Nordmenn sutrer seg til sykmelding

kie skrev:

Jeg er forresten nysgjerrig på hva andre her mener kan være årsaken til at vi ifølge ILO er mest produktive per time her i landet.

Fordi det er en jallastatistikk, totalt blåst opp av oljekroner.

007 skrev:

Fordi vi tåler for lite? Sutrer for mye?

Curling-generasjonen.

(Jeg tuller egentlig ikke, heller)

007 skrev:

Fordi vi tåler for lite? Sutrer for mye?

men kan man ikke prøve å gjøre noe med det, da, som ikke rammer så hardt de som allerede har det vanskelig

Kan være interessant lesning for noen: http://www.legeforeningen.no/id/159266.0

Billa skrev:

Ja, da har vi jo i det minste fått fastslått at en annen sykelønnsordning enn den norske hadde fått flere i jobb 😉

Spørsmålet da blir jo om ikke flere har hatt et poeng med at hver og en av oss nok kunne gått noen runder ekstra før vi kjenner godt etter om vi ikke er pittelitt for syke til å gå på jobb i dag. Jeg inkluderer på ingen måte alvorlig syke inn i denne problemstillingen, de behøver høyst sannsynlig nok ikke kjenne veldig etter...

Tja. Noen av oss prøver å lære oss til å faktisk kjenne etter. Når kroppen har vrælt i lengre tid, bare for å bli ignorert av en "flink pike".

Som student i praksis har man litt av den nådeløsheten en del vil ha mer av i forhold til sykdom. Du hadde 2,5 fraværsdager. Basta. Mer enn det og praksisen ble ikke godkjent, og måtte tas om igjen i sin helhet. Jeg vet at jeg klarte mye allikevel. Jeg hadde et barn som ble utredet i en periode og skrapet sammen tid nok til alle testene og andre oppmøter. Det gikk. I en annen praksisperiode var jeg hardt rammet med klasehodepine i 6 av de 8 ukene. Anfallene var "heldigvis" på kveld/natt. Det gikk også, selv om det var umenneskelig tøft. Kanskje fungerte disse tingene også siden jeg "bare" var student og gikk oppå den vanlige bemanningen. Selv om jeg slett ikke kan huske å ha fått noe slækk. Snarere tvert imot. Studenter blir satt til mye rart noen ganger.

Jeg vet noe om å presse seg, med andre ord. Det er min ryggmargsrefleks. Det er der min selvfølelse ligger. Og det er nettopp det som er problemet. Det er nettopp det som fikk meg hit jeg er i dag. Og jeg kjemper stadig mot fristelsen det er å bare gjøre mer av det samme. Fordi jeg vil levere tilbake et bedre fungerende "produkt" når jeg en dag igjen kommer tilbake til arbeidslivet. For tiden er jeg på "verksted" og det gjelder å ikke komme igjen og igjen med samme feil. Jeg synes jeg skylder resten av samfunnet det. For tro ikke at jeg ikke er takknemlig for den sykelønnen jeg får.

Det at det er slik for meg trenger selvsagt ikke bety at det er fasiten i forhold til alle. Jeg ser den. Men jeg tror heller ikke at jeg er så fryktelig unik. Smilefjes sin modell hadde funket veldig bra for meg. Og jeg tror det ville ha funket minst like bra i forhold til noen som bruker sykmelding som "gratis ferie". (Ja, for jeg vet da at det også finnes.) Det er vinn-vinn, det. Og kanskje man da kunne ha justert bedre i begge ender? Både de som presser seg altfor mye og de som ikke presser seg i det hele tatt?

Teflona skrev:

Totalt tett i pappen prøver en tankerekke (jaggu vanskelig):
Norge ligger relativt høyt på sykefravær. Der er vi enige. Hva er det med samfunnet vårt som fører til det, bortsett fra en god sykelønnsordning?
Vi har en stor andel av befolkningen i jobb sammenlignet med mange andre land (de fleste) og da vil nødvendigvis en del av disse ha helseproblemer, selv om de er i jobb. Vi har et mer inkluderende arbeidsliv (iallfall på papiret). Dessuten føder norske kvinner flere barn enn yrkesaktive kvinner i mange andre land, noe som også fører til økt fravær når de går gravide. Vi har også flere eldre i arbeid enn i de fleste andre land vi sammenligner oss med. Mange i jobb fører til mange med rett til sykelønn. Men mange i jobb gir jo også økte inntekter!
I 2003 var forresten sykelønnsutbetalingens andel av BNP 2, 3 prosent, i 2008 var det 1, 7 prosent.
Lav andel arbeidsløse gir høyere sykefravær (og motsatt), men vi ønsker vel ikke høyere arbeidsledighet for å få ned sykefraværet.

