Lager du noe annet til barnet hvis middagen ikke faller i smak?

Olympia skrev:

Min teori er at grønnsaker og smaker må introduseres så tidlig som overhodet mulig, uten noe særlig tilvenning. Heller det enn at barna kun får kokte poteter, gulrøtter og brokkoli de første to årene og plutselig forstår ikke foreldrene noenting at treåringen ikke liker stangselleri.

Skilpadda skrev:

Men hvis derimot poenget er å få folk til å skjønne at man er provosert og sint (og kanskje til og med lei seg, hva vet jeg?), så kan det derimot være ganske effektivt og hensiktsmessig å være sint.

Jeg synes Isbjørnen har vært nedlatende og trukket veldig detaljerte konklusjoner på sviktende grunnlag, og at Skremmern har reagert (for meg) overraskende, og kanskje overdrevet, sint og aggressivt på dette. Det er veldig vanlig og sikkert også forståelig at folk reagerer mer på den som blir uttalt sint enn på den som tilsynelatende er vennlig i tonefallet, men personlig synes jeg ikke det er noe verre å kjefte på folk som trekker tvilsomme konklusjoner om en selv enn det er å trekke konklusjonene i utgangspunktet. Skremmern ville sikkert fått mer forståelse hvis hun var mer åpen og mindre sint, men det er jo mest hennes problem (i den grad det er et problem), og det å ikke ønske å være så veldig åpen er noe jeg kan forstå.

Madam Mim skrev:

Jeg lærte min mann (33) å like rosenkål, ved å steke rosekålen. Enten i smør eller med bacon. I det hele tatt er grønnsaker i mindre biter, rå, stekt eller hurtig kokt mye bedre enn de gruelige helkokte greiene som mange i vår foreldregenerasjon driver med.

Isbjørnen skrev:

Skjønner at jeg har satt flere sinn i kok, det er greit. Jeg har svart ut i fra MIN erfaring med barn og mat, og sa tidlig at jeg synes det er tull og tøys å servere flere retter. Jeg hadde overhodet ingen anelse at Skremmern hadde barn som var småspiste, og trodde spørsmålet i hovedinnlegget var myntet på alle, og at alle kunne svare det man mente. Om jeg visste at det var snakk om barn som hadde "problemer" i matveien, hadde jeg noik ikke svart i det hele tatt. Her skal jeg ta sjølkritikk og beklage mine uttalelser overfor alle som har småspiste barn/matproblemer. Men, når det gjelder mat og barn generelt, står jeg for det jeg sier.

Jeg tror at man som foreldre kan skape småspiste/kresne barn, ja. Dermed er det ikke sagt at Skremmern eller andre her har skapt det. Skjønner såpass at barn er forskjellige og at de spiser forskjellig.

Det verste oppi dette er faktisk personangrepene på meg, i stedet for å diskutere sak. Det er totalt lavmål! Siterer:

Isbjørnen skrev:

Derfor har jeg ikke dårlig samvittighet om de ikke spiser alt av middagen. Vi sitter ved bordet og alle spiser det de har lyst på. Jeg har barn som er ganske altetende, og har sjelden problemer ang mat. Mulig vi hadde gjort det annerledes med kresne barn?

Isbjørnen skrev:

Klart barn nekter å spise ny mat om de vet at de får annen mat, de er da ikke dumme. Og da er da tralten i gang, mor serverer mat, barnet vil ikke ha, mor lager brød/annen mat. Hva lærer barnet? Ikke annet enn at det snurrer mor rundt lillefingeren og får den maten det vil ha. Greit, dette er jo en fin måte å unngå konflikter på, den ser jeg. Men, hva oppnår man på lang sikt? Jeg tror man får kresne barn i matveien.

Isbjørnen skrev:

Og ja, jeg har barn som spiser det meste. Hvorfor det, tro. Fordi vi sjelden tilbyr noe annet. De spiser og er fornøyde, liker enkelte retter bedre enn andre, noe som de fleste mennesker gjør.

Isbjørnen skrev:

Ut i fra dette ser det jo ut som om du har ganske kresne barn, for å være ærlig. De liker snever og lite næringsrik mat. Skal de ikke øve seg å spise fiks f.eks? Eller annen mat somde ikke synes så mye om?

Polyanna skrev:

Jeg kjenner folk som har 'dyrket' kresenheten til barna. Det er barn som har vært småspiste, og der foreldrene har gått bananas i ågi ungene det de aller mest ville ha. Det er oppegående folk, men dette er en enkel felle å havne i.. De spiser det meste hos oss. Med god apetitt...

Skilpadda skrev:

Jeg synes Isbjørnen har vært nedlatende

Bokormen skrev:

Nå har jeg lest innleggene til Isbjørnen igjen, og jeg synes reaksjonene hun får er voldsomme. Det er da mange her inne som uttaler seg langt mer bastant i andre barne/oppdragelsesrelaterte temaer? Jeg skjønner at det er veldig sårt om barna ikke spiser, men jeg trodde de fleste her inne hadde såpass selvinnsikt at de greide å se litt bort fra egne ømme tær til en viss grad.

Slik jeg leste Isbjørn var hun ikke ute etter å "ta" de som har prøvd alt, eller de med barn med store problemer knyttet til mat. Det er ganske mange barn hvor "liker/liker ikke" endres etter hvor de er, og hvem de spiser sammen med. Noen foreldre diller med alt fra påkledning til valg av søndagsutflukt til mat, at de skaper uvaner hos barna også i matveien er ikke rart. At man stusser over slike uvaner betyr ikke at man mener at alle med småspiste barn har gjort store feil.

Lykken skrev:

Så kan man jo legge til at svært kresne, småspiste og spisevegrere også kan vokse opp til å bli veldig glad i mye forskjellig mat, tross mye problemer, spesialbehandling og styr når de er små. Det er jeg et levende eksempel på.

Propella skrev:

Det har vært min store trøst hele veien. Lillebroren min og propell-mannen var også ekstreme i sine matvaner som små. De vokste opp de også. Idag spiser de det meste.

Propella skrev:

Det har vært min store trøst hele veien. Lillebroren min og propell-mannen var også ekstreme i sine matvaner som små. De vokste opp de også. Idag spiser de det meste.