Lager du noe annet til barnet hvis middagen ikke faller i smak?

Propelle: Jeg kan bare si det igjen: Jeg beklager ovenfor deg og andre som har barn med spiseproblemer. Jeg tenkte virkelig ikke på dere, som jeg skrev over her. Jeg tenkte på barn generelt.

No hard feelings. Jeg vet jeg har lett for å overreagere når det kommer dette temaet. :selvkritisk: Vi har jobbet så hardt i 10 år med å få i han nok mat. Når man leser i sånne her tråder føler man seg så truffet. Det selv om man vet at man har gjort riktig. I hvert fall mesteparten av tiden. 😉 Jeg vet at barn med så store problem ikke er det vanlige. Jeg har tross alt et barn som spiser alt (virkelig alt utenom typiske barneretter) og et som er litt mer gjennomsnittlig. En som sier blæ til grønsaker men spiser litt ved mildt press. Det at man har et barn som uten problem kan være uten mat til det kollapser gjør at det stritter imot når man leser "lettvinte" løsninger.

Enhjørning skrev:

Det var min teori det også, gitt!

Jepp, samme her.

Storebror spiste veldig variert og godt frem til han var 2 år.
Kan ikke huske at han takket nei til en eneste ting før han fyllte 2.
Etter det startet den store matskrekken.

Skulle jeg hatt tvangssmak ved middagsbordet måtte jeg sittet oppå han og stappet skje inn i skrikende gutt. Han blir helt rabiat om vi maser for mye.

Vi har bestemt oss for at mat ikke skal være en kamp. Han spiser det han vil ha av det som står på bordet. Jeg spørr om han vil smake og vil han ikke så lar jeg det være med det. Eneste regel er ingen dessert før en har spist noe middag.

Han spiser sunt og variert på sikt, men ikke iløpet av ett måltid eller en dag. Jeg bruker energien min på å lage sunne alternativer istedenfor å krangle om mat. Frukt og grønt får han i seg nok av. Fisk og kjøtt må jobbes litt mer med. Pasta/ris/potet/brød er ikke noe problem. Saus, gryter og supper er fryktelig skummelt! Ting må for all del ikke blandes!

Alexy skrev:

Og det sier mer om Skremmern enn deg.

Takk til deg, snille Skremmern for den fine røde. Jeg har også blitt titulert nek.

Noen synes visst jeg er barnslig som outer prikk fra Skremmern her. 🙄 Det får vedkommede bare mene, jeg mener oppførselen til Skremmmern er hakket verre. Skjønner ikke hvorfor i alle dager det betyr at man sutrer over en rød. Det er bare lavmåls å kalle folk for nek.

Det siste der er jeg enig i, Alexy - spesielt når det skjer på bakrommet.

Out i vei! Rødprikking er dustete, snikete og barnslig, synes jeg da 🙂

*samler tyttebær*

Og siden jeg først har åpnet kjeften, så må jeg bare si at jeg synes det er trist å se hvilken respons Isbjørnen har fått i denne tråden. Greit nok at man er overfølsom på ting som en selv sliter med i heimen, men det å dra det ut så til de grader, og i tillegg begynne å rakke ned på folks intelligens... 😕

Her hos oss liker ingen av barna noko som helst og eg er så lei av å lage mat som ingen vil ha så vi har løyst problemet med å drite i heile middagen så no går alle i skapet og finn seg noko sjølv. Anbefalast.

Ungene mine må spise det de blir servert. Ofte liker de ihvertfall NOE av det som ligger på fatet.
De må vente til neste måltid ja. Med unntak av et eple kanskje.

Nå har jeg lest hele tråden også. Og jeg er bittelit sjokkert over Skremmern. Men jeg elsker henne likevel.

Jeg kan jo bekjenne i denne tråden at jeg fullstendig mistet beherskelsen igår. Først etter at storebror hadde ertet lillesøster til grining for fjerde gang under middagslagingen og derpå når han kommer ut på kjøkkenet og spør hva jeg lager og jeg svarer: jeg lager kyllinggryte, dere har spist det før og liker det. Han svarer: Jeg liker det ikke, vil ikke spise det, jeg liker det ikke. Da eksploderer jeg og skriker i store bokstaver: JEG VIL ALDRI HØRE DET DER MER, ALDRI ALDRI ALDRI. DU FÅR ALDRI SI DET DER FØR DU HAR SMAKT MATEN, HØRER DU!!!!!!! Jeg tror han ble litt skremt. Og det endte med at begge to spiste uten mukk og likte det. 😮

Vi har vel alle vært der en gang.