Ok, tallene i setningen som er uthevet baserer seg på BNP, som vi vet avhenger av oljeinntekter og andre faktorer som på ingen måte egentlig direkte kan påvirkes av oss. Når oljeprisen går opp, går sykefraværet ned i denne likningen 😉

I Norge så er det en stadig større andel av de som ikke er 100 % arbeidsføre som går over på (midlertidig) ufør. En markant utvikling de siste årene har ikke gjort noe med sykefraværet overhodet, og det er jo underlig all den tid argumetasjonen er at høy deltagelse av disse gruppene i arbeidslivet gir høyt sykefravær.
Det er vel heller ikke blandt de eldre at sykefraværet er høyest? Min erfaring (dog bare min observasjon) er at de som er syke, langtid eller kortid, er de vi forventer skal være i jobb uansett. Mener å ha lest at det er gruppen rundt 30 år hvor fraværet øker mest. Og som før nevnt, unge menn i byggebransjen.

Jeg lurer også på om svangerskapspenger er med i all denne statistikken over sykelønn. For er man ikke i stand til å jobbe på grunn av graviditet, så er det jo svangerskapspenger man skal ha, ikke sykepenger som sådann

Billa skrev:

Ok, tallene i setningen som er uthevet baserer seg på BNP, som vi vet avhenger av oljeinntekter og andre faktorer som på ingen måte egentlig direkte kan påvirkes av oss. Når oljeprisen går opp, går sykefraværet ned i denne likningen 😉

I Norge så er det en stadig større andel av de som ikke er 100 % arbeidsføre som går over på (midlertidig) ufør. En markant utvikling de siste årene har ikke gjort noe med sykefraværet overhodet, og det er jo underlig all den tid argumetasjonen er at høy deltagelse av disse gruppene i arbeidslivet gir høyt sykefravær.
Det er vel heller ikke blandt de eldre at sykefraværet er høyest? Min erfaring (dog bare min observasjon) er at de som er syke, langtid eller kortid, er de vi forventer skal være i jobb uansett. Mener å ha lest at det er gruppen rundt 30 år hvor fraværet øker mest. Og som før nevnt, unge menn i byggebransjen.

Jeg lurer også på om svangerskapspenger er med i all denne statistikken over sykelønn. For er man ikke i stand til å jobbe på grunn av graviditet, så er det jo svangerskapspenger man skal ha, ikke sykepenger som sådann

Nei, sykefaværet går jo ikke ned når oljeprisen går opp , dette viser jo bare andelen som går til sykelønn av BNP, og i rene penger vil det sikkert ha økt, men ikke i prosent. Jo flere som jobber, jo høyere BNP er jo også en måte å se det på, selv om "alt annet" selvsagt spiller inn. Poenget er at vi ikke bruker uforholdsmessig stor andel av BNP på sykelønn, slik enkelte mener; det er jo nesten så vi snart blir bankrott pga sykelønnsutbetalinger.
Svangerskapspenger er vel ikke akkurat en utbredt ordning? Jeg har aldri hørt om noen som har fått det, sykemeldig er nok fortsatt det vanligste, om enn ikke alltid det riktige.
Korttidssykefraværet er vel rundt 1% og er stabilt, det er på langtidssykefraværet man bør sette inn virkemidler, eventuelt forebygge.

Teflona skrev:

Nei, sykefaværet går jo ikke ned når oljeprisen går opp , dette viser jo bare andelen som går til sykelønn av BNP, og i rene penger vil det sikkert ha økt, men ikke i prosent. Jo flere som jobber, jo høyere BNP er jo også en måte å se det på, selv om "alt annet" selvsagt spiller inn. Poenget er at vi ikke bruker uforholdsmessig stor andel av BNP på sykelønn, slik enkelte mener; det er jo nesten så vi snart blir bankrott pga sykelønnsutbetalinger.
Svangerskapspenger er vel ikke akkurat en utbredt ordning? Jeg har aldri hørt om noen som har fått det, sykemeldig er nok fortsatt det vanligste, om enn ikke alltid det riktige.
Korttidssykefraværet er vel rundt 1% og er stabilt, det er på langtidssykefraværet man bør sette inn virkemidler, eventuelt forebygge.

Når oljen ikke lenger flommer, matte-, lese- og skriveferdighetene er like dårlige blandt de unge som i dag, studenter fortsetter å velge vekk naturvitenskaplige fag (teknologiutviklingen stagnerer) og eldrebølgen setter inn. _Da_ er vi på god veg til å ha et stort problem med for høye offentlige utgifter.

Det er mulig de eldre ikke er så mye syke. Men om de ikke ble tatt hensyn til når de var førti og faktisk syke så var de kanskje ikke i arbeidslivet mer når de ble niogfemti?

Billa skrev:

Når oljen ikke lenger flommer, matte-, lese- og skriveferdighetene er like dårlige blandt de unge som i dag, studenter fortsetter å velge vekk naturvitenskaplige fag (teknologiutviklingen stagnerer) og eldrebølgen setter inn. _Da_ er vi på god veg til å ha et stort problem med for høye offentlige utgifter.

Det er sant. Men jeg er ganske sikker på at vi ikke finner løsningen ved å gå løs på sykelønnsordningene. Å gjøre det mer gunstig å studere, - feks en liten lønn under utdannelse, med belønninger for fullføring på normert tid ol slik lånekassen har (gjerne for høye resultater også, men da er jeg kanskje nede på ungdomsskolenivå ), å gjøre det gunstigere å få barn slik at vi kan produserer flere innbyggere/arbeidstakere pr eldre, er to tiltak jeg mener ville være gunstig. Noe annet vil jo også være å vurdere mer innleid arbeidskraft. Men det aller viktigste synes jeg, er å gjøre noe med bedriftspolitikken. La det lønne seg å være innovativ, sørge for at vi har arbeidsplasser som skaper verdier, slik at vi klarer oss dersom/når oljen tar slutt.

smilefjes skrev:

Det er mulig de eldre ikke er så mye syke. Men om de ikke ble tatt hensyn til når de var førti og faktisk syke så var de kanskje ikke i arbeidslivet mer når de ble niogfemti?

Det er sant, men da er de jo strengt tatt heller ikke med på å dra sykefraværsstatistikken opp nå for tiden

Billa skrev:

Det er sant, men da er de jo strengt tatt heller ikke med på å dra sykefraværsstatistikken opp nå for tiden

Nei. Men de som gjør det kan stå i jobben sin til de blir femtini.

smilefjes skrev:

Nei. Men de som gjør det kan stå i jobben sin til de blir femtini.

Tenker ikke på en femtinåring som "eldre" jeg, da (et sikkert tegn på at jeg selv begynner å dra på årene... 🙄). Det finnes jo dessuten god statistikk på hvilke aldersgrupper som har stort/lite fravær, uten at jeg har den i hodet akkurat nå 🙂

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.6934666
Her står det forresten noe om verdiskapningen i Norge de siste årene, at den har økt selv når oljeinntektene ikke telles med.

En ting jeg har tenkt på: Som arbeidsgiver så tjener vi på langtidsfravær. Det verste for oss er faktisk at folk kommer tilbake og prøver seg og så kanskje blir delvis sykemeldt en periode igjen. Altså har vi ikke noe insentiv for å la folk prøve seg litt, og ha i hvert fall litt kontakt med arbeidslivet. Siden hver ny "selvstendig" sykemeldingsperiode utløser en ny toukersperiode der vi betaler lønn men får null inntjening.

Skulle insentivmodellen oppmuntret litt mer til at arbeidstaker prøver seg tilbake?

Og mens jeg er inne på arbeidsgivers andel: Det er tre ansvarlige for arbeidstakers sykdom: Ren uflaks, arbeidstaker selv og arbeidsgiver. Er det ikke egentlig rimelig at også arbeidstaker skal ta delansvar for egen helse - også økonomisk?

Teflona skrev:

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.6934666
Her står det forresten noe om verdiskapningen i Norge de siste årene, at den har økt selv når oljeinntektene ikke telles med.

Anbefaler å åpne linken, der var det nyttig info og viktige synspunkter fra en som _ikke_ mener sykefraværet er et problem. Hele poenget med en slik debatt er jo at vi er åpne for ALLE innspill og synspunkter, også de vi ikke nødvendigvis deler

Polyanna skrev:

En ting jeg har tenkt på: Som arbeidsgiver så tjener vi på langtidsfravær. Det verste for oss er faktisk at folk kommer tilbake og prøver seg og så kanskje blir delvis sykemeldt en periode igjen. Altså har vi ikke noe insentiv for å la folk prøve seg litt, og ha i hvert fall litt kontakt med arbeidslivet. Siden hver ny "selvstendig" sykemeldingsperiode utløser en ny toukersperiode der vi betaler lønn men får null inntjening.

Skulle insentivmodellen oppmuntret litt mer til at arbeidstaker prøver seg tilbake?

Og mens jeg er inne på arbeidsgivers andel: Det er tre ansvarlige for arbeidstakers sykdom: Ren uflaks, arbeidstaker selv og arbeidsgiver. Er det ikke egentlig rimelig at også arbeidstaker skal ta delansvar for egen helse - også økonomisk?

Heller gulrot enn pisk, mener du? Helt enig!

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2004/03/23/sykefrav-ret-i-norge-har-ik/index.xml

Forsker i arbeidsmedisin uttaler seg. Noen år gammel, men like fullt interessant.

Teflona skrev:

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2004/03/23/sykefrav-ret-i-norge-har-ik/index.xml

Forsker i arbeidsmedisin uttaler seg. Noen år gammel, men like fullt interessant.

Ja.

- Det fremstilles som om sykepenger er bortkastede penger. Dette er en uheldig fremstilling. Sykepengene bidrar til at den syke får beholde en vanlig økonomi og blir en vanlig bidragsyter og skattebetaler. På den måten forebygger vi fattigdomsproblematikk. Det er en politisk villet overføring. Dette er ikke penger som kastes i et stort hull og blir borte, slik man av og til får inntrykk av når man hører en del politikere. De bidrar til å holde samfunnets økonomiske hjul igang. Hvis vi gir inntrykk av at sykepengene er bortkastede, hva skal vi da si til kroniske syke som hele tiden forsøker å holde seg i jobb, men alltid er litt syke, spør Wergeland og legger til: - Sosialministerens sykefraværs-kampanje er rett og slett en mobbekampanje. Den som alltid ødelegger statistikken i en bedrift er den som har en kronisk sykdom. En god sykelønnsordning kan sees på som en belastning eller som en rettighet.

Billa skrev:

Jeg lurer også på om svangerskapspenger er med i all denne statistikken over sykelønn. For er man ikke i stand til å jobbe på grunn av graviditet, så er det jo svangerskapspenger man skal ha, ikke sykepenger som sådann

Dette er ikke riktig, jeg har sakset dette fra nav.no:


Svangerskapspenger gis til friske gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeidet under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret.
Du kan ha rett til svangerskapspenger hvis arbeidet, eller forhold på arbeidsplassen, medfører risiko for skade på fosteret. Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid.
Dette gjelder for eksempel

• arbeid med kjemiske stoffer
• fysisk slitsomt arbeid
• arbeid med stressbelastning
• psykososial forhold
  

Dette regelverket tolkes veldig strengt, f.eks så regnes tvillingsvangerskap som et svangerskap med økt risiko. Gjeldende policy er at det skal vurderes tidlig om den gravide kan arbeide (tidligere veileder anbefalt fra 20-22 uke, nå er det lagt mer vekt på vurdering igjen). I så måte mener jeg det ville være mest naturlig at tvillinggravide fikk svangerskapspenger, men det skjer ytterst sjeldent.
Det er dumt, både fordi man kan miste sykepengerettigheter (viss man blir syk etter fødsel/ferdig permisjon så regnes de siste tre årene sammen for samlet sykefravær), og fordi det gir et noe feilaktig bilde av sykefraværet totalt.

Så vidt jeg har fått med meg står nemlig svangerskapsrelaterte sykemeldinger for en ganske stor del av økningen, og det kan selvsagt skyldes flere ting. En av dem er ganske sikkert at svangerskapsomsorgen også fra helsepersonells side er blitt mer "omsorgsfull", et godt eksempel på dette er i forhold til flerfødsel.