vi spiste før som vi spiser mindre nå, eller stort sett spiser dersom vi lager mat bare til oss, for eksempel sterk mat.

Den eneste gangen jeg bevisst lager en egen barnemat er dersom jeg lager ratatouille (grønnsaker som er surret sammen, med squash og tomat i). Det er jeg veldig glad i, men ingen av jentene liker det. Da lager jeg et fat med råkost ved siden av slik at de kan velge det i stedet.

Vi insisterer ikke på at mat skal spises opp og maser også lite om smaking. Men jeg innser at det er lett for oss, som har barn som spiser det meste.

Og så er jeg enig med Mim at stemningen rundt bordet også er viktig. Vi dekker ordentlig, har lys på bordet i vinterhalvåret, tar oss tid til å sitte sammen og snakke sammen.

Med tre unger er ikke annen mat noen opsjon. Alle får det samme, og så spiser de det de spiser. Skive med pålegg etterpå om de er sultne. Det er nesten sjelden alle tre liker maten, for de har veldig ulike preferanser!

Isbjørnen skrev:

Og ja, jeg har barn som spiser det meste. Hvorfor det, tro. Fordi vi sjelden tilbyr noe annet.

Det der er bare pisspreik.
Det viser utelukkende at du ikke aner hva du snakker om.

Skremmern skrev:

Ja, innlegget ditt og spesielt denne setningen nednefor forteller meg en hel del om hvordan du er skrudd sammen:



Jeg ser at antagelsene mine stemte veldig bra.

Hvilke antagelser, Skremmern? Du fremstår som en stor og skummel skremmer, men klarer ikke å svare på de spørsmålene jeg stilte over her. Du babler om hvordan jeg er skrudd sammen og om dine antagelser. Hva er feil med at mine barn spiser alt? Om jeg skulle gitt dem brødskive ved en protest på maten, ja da har jammen meg de også blitt småspiste på annen mat.

For ordens skyld, så mente jeg bortskjemt i matveien over her, ikke generelt.

Jeg tror ikke det alltid er så enkelt at enten er barnet småspist og kresen, eller så spiser det alt/ det meste. Det er mange barn som liker ting hjemme, men ikke hos bestemor, for der får de noe annet. Eller som spiser grønnsakssuppe i barnehagen, men ikke hjemme. (Eller som går tre kilometer på tur med andre, men er foreldrene der er de slitne etter 500 meter.) At det finnes barn i begge ytterkanter er det ingen tvil om, men jeg tror også det er mange faktorer rundt som kan påvirke.

Noen spiser lite (både i mengde og variasjon) uansett. Men i ulike familier har man ulik praksis på hva som er greit å slippe å spise. Hva er å ikke like? Er det at man ikke får det ned og brekker seg, eller er det at man bare synes der er greit nok, men foretrekker noe annet?

Isbjørnen skrev:

Hvilke antagelser, Skremmern? Du fremstår som en stor og skummel skremmer, men klarer ikke å svare på de spørsmålene jeg stilte over her. Du babler om hvordan jeg er skrudd sammen og om dine antagelser. Hva er feil med at mine barn spiser alt? Om jeg skulle gitt dem brødskive ved en protest på maten, ja da har jammen meg de også blitt småspiste på annen mat.

...

Jeg lager bare en middag, ja. Alle spiser. Ikke alle spiser alt, men ingen får tilbud om noe eget. Men jeg lager jo ikke mat ungene ikke liker bare på trass heller, da. Det er stort sett tilpasset sånn at alle får noe de liker. Jeg har 3 barn som spiser alt, så lenge det ikke er for sterkt, og en som er supersær og generelt skeptisk til det meste. De er oppdratt likt, alle 4, så jeg tror på at unger er forskjellige.

Skremmern skrev:

Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne for å få deg til å forstå, så du har helt rett i at jeg sliter med å komme med svar. Det blir som å fortelle om avansert hjertekirurgi til en som ikke har hatt en eneste time med anatomi engang. Jeg tror rett og slett at det er bortkastet å snakke med deg om dette.

Javel.