Lykken skrev:

Jeg kan jo bekjenne i denne tråden at jeg fullstendig mistet beherskelsen igår. Først etter at storebror hadde ertet lillesøster til grining for fjerde gang under middagslagingen og derpå når han kommer ut på kjøkkenet og spør hva jeg lager og jeg svarer: jeg lager kyllinggryte, dere har spist det før og liker det. Han svarer: Jeg liker det ikke, vil ikke spise det, jeg liker det ikke. Da eksploderer jeg og skriker i store bokstaver: JEG VIL ALDRI HØRE DET DER MER, ALDRI ALDRI ALDRI. DU FÅR ALDRI SI DET DER FØR DU HAR SMAKT MATEN, HØRER DU!!!!!!! Jeg tror han ble litt skremt. Og det endte med at begge to spiste uten mukk og likte det. 😮

Høres kjent ut.

safran skrev:

Vi har vel alle vært der en gang.

Nei, vet du hva, jeg vil ha meg frabedt at jeg noengang har ROPT til mitt barn!

Lykken skrev:

Jeg kan jo bekjenne i denne tråden at jeg fullstendig mistet beherskelsen igår. Først etter at storebror hadde ertet lillesøster til grining for fjerde gang under middagslagingen og derpå når han kommer ut på kjøkkenet og spør hva jeg lager og jeg svarer: jeg lager kyllinggryte, dere har spist det før og liker det. Han svarer: Jeg liker det ikke, vil ikke spise det, jeg liker det ikke. Da eksploderer jeg og skriker i store bokstaver: JEG VIL ALDRI HØRE DET DER MER, ALDRI ALDRI ALDRI. DU FÅR ALDRI SI DET DER FØR DU HAR SMAKT MATEN, HØRER DU!!!!!!! Jeg tror han ble litt skremt. Og det endte med at begge to spiste uten mukk og likte det. 😮

Kan skje den beste.

Toern sa her om dagen: "Tusen takk for at du tvang meg til å smake på fårikål, mamma. Nå er fårikål det beste jeg vet."
Nå skal det sies at jeg ikke tvinger dem fysisk, men når det er ting jeg vet de egentlig liker (basert på andre retter de liker), så må de smake i alle fall én bit. Og toern nektet å smake fordi det luktet så ille. Hun tok én bit med saus, kjøtt og poteter og eeelsket det.

Jeg har aldri tvunget Plutte til å spise noe, men ei heller laget ekstra-rett til middag bare fordi han hadde en fiks idè om at det var noe han ikke likte. Det er ikke verre enn å la noe ungen liker være en del av middagen så kanskje barnet får i seg litt om ikke annet. Nå har vel de fleste muligheten til å gi et mellom måltid en stund etter middag så barn flest i Norge blir nok ikke underernærte.
Ser det ofte jeg at ungdommer jeg har jobbet med har diverse merkelige påskudd til å like eller ikke like mat. De får det som serveres, de har vært involvert i å lage meny og spiser de det ikke får de gå uten mat. Det blir da ikke bevertning før etter andre har spist middag og ryddet, da kan de selv lage seg mat.
Plutte har vært involvert i vår meny siden han var nokså liten, han har fått bestemme et par-tre middager i uken og har spist om enn motvillig andre dager enn på sine favorittdager. Nå som han er stor gutt hender det jammen at han på eget initiativ lager mamma et gourmetmåltid og da er det alltid et par grønnsaker til også.

Mine barn er ikke spesielt følsomme i mat veien, men det fins ting de ikke liker og det respekterer jeg.
Det er skille mellom å ikke ville spise oliven fordi det smaker død gnu og å nekte å spise potetmos fordi det er hvitt.
Når det gjelder tøys er det ingen bønn og smak før du ikke liker. Ute er det knallhardt, får vi servert noe skal det smakes på og veit man at man virkelig ikke liker det fra før, er det greit å legge det til side, men negative komentarer ikke godtatt.

Jeg vet stortsett hva som går ned og hva som ikke gjør det så når det kommer tøys om at jeg liker ikke fordi noen er trøtte sure eller himmelen er blå, koster det meg ikke mange kalorier å si "så la vær å spise det er ditt problem og det smaker nok ikke bedre kaldt".
Er det veeeldig sulten og sliten unge som ikke har fått hjelp til å finne roen i barnehagen og vegrer fordi hun er kjemmpe sulten stiller det seg andeledes, de blir ikke borskjemte og ufordragelige "curling barn" av å bli tatt hennsyn til når det er ting som er uten for deres kontroll, men å lage en ny middag eller tilby mere attraktive matvarer om ungen bare er sitt sedvanlige sjarmerende trassige selv kommer ikke til å skje...Det hadde egentlig vært morsomt å prøve for jeg tror de hadde spist hva som helst i rent sjokk.

Jeg har vært ganske bevist på å stappe i dem ganske mye undelige smaker da de var for små til å ha kommet på konseptet "Liker ikke" vet ikke om det har hatt noe å si, tror egentlig vi har hatt det ganske enkelt for jeg hadde nok gjort hva som helst om jeg hadde en treåring som ikke hadde fått i seg næring etpar døgn eller begynnte å gå ned i vekt, trukke jeg hadde vært særlig tøff i trynet da.