Madam Mim skrev:
Jeg merker jeg blir litt lei meg når så mange, særlig når det gjelder skole, ikke tenker på andre enn sine egne barn. Jeg ønsker virkelig et individuelt tilpasset opplegg for alle elever. De sterke og de svake. Men jeg merker meg en egoisme og en manglende solidaritet også, en "mitt stakkars intelligente ressurssterke barn som kommer til å klare seg uansett må for all del ikke kjede seg et sekund, i tilfelle læreren bruker ørlite mer tid på en svakere elev, så denne kanskje greier seg..."
Jeg kjedet meg MYE på skolen og burde nok helt klart blitt mer stimulert på en del ting, men pokker heller, hvis noen av "min tid" gjorde at R og I faktisk overlevde og det ble en slags folk av dem, så er det greit. En del unger har ikke foreldre som oss, de blir bare sett på skolen. Det er deres eneste sjanse.
Siden denne også var adressert til meg, og jeg er mindre diplomatisk innstilt enn Lisa, har jeg testfløyet appellen din til samvittighet og ansvar for felleskapet. Den var ikke flyvedyktig og krasjet og brant. Det var så vidt jeg kom meg ut i live.
Det
eneste som står om å
lære noe i all svadaen du postet om skolen fra Oslo SV, var noe om at det er et
"hovedmål at skolen sikrer alle de grunnleggende ferdigheter som kreves" – jeg kan ikke lese det som annet enn et mål om å holde all
læring på et absolutt minimum. Å understimulere elever intellektuelt er ikke en god måte å skape sosial utjevning på. Jeg vet dere nekter for at det er det dere vil, men jeg ser dessverre ingenting som tyder på noe annet.
Jeg skjønner at du ikke vil be om unnskyldning for utdanningspolitikken til SV (selv om jeg syns det ville være på sin plass), men jeg ville virkelig ikke ha
fokusert på den om jeg var deg.
På den positive siden var dette innlegget iallefall offensivt; du angriper oss som vil ha en ordentlig skole for å ville drite i de svake elevene.
Ben "leser Harrison Bergeron av Kurt Vonnegut igjen" Murphy