Har ikke hørt så mye dumt mens jeg har vært gravid, men følgende dialog utspant seg mellom meg og nabodamen et par dager etter at jeg hadde en MA.
Nabodame: Hei du. Ja, jeg hørte du mistet. Så trist. Hadde du utskrapning?
Jeg (litt paff): Eh, nei, heldigvis ikke. Jeg mistet mens jeg lå på sykehuset og ventet på utskraping, så jeg slapp, takk og lov.
Nabodame: Hva? Men du skulle jo ha bedt om utskraping, for da blir du så mye lettere gravid igjen!
Jeg (enda mer paff): Eh, nei takk. Utskraping er jo ikke noe man ØNSKER da. Det er jo et inngrep ...
Nabodame: Nei, ring til sykehuset og be om utskraping. Det burde de da kunne ha gitt deg med en gang!